Parradais hotel, trettiandre episode

Petter tok med seg kofferten tilbake til hotellet og alle hadde savnet ham kjempemasse. (Bilde:http://www.flickr.com/photos/wernerolsen/)

Da jeg travet frem og tilbake mellom Bunnpris sine tettstående hyller måtte jeg flytte meg fordi en jente skulle forbi. Hun bøyde ned hodet og jeg så det var en jente jeg kjenner godt. Så jeg dyttet henne i skulderen så et par sjokolader gikk bakken og sa halla. Da hun så opp var det noe som ikke stemte.
-Nei, Hanne, har du fått deg en sånn jævla raddispiercing i nesa, spurte jeg, som seg hør og bør.
-Jeg har hatt den der fra da jeg var 16 for å minnes moren min og jeg heter ikke Hanne, din kødd, repliserte hun kjapt. Skaden var skjedd og jeg så det lyste i øynene hennes.
-Minnes du noen med en piercing? Hun rakk ikke svare, eller valgte å la være, da hun allerede var på god vei med sine lillalakkerte negler mot strupehodet mitt. Jeg barberte meg i morges og følte meg litt sår akkurat i halsområdet, så i ren refleks tok jeg tak i jakken hennes, dæljet henne inn i potegullhyllen, mokket til henne og kastet henne i frysedisken før jeg gikk til kassen. De sekundene det tar før man får godkjent på kort-terminalen har aldri virket lenger. Fra nå av handler jeg på ICA.

Parradais hotel, trettiførste episode

Chille Vic er den chilleste av deltagerne på hotellet (Bilde: flickr.com/intherough/)


Som trofaste lesere vil ha merket seg, har jeg en frisyre som ligner ganske mye på Niklas sin, i hvert fall når det kommer til lengde, som er den eneste målestokken jeg forholder meg til. Heldigvis tok det alt for lang tid å dyrke denne frisyren til at noen kan mistenke meg for å ha latt meg inspirere av ham, men uheldigvis gjør de det sikkert likevel. Fittetryner. Uansett er jeg glad for at han er ute, men det ville jeg strengt tatt vært uansett hvem det var som måtte dra hjem. Eller, de drar ikke hjem da. Bare til et annet, enda billigere hotel, hvor de ikke får lov til å snakke med noen, og må spise halm og bringebærdrops fulle av e-stoffer. En passende straff, spør du meg.

Nok dagdrømming og moteblogging, Parradais Hotel, episode trettien er i gang.
Les resten av Parradais hotel, trettiførste episode

Parradais hotel, tredevte episode

Niklas tok utkledningen litt langt i kveld og ble stemt ut. (Bilde: http://www.flickr.com/photos/benzies/)

Som den karrierebevisste unge mannen jeg mot all sannsynlighet er, har det selvfølgelig slått meg at denne bloggingen kan virke negativt for mitt eget vedkommende. Det har jo allerede skjedd for én svært pr-kåt, kvinnelig parradais-fan som skulle jobbe med kommunikasjon i Lillestrøm og jeg er redd det er en trend for arbeidsgivere å ansette og sparke folk på grunnlag av realityfanatikk og uttalelser om dette på nettsfæren. Heldigvis gikk det et lys opp for meg i dag; ambisjoner fører til lange arbeidsdager og om en bruker hele livet sitt på jobb, har det jo ingenting å si hva en tjener. Så til helvete med alle hemninger, la oss se på TV.

Nok tøffing av seg, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 30. Les resten av Parradais hotel, tredevte episode

Parradais hotel, tjueniende episode

Carl får en ny look i kveld (bilde:http://www.flickr.com/photos/skinnytie/)

For en helg! Neida.

Nok fyllepreik, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 29. Les resten av Parradais hotel, tjueniende episode

Parradais hotel, tjueåttende episode

Vick glemmer helt å være forferdelig slem i kveldens episode. Neida. (Bilde: http://www.flickr.com/photos/jonyong/)

Jeg løper andpusten og gråtkvalt inn gjennom døren og første kvarter har gått. Ingen vits i å klage, jeg har slått meg selv i hodet nok på trikken på vei hjem. I tillegg til å nappe egne nesehår, bite meg selv i tungen, brekke lilletåneglen bakover på venstre fot, (jeg orket ikke ta høyre etter den uutholdelige smerten) og knipset meg selv på pungen gjentatte ganger. Faen ta meg selv og det patetiske livet mitt. For et forferdelig press jeg har på meg, takket være dere trofaste, vakre mennesker. Nuss.

Nok smisking, vi er i gang! Paradise Hotel, siste trekvart av episode 28. Les resten av Parradais hotel, tjueåttende episode

Parradais hotel, tjuesyvende episode

I dag kom alles favoritt Bart tilbake. (Bilde: http://www.flickr.com/photos/chich20x6/)

Luksusfellen er litt av et program, dere. Folk bruker penger som dem skulle vokst på trær. Godt at disse husøkonomene får skikk på dem. I dag var det en fyr som liknet ekstremt på Waldemar Hoff, som skakkjørte økonomien sin med kioskvarer og wienerpølser. Jeg ser på mest fordi jeg liker å se folk få orden på likviditeten, ikke av skadefryd. Neida. I dag lærte jeg dessuten at tusenlappene på tavlen har små magnetstriper på seg som gjør at de henger fast. Jeg startet kanskje denne introen smått ironisk, men jeg tror egentlig jeg liker Luksusfellen ganske godt på ordentlig.

Nok fjernsynspreik, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 27. Les resten av Parradais hotel, tjuesyvende episode

Parradais hotel, tjuesjette episode

Vicks er ikke den eneste som stjeler stilen til SM. (bilde: http://www.flickr.com/photos/ventriloblog/)

Etter en miserabel torsdag der FitteTim stjal alle fænsa mine, trodde jeg at jeg skulle være på toppen av mitt spill innen mandag. Men da kommentarene fortsatte å renne inn på lørdag, så jeg meg nødt til å ta nok en dag med iskremgafling, fluffete puter på fanget, dagbokskriving, Twilight på repeat, en venninnetur på byen, hårfletting, fotbad, tåneglelakking og et bittelite impulskjøp av en dritsøt (og da mener jeg dritsøt) kjole. Skjelvingen er fortsatt hyppig tilbakevendende, et og annet hysterisk gråteanfall får maskaraen til å renne, men jeg er ved godt mot. For kanskje har jeg ikke Tims killer body, hans kvikke replikker, øst-europeiske utseende, skarpe penn, vittige observasjoner og drepende sarkasme, men jeg satser ihvertfall på å skrive ofte, langt, repetere meg selv ut i evigheten, overøse dere lesere med mitt privatliv her i introduksjonen av hvert referat og holde ut til den bitre slutten av denne gudsforlatte serien. Og der begynte jeg å grine igjen.

Nok klynking, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 26. Les resten av Parradais hotel, tjuesjette episode

Statsminister oppnår konkret resultat etter kun fem år i posisjon; sjokkert befolkning spør seg hva det neste blir

Slik kommer den nye grenseovergangen mellom Norge og Russland til å se ut (Bilde: flickr.com/frankhg)


I dag annonserte Jens «Jeg vil være statminister fordi jeg er blitt så vant til det» Stoltenberg, og Russlands president Dimitri «Jeg ser i hvert fall litt mindre skummel ut enn Putin» Medvedev at de skal slutte å krangle om hvor grensen mellom Norge og Russland egentlig går: Midt uti havet, eller litt til venstre for midt uti havet. Dette innebærer et klart brudd på Arbeiderpartiets stortingsprogram, som går utpå å «se hva som skjer, og så sørge for at det ikke skjer likevel». Nyheten har derfor skapt uro og forvirring blant partiets urolige og forvirrede velgere.

«Jeg stemte ikke på Jens for at han skulle gjøre ting som får konsekvenser for den geopolitiske stabiliteten og bringer Norge og Europa nærmere et stabilt forhold til vår sinnsykt skumle nabo i øst», uttaler utenriksminister og APvelger Jonas Gahr Støre, som foretrekker å være anonym når han blir intervjuet under fullt navn og bilde. «Jens’ styrke har alltid vært uforpliktende festtaler og vakre, blå øyne. Om det skulle vise seg at han har tenkt til å bruke makten sin til å utrette saker og ting, risikerer vi at Norge blir en foregangsnasjon for internasjonalt samarbeid og fredsvilje, og det er det ingen som er tjent med» understreker Støre.

Stoltenberg selv avviser at avtalen innebærer noe som minner om fremskritt. «Å si noe sånt er bare slemt, og vitner om en manglende respekt for Arbeiderpartiets nyere historie som statsbærende garantist for total internasjonal handlingslammelse. Avtalen er inngått utelukkende for å sikre at Norge også i fremtiden skal kunne være en hovedaktør i den pågående utryddingen av planetens fiskebestand, og at vi fortsatt skal kunne tjene oss søkkrike på livsfarlige men dødspopulære energikilder som olje, gass og skipbrudne russerhorer», avslutter Stoltenberg, før han trekker seg tilbake til Nordmarka for å meditere i noen måneder.

Vittighetens Dyd kommer tilbake med mer om denne saken dersom det skulle vise seg at det hele bare var et sleipt triks fra russernes side, og fjerde verdenskrig bryter ut. Følg med!