Av Kalle Kanin
 Familien hadde også en hund, som jobbet på George Lucas-world på Skedsmo Da jeg var liten, hadde jeg en venn. Han hadde ikke noe navn, tror jeg, men desto flere foreldre. Syv stykker var de, halvparten mødre og fedre. Jeg var på besøk hos dem noen ganger, og tro meg, det gikk hardt for seg rundt middagsbordet på den kanten. Pappa nummer én var uføretrygdet middelhavsseiler, og bar preg av det. Han så ut som en yngre utgave av liket til Erik Bye, men bannet mye mer. Og han røyket opium absolutt hele tiden, jeg vet ikke hvor han fikk det fra. Favorittkona hans var bare 17, så hun spilte forhåpentlig ingen rolle i unnfangelsesorgien som hadde resultert i min venn. Men hun likte best den tvekjønnede mamma/pappa-personen som stort sett lå til sengs og tilfredsstilte seg selv, og det skapte en litt underlig dynamikk i familien. Det var som regel aksjemegler-pappa og den litt tilårskomne pornostjerne-mammaen som gikk i foreldremøter, mens den homofile pappaen, som konstant la an på de to andre fedrene, tok seg av oppvasken, helst mens måltidet fortsatt pågikk. Den siste mammaen så jeg ikke stort til, hun gikk helst i sort, bar rundt på et tent stearinlys uten stake, og luktet gressløk.
Det er særlig en episode jeg husker fra den glade tiden jeg og kompis lekte i hagen deres. Klokken var omtrent fire på en tirsdag, vi hadde vært hjemme fra skolen noen timer, og skulle akkurat til å spørre Pornostjerne om hun kunne lage noen brødskiver med gravlaks og honning til oss, da Sjømann kom inn døra. Han så sliten ut. “Vi har et kjempeproblem!” utbrøt han, og mindre enn tredve sekunder senere var hele gjengen samlet i stua. Jeg hadde aldri sett alle sammen på én gang før, og stemningen var trykket. Sjømannen stilte seg opp foran nisteterssofaen vi satt sammenslynget i, kremtet andektig, og fyrte opp pipa.
Les resten av Min venn har flere pappaer enn din venn, så det så
Av Kalle Kanin
 Folk som står i kø venter ofte på noe. Det er ikke pent å snike Jeg stod i kø utenfor et nokså hipt utested i går, de to jentene som stod bak meg snakket dialekt. (Det gjør forsåvidt jeg også, men min er fra et uidentifiserbart sted på Østlandet.) Den ene av dem prikket meg på skulderen. “Er dette et nokså hipt sted?”, spurte hun, og jeg bekreftet at det var akkurat der vi befant oss. “Er du kanskje på besøk i Oslo?”, spurte jeg henne, men da ristet hun kraftig på hodet. “Nei, jeg har bodd her i nesten ti år, men har ikke vært ute på byen de siste syv av dem.” “Så du har nettopp blitt forlatt av kjæresten din, skjønner jeg?”
Venninnen hennes var raskt på pletten. “Det snakker vi IKKE om”, sa hun, og smilte strengt, slik bare strenge kvinner kan. “Du er dessuten alt for ung til å prate med oss”, fortsatte hun, underlig nok fremdeles smilende. “Vi er nemlig godt over tredve, og hvor gammel er du, liksom?” “Jeg er godt over tyve”, prøvde jeg meg, men det skulle vise seg å være et øre hun var svært uvillig til å høre på.
Jeg så den nysingle igjen en times tid senere. Hun var veldig full, og jeg tror kanskje hun ville latt som hun kysset tilbake om jeg hadde gått bort og lagt leppene mine på munnen hennes. Men man bør strengt tatt spørre om lov før man gjør slikt, og vi hadde jo begge fått klar beskjed om at noen konversasjon kom ikke på tale. Samfunnet ser ikke nådig på sosialisering mellom aldersgrupper.
Av Kalle Kanin
 Det er svært lenge siden vi så Barack Obama i denne posituren. Skandale, spør du meg 28. februar kom Sasha (7) hjem fra skolen, gråtkvalt og fortvilet. En litt eldre gutt fra en republikansk familie hadde kalt henne kommunist fordi hun delte den varme lunsjen sin med en overvektig venninne som fant de utdelte porsjonene å være for spinkle. Obama satt opptatt i et møte med representanter fra oljelobbyen, og kunne ikke trøste datteren.
Les resten av Hva Obama ikke har gjort
Av Kalle Kanin
 Alle vet at blyanter kan brukes til å skrive med. Men hvor hippe er de egentlig? Jeg vurderer å begynne å gå rundt med en blyant i hånden til enhver tid. Ikke fordi jeg skriver så mye for hånd, vi har jo disse laptopene nå, og ting jeg skriver på dem blir mye lettere å lese i ettertid. Når jeg noterer foretrekker jeg penn. Sånn sett er det nok mest forfengelighet som gjør at jeg foretrekker treverk fremfor plast i klypa.
Jeg ser for meg at jeg kommer til å tvinne blyanten mellom fingrene når jeg går, slik drillpiker gjør med mye lengre og tyngre pinner, men når jeg sitter akter jeg å la den hvile innerst på tommlen og langfingeren, med pekefingeren oppå. Dette er en veldig behagelig stilling, som nesten ikke reduserer fingrenes bevegelighet, og lett lar seg kombinere med drikking av øl fra glass, ivrig gestikulering, og leken klapping på jentehender. Om det skulle gå så langt at eieren av hånden jeg berører vil bruke sin til å ta et fast grep om min, gjerne mens vi spaserer, kan jeg putte blyanten i lomma.
Fordelen ved å ha blyant, er at man kan holde seg fast i den hvis hånden av en eller annen grunn skulle begynne å skjelve. Men jeg er litt redd for at det vil bli oppfattet som truende dersom jeg forsøker å varsomt stryke en søt jente over kinnet med en spiss og hard gjenstand mellom fingrene. Kanskje vil denne risikoen oppveies av muligheten for å understreke poenger ved å tappe motparten lett på nesa med viskelæret som sitter på enden av blyanten, jeg vet ikke riktig.
Derfor vil jeg gjerne vite hva du synes. Er blyant et knallhardt fashion-statement, eller bare en fjollete og pretensiøs gimmic? Kommer kidsa til å synes jeg er kul eller nerd? Ville du løpt om en fremmed gutt prøvde å la sine fem fingre samt et utdatert skriveredskap kjærtegne øret ditt på et utested? Jeg trenger svar. Helst fort, før byens single jenter glir over fra våryrhet til sommerdaffhet, og det blir umulig å prøve å forføre dere på kveldstid.
Av Kalle Kanin
 Ikke gjør som denne mannen. Men du kan gjerne skaffe deg noen lignende briller.
Det er skummelt å gå ut døra om dagen. Noe som kalles svineinfulensa herjer, og som navnet antyder er til og med blivende koteletter utsatt for smitte. Vittighetens Dyd vil gjerne ha sunne og friske lesere, og tilbyr derfor noen råd om hvordan du kan unngå å bli syk.
- Influensa smitter via spytt, og det er derfor lurt å la være å kline med griser. Særlig sånne som bor i binger.
- Ikke dra til Mexico
Det var egentlig det vi hadde. Alle medisinstudentvennene våre er i Polen eller Ungarn, så vi er like livredde som alle andre. Kan du holde rundt oss litt? Værsåsnill?
Av Kalle Kanin
 Trikken går, og det gjør mennesker også. Her om dagen tok jeg trikken, jeg skulle fra den ene kanten av byen til den andre. Jeg satt ved vinduet, på den andre siden av midtgangen satt en jente som så litt asiatisk ut. Det kom på et par venner på en holdeplass, og en av dem satte seg ved siden av henne. Hun tilbød seg med en gang å bytte sete, så de to kunne sitte sammen. Så kom hun og satte seg ved siden av meg.
Umiddelbart kom den til meg, replikken som skulle innlede en hyggelig samtale med henne. “Du må være snill, du, som ga bort plassen din helt uoppfordret”. Dessverre tok det syv og et halvt minutt før jeg turte å fremføre den, etter at hun hadde spist en kjeks, bladd i en avis, og snakket en liten stund i telefonen. Hun så litt overrasket på meg, og sa “Jeg skal av her, jeg”. Og det skulle hun.
Denne gangen var det nok bare min egen skyld at jeg ikke fikk napp.
Av Kalle Kanin
 Klining. Det virker som nesten alle digger det Jeg stod i baren i en ganske brun bule og ventet på at bartenderen skulle se meg her om dagen. Ved siden av meg stod en nokså søt jente og fiklet med en femtilapp. Da mannen bak disken spurte hvem av oss som var først, indikerte jeg straks, med en åpen og generøs håndbevegelse, at det spilte da virkelig ingen rolle hvilken rekkefølge vi hadde ankommet i, og at den ansatte for all del måtte se til hennes behov før han rettet sin oppmerksomhet mot meg. Hun smilte diskret til meg, og bestilte en Pepsi Max.
“Om jeg hadde visst at du ikke hadde tenkt til å drikke deg full og løssluppen vet jeg ikke om jeg hadde latt deg gå foran”, sa jeg. “Jeg er ganske full allerede, altså. Har du forresten en tyggis?” sa hun, og jeg fisket opp en pakke å by frem til henne. “Var det noe spesielt ved smaken i munnen din som gjorde at du fikk lyst på tyggis akkurat nå?” spurte jeg. “Nei, jeg skal bare bort og kline med han fyren der”, sa hun og pekte. “Er han veldig flink til å kysse, ettersom du legger så mye innsats i det?” fulgte jeg opp. “Det vet jeg ikke ennå, men han er jævelig bra i senga”, svarte hun. Så gikk jeg og satte meg ved bordet mitt igjen.
Av Jazzgeir
 Til og med antrekk som dette virker ikke dempende på lysta som flommer Vanskelig er det å si om dette kommer av statusforskjeller eller dagdrømming som skeier ut, men jeg har fantasert om hver eneste lærer jeg noengang har hatt. Det er vel ingen overraskelse at fjortiser med hormonene og konsentrasjonen i ubalanse fort faller inn i de strenge, rettferdige og akk, så deilige drømmene. Og jeg var selvfølgelig en bølle gjennom hele grunnskolen, kun avbrutt av en fredelig raddisrolle jeg tok på meg gjennom vgs. Nå er jeg tilbake i bøllehumøret og høyere utdanning er intet unntak; jeg kler av kvinnen bak kateteret med øynene, jeg river henne i håret og brummer vilt. Undersiden av pulten min har sett bedre elever, men Gud bedre! Uansett hvor sjuskete og gummistøvelpreget, hvor merkelig tannstilling, ræva pedagogiske evner eller strikkegenstrete dette kvinnemennesket enn er, går tankene mine til den innbilte horisontale mamboen mellom rampete elev og avkledd lærer.
Nei, uff, nå kom jeg på at mamma er lærer.
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer