Av Kalle Kanin
 Denne populære delen av Amsterdam får Kalle Kanin IKKE lov til å befatte seg med
Når du, hvem du nå er, leser dette, befinner jeg, Kalle Kanin, meg i Amsterdam, Nederlands «hovedstad». Men mens jeg skriver, er jeg fremdeles i Oslo, Norges hovedstad (uten anførselstegn). Er det ikke underlig hvordan denne teknologien kan fucke opp både tids- og stedsansen vår? Uansett, den eneste grunnen til å dra til Amsterdam er som kjent fri tilgang på horer og hasj, men jeg drar dit med kjæresten min, så vi kommer til å «prioritere» tulipaner og Rembrandt-museet. Flaks. I hvert fall for den mentale helsen min.
Dette innlegget er altså bare ment som en liten pause, et pusterom, så og si, fra den overdådige Parradais-dominansen som utvilsomt har brettet seg over vårt lille hjørne av internettet, til «glede» for alle dere som hater reality, men likevel føler dere sosialt eller familiært forpliktet til å holde et slags oppsyn med hva vi driver med her på bloggen. Takk til dere, sjuke mennesker som dere er.
Les resten av En avveksling/oppfordring til brukermedvirkning
Av Kalle Kanin
Er det ikke flott? Og det tok bare et år å lage det. Så du kan godt begynne å glede deg allerede nå til neste gang vi pusser opp den visuelle profilen vår, tidlig i 2011. Siden ingen liker forandringer, vil jeg gjøre oppmerksom på at vi tar imot utskjellinger i kommentarfelt og på epost, men prøv å holde kritikken over beltestedet, så ingen begynner å gråte.
Skeptiske lesere lurer kanskje på hvordan vi har klart å fotografere oss selv i et fly, når alle sammen er ombord i flyet. Har vi brukt selvutløser? Overlevde vi styrten? Eller er bildet rett og slett manipulert, eller photoshoppa, som det heter i bransjelingoen?
Les resten av Vi har fått nytt design!
Av Kalle Kanin
 Det er nyttårsaften. Vær forsiktig
Nyttårsaften pleide å være enkelt. Klokken tolv sharp skulle du juble, og omfavne den som stod ved siden av deg. Hvis det var en jente, og hun ikke var i slekt med deg, skulle du prøve å kline med henne. Fifty-fifty for at hun klina tilbake. Nå forventes det at du sender 14 SMSer, tvitrer, blogger og gauler på Facebook at alle må ha et riktig så godt og helt nytt år, nøyaktig klokken 00:00, samtidig som du gauler det også i virkeligheten, iført flosshatt, sigar og tørr champagne, dress sydd i Asia og krutt på jakkeslaget. Det blir for mye for meg. Jeg har bare en skulderfull armer. Dessuten pleier jeg ikke følge så godt med på klokka når jeg drikker.
Godt nyttår til alle lesere, og velkommen til nok en årgang av tøysebloggen Vittighetens Dyd, vår andre og nyeste. Den begynner nok ikke på ordentlig før til uka.
Av Kalle Kanin
 Så du har fått stipend fra Statens Kunsthøyskole, sier du? Sært
Vittighetens Dyd skal som kjent være folkets blogg, men vi tror vel egentlig ikke at det Norske folk er så jævla folkelig av seg, Mot i Brøstet eller ei. Derfor skriver vi innimellom ting som strengt tatt her helt uforståelig, og kaller det smalt (elitistisk), eksperimentelt (rotete) eller konseptaktig (pretensiøst). (Ok, dette gjelder for å være ærlig først og fremst meg sjæl.) I virkeligheten er det selvfølgelig bare sært. Og sært er bra. I hvertfall vanskelig å betegne som dårlig. Man vet liksom ikke helt. Det liker vi.
Uansett, her får du noe så tidlig nittitalls som en liste med linker, og under der igjen noen korte utdrag fra de sære innleggene de leder til. Trykk og vær glad.
Les resten av Sært
Av Kalle Kanin
 Bilder er fine ting. De er liksom så uttrykksfulle, circa tusen ganger så mye som ord
Vi i Vittighetens Dyd prøver så godt vi kan å by på oss sjæl, og bretter gjerne ut de mer eller mindre private livene våre til glede for internettets mange skuelystne surfere. Her får du en liste over noen av de mest spektakulære bildereportasjene vi har laget i løpet av året, og lenger ned viser vi frem noen høydepunkter. Det er ingen grunn til å takke oss, for det er ingenting vi er mer glade i enn å bli sett. Av deg. Hvem er du, egentlig?
Jazzgeir pynter opp rompa si
Organ Donation
Jimmini Krikket møter Dunderbeist
Vi var på Parradais Hotel finale-fest
… Og lekte Parradaispaparazzier på en helt vanlig lørdag
Vi leker i parken
Dette hadde vi på oss på en søndag
Jenter! I bunad! Fy faen!
Fruity Vegetables
Les resten av Vi har tatt bilder av oss selv, har du lyst til å se noen av dem igjen?
Av Kalle Kanin
 Det hender rett som det er at det dukker opp en lynsjemobb i redaksjonslokalene våre. Heldigvis er de bittesmå, og ligger veldig usentralt, så det er ikke så lett å finne dem
Vi i Gjeipegjengen fremstår kanskje som noen snille og drøyt fordragelige gladgutter her på Vittighetens Dyd, men innimellom får vi skikkelig blodkjeft av leserne likevel. Og hverandre. Omverdenen generelt, egentlig. Det er ikke annet å gjøre enn å ta det med manisk godt humør. Og presentere noen av høydepunktene i utskjelling her, i den middels store KontroversKavalkaden 2009. Velkommen.
Vi starter selvfølgelig med Massevis. Alt annet ville vært snodig. I høst har han pådratt seg folkets vrede ved å trekke seksualmoralen til Mira Craig i tvil, og å uttrykke skepsis til hvorvidt Jakten På Kjærligheten-folka kommer til å leve lykkelige alle sine dager til ende. På vårparten hadde han dette å si om Josef Fritzl:
Les resten av Kontroverskavalkade — en alliterasjon i syv stavelser
Av Kalle Kanin
 Ta det med ro, du er sikkert ikke den eneste som har spist for mye i jula
Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men man får liksom så mye dårligere tid når alle har fri fra jobben sin. Folk skal møtes, birras skal drikkes, og strømpefyll skal spys opp. Så det kommer ikke så mange nye innlegg her på Vittighetens Dyd før over nyttår. Uflaks, tenker kanskje du, og gjør deg klar til å helle kokende ribbefett over laptopen din, for hva faen skal du bruke den til nå, liksom? Men stopp, ikke gjør det likevel!
For som en ekstraservice til deg, har vi latt oss inspirere av det de gjør på TV, og dratt frem noen såkalte høydepunkter fra året som har gått når vi ikke klarer å finne på noe nytt. Så det er bare å glede seg, særlig hvis du ikke har fulgt slavisk med på bloggingen vår siden vi begynte. Hvis du har det trenger du sikkert litt variasjon uansett, så vi tar det ikke personlig om du finner på noe annet å gjøre. Du kan for eksempel bygge en enorm blunkegjeip av Legoen du sikkert har fått av blinde tante Olga, ta bilde av den, og sende det til oss på epost. Det hadde vi blitt skikkelig glade for, altså.
Les resten av Kavalkade er bare et fancy ord for repriser — de søteste innleggene våre i 2009
Av Kalle Kanin
 Noen ganger går ting skikkelig til helvete. Det er bare å beklage
Vi i Gjeipegjengen har veldig forskjellige måter å forholde oss til denne “bloggen” som du nå “leser”. Sjæl surfer jeg innom så ofte jeg overhodet kan, for å se om noen av de andre har gjort noe som tilsier at jeg bør forberede meg på politianmeldelser, eller om det har kommet noen nye kommentarer siden sist, hvilket det stort sett ikke har. Massevis bryr seg mindre om vennlige ord, men desto mer om tall, og har ved flere anledninger uttalt at hadde det ikke vært så deprimerende, ville han sluttet i “jobben” sin, og begynt å glane på statistikken vår på heltid. Jazzgeir påstår han har en ordentlig jobb og pen kjæreste, så det “er faen meg ille nok å måtte skrive ting, om jeg ikke skal lese alt rælet du lirer av deg, Kaninfaen.” Jimmini Krikket har ikke PC, og foretrekker å få alle innleggene lest høyt for seg en gang i uka. Så det var bare halvparten av oss som fikk døgnrytmene våre maltraktert av de siste dagers teknologiske konspirasjoner rettet mot oss og vårt virke her på Vittighetens Dyd.
Det hadde seg nemlig slik at jeg for noen uker siden fikk en såkalt epost fra webhotellet vi har grått oss til få å lagre databasene våre hos. Det skulle gjennomføres en oppgradering av et eller annet med en trebokstavsforkortelse (TBF, som man sier i næringslivet), og dette skulle ikke medføre noen problemer i det hele tatt. Oppmerksomme lesere har skjønt at dette var blank løgn.
Da jeg oppdaget at det ikke dukket opp en eneste usmakelig vits når jeg gikk inn på siden vår i går, tok jeg raskt kontakt med noen folk som kalte seg support. Uheldigvis hadde minst én av disse folka lest bloggen vår, og påstod hardnakket at den blanke siden var nettopp denne oppgraderingen de hadde varslet om. “Ingen kommer til å klage på dette, det er en klar forbedring av innholdet deres, og du kan vente deg en faktura i posten for ufrivillige konsulenttjenester”, sa han. Jeg måtte trygle og be, true og skrike, hulke og hikste i to hele dager før jeg kom over en usedvanlig hyggelig techdame som later som hun heter Camille. Det er ingen som heter Camille. Hun hadde uansett aldri hørt om oss eller bloggen vår, og lot seg derfor overtale til å fortelle meg hva jeg måtte gjøre for å få oss opp i knestående igjen. Takk til deg, selv om du ikke visste helt hva du gjorde.
Som selvutnevnt talsmann for en særdeles lite enstrettet forsamling ønsker jeg å beklage på vegne av Gjeipegjengen for abstinenser og eventuelle nervesammenbrudd du eller medlemmer av din familie har opplevd som følge av vårt fravær. Det er betryggende at ingen av Gjulekalenderfantastene blant dere har fortalt meg at dere har tatt livet av dere, men det ville dere vel heller ikke klart om dere hadde gjort det. Helst skulle jeg lovet at det ikke skal skje igjen, med uten noen som helst kompetanse på det tekniske området ville det bare vært tåkeprat. Så jeg satser istedet på forhåndstilgivelse for eventuelle fremtidige katastrofer. Blunkegjeip fra meg, Kalle Kanin
Av Kalle Kanin
 Personlig tror jeg årets Robinson hadde vært mye morsommere om de hadde byttet ut alle deltagerene med disse drita jentene, og lurt dem til å ha sex med hverandre foran kamera. Hmm, den var kanskje ikke så kontroversiell, den spådommen der
Denne helgen har jeg praktisert en særdeles horisontal, dog anstedig antrukket livsstil med en underdeilig jente fra en lett bebodd øy langs grensen mot møkkalandet Sverige. Etter drøyt førti timers kontinuerlig forspill, hvor jeg med stadig tyngre og blåere testikler strøk henne ømt over ryggen med begge hender, gav hun meg lov til å oralsexe henne i nøyaktig to og et halvt minutt, mot at jeg lovte å ikke bruke tunga. Score! Så det var med godt humør jeg i dag skulle jeg kalle inn til vårt ukentlige redaksjonsmøte. Det gikk litt middels. Jazzgeir sa at “det passer egentlig ganske bra i dag, men jeg gidder liksom ikke.” Massevis skulle i seksognittiårsdag til en dame han kjenner, og mente det fort kunne bli ganske sent. Og Jimmini Krikket har begynt å omfavne den norske kulturen for alvor: i går skulle han på sitt fjerde julebord for sesongen, og siden har ingen hørt fra ham, selv om jeg til og med troppet opp på døra hans og ringte på. Hva som skjer her på Vittighetens Dyd til uka er med andre ord svært usikkert, men jeg, Kalle Kanin, lover at i hvert fall jeg skal gjøre mitt absolutt verste for å holde skuta sånn noenlunde flytende, selv om den lekker stygt, og kunne trengt et par strøk neonrosa maling. Uansett, jeg har ikke bare dårlige nyheter å komme med, det er nemlig duket for den absolutt siste episoden av Robinsonekspedisjonen, og trofaste lesere vil vite at nettopp det er jeg jævelig glad for.
Så det får være nok seksuell frustrasjon og redaksjonell bitching, robinsonfinalen 2009 er i gang.
En eller annen dude på voiceover forklarer reglene, og Marte synes det blir spennende. Lina tror hun kommer til å vinne, eventuelt tape. Og så bryter flashbackhælvete løs. En helt sykt dårlig idé fra produsentene av tidenes kjedeligste reality-misere.
Les resten av Siste nytt: Gørrkjedelig øy synker i havet; ukontrollert feiring bryter løs over hele landet
Av Kalle Kanin
 Da jeg skjønte at det ikke var noen Robinsonepisode i dag, håpet jeg først det var fordi noen hadde sprengt hele øya i lufta. Men så mye flaks er det sjelden man har
I dag var det ikke noen ny episode fra den øde øya vi alle er blitt så jævelig lite glade i denne høsten, fordi TV3 tydeligvis har bestemt at Norge trenger å kopiere enda flere medietradisjoner fra det engelsktalende utlandet. Rødnesedagen er sikkert godt nytt for barna som blir reddet, og for norske sceneunderholdere som bare må på TV, men det betyr også at det kommer til å gå enda en uke før Robinsonhelvetet er over for denne gang, og vi endelig kan benke oss foran endeløse, direktesendte gudstjenester i anledning bursdagen til en fyr som kanskje ble født for noen tusen år siden. Derfor kan jeg ikke annet enn å banne. Stygt og lenge. Det egner seg ikke på trykk, så jeg ber leseren ty til fantasien.
Når det er sagt, har jeg likevel sett på ingressene til Robinson-referatene som en gyllen anledning til å spre litt sladder om helgelivene våre, slik at trofaste leser blir litt bedre kjent med de nesten helt ekte menneskene bak de voldsomt kledelige brillebartene. Dessverre skjedde det utrolig lite denne helgen, selv til oss å være. Massevis, Jazzgeir og jeg spilte Alias, men det var jenter tilstede, så det utviklet seg aldri til noen voldsorgie, slik det pleier. Ingen annen type orgie, heller. Men Jimmini Krikket hadde som vanlig snuskete sex med en haug ukjente mannfolk. Ingenting å skrive på internett om, med andre ord. Men nå har jeg gjort det likevel, og det finnes ingen vei tilbake. Faen, ass. Hvorfor gjorde jeg det, egentlig? Kanskje vi skulle prøve å prate litt om neste uke i stedet? Ja, la oss gjøre det.
Til uken kommer det til å komme opptil flere nye innlegg på Vittighetens Dyd. Jazzgeir har av en eller annen grunn vært på tur til Drøbak, og har lovet å skrive en anmeldelse av opplevelsen. Hvis han svikter, er det lov å begynne å mase på ham i tilfeldige kommentarfelt, helst på helt andre blogger enn denne. Jimmini Krikket skal fortelle om hvordan det er å leve med oppsiktsvekkende hårvekst på strategiske steder, og Massevis har gått rundt og mumlet noe om minoritetskonflikter i ukevis nå, så vi fant ut at det var best å la ham få det ut i all offentlighet.
Sjæl fikk jeg streng beskjed på redaksjonsmøtet om å “skrive noe ordentlig morsomt for én gangs skyld, jævla kaninfaen!”. Men jeg har liksom ikke noen peilig på hva folk flest digger å lese om. Afghanistan? Charles Darwin? Vulgærkapitalisme? Jazzgeir? Dette er selvfølgelig brede temaer jeg vil ha mye å si om. Men foretrekker ikke folk korte og konsise tekster, som kan leses på noen få minutter? Kanskje, men det driter jeg i. Jeg skriver til jeg ikke har noe mer å si, så slutter jeg. Sånn må det nesten være. Men jeg tar altså imot innspill om ting dere lesere gjerne vil vite mer om i kommentarfeltet nedenfor. Jeg lover til og med å gjøre litt research hvis responsen er overveldende, og ikke minst interessant nok. Så vær så snille å komme med forslag. Ikke vær flaue, det er nesten ingen ideer som er for rævva. Og tenk så pinlig det blir for meg om dette innlegget blir stående med null kommentarer. De andre kommer aldri til å slutte å mobbe meg. Så vondt vil dere meg vel ikke? Eller vil dere det? Jævla drittsekker!
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer