Av Kalle Kanin
 Disse forlatte syklene symboliserer fire tøysete gutter som forlot bloggen sin akkurat da den trengte dem mest (Bilde av: flickr.com/te55) August er både den beste og den verste måneden i året, fordi det er da sommeren endelig kommer, samtidig som den nesten er slutt. Bare de mest ufyselige av oss har noe ferie igjen, og det er jo som regel de det er hippest å henge med, om ikke annet fordi ingen andre gidder. Dessuten er august selvfølgelig en tid for melankoli og bunnløs sorg, akkurat som resten av året. En måned som tilbyr noe for en hver smak, med andre ord.
August er også måneden vi i Vittighetens Dyd skulle ønske vi hadde en kommunikasjonsrådgiver eller «ekspert» i «sosiale» «medier» til å fortelle oss hvordan vi skal ta det norske internettet med storm, også utenom sesongen. Om vi hadde hatt det, ville den viktigste arbeidsoppgaven hans vært å dele ut blodkjeft hver gang vi plutselig slutter helt å blogge med en gang parradais tar slutt.
«Dere hadde tusenvis av lesere!», ville han skreket på redaksjonsmøtene, «og se på dere nå. Jazzgeir har grått så mye at tårekanalene hans har vokst inn i hjernen på ham, men så lenge han ikke forteller vilt fremmede om hva det er som er så jævla trist, er hele den ufrivillige vannhode-looken hans bare patetisk! At Jimmini Krikket ikke skriver noe er egentlig bare en fordel, for det er ingen i målgruppa deres som kan engelsk likevel. Men Massevis! Jeg vil ikke en gang begynne å snakke om alt som er galt med Massevis.» «Sikter du til den enormt høye sosiale intelligensen min, som hindrer meg i å legge ut historier fra hverdagen min, fordi jeg risikerer å stille meg selv i et dårlig lys?» «Ja, Massevis, du er altfor selvkritisk. Det er akkurat det som er problemet.»
Som observante lesere (hei, Mamma) vil ha merket seg, er det jeg, Kalle Kanin, som er denne manglende PR-duden som burde ha frest og spyttet på resten av den alltid haltende Gjeipegjengen. For man kjefter jo ikke på seg selv, uansett hvor like rævva som de andre man måtte være. Og nå som sommeren er over og hvilepulsen har senket seg over vårt asbestinfiserte redaksjonslokale, kommer jeg til å prøve å tvinge oss til å blogge litt nå og da, kanskje til og med meg sjæl. Forvent enorme gjenoppstartvansker og mye sutring. Jeg tror det hjelper å mase på oss i kommentarfeltet om frekvensen skulle bli for patetisk, men lover ingenting.
God høst, solariumsfitter.
Av Kalle Kanin
 Denne populære delen av Amsterdam får Kalle Kanin IKKE lov til å befatte seg med Dette innlegget er altså bare ment som en liten pause, et pusterom, så og si, fra den overdådige Parradais-dominansen som utvilsomt har brettet seg over vårt lille hjørne av internettet, til «glede» for alle dere som hater reality, men likevel føler dere sosialt eller familiært forpliktet til å holde et slags oppsyn med hva vi driver med her på bloggen. Takk til dere, sjuke mennesker som dere er.
Les resten av En avveksling/oppfordring til brukermedvirkning
Av Kalle Kanin
Er det ikke flott? Og det tok bare et år å lage det. Så du kan godt begynne å glede deg allerede nå til neste gang vi pusser opp den visuelle profilen vår, tidlig i 2011. Siden ingen liker forandringer, vil jeg gjøre oppmerksom på at vi tar imot utskjellinger i kommentarfelt og på epost, men prøv å holde kritikken over beltestedet, så ingen begynner å gråte.
Skeptiske lesere lurer kanskje på hvordan vi har klart å fotografere oss selv i et fly, når alle sammen er ombord i flyet. Har vi brukt selvutløser? Overlevde vi styrten? Eller er bildet rett og slett manipulert, eller photoshoppa, som det heter i bransjelingoen?
Les resten av Vi har fått nytt design!
Av Kalle Kanin
 Det er nyttårsaften. Vær forsiktig
Nyttårsaften pleide å være enkelt. Klokken tolv sharp skulle du juble, og omfavne den som stod ved siden av deg. Hvis det var en jente, og hun ikke var i slekt med deg, skulle du prøve å kline med henne. Fifty-fifty for at hun klina tilbake. Nå forventes det at du sender 14 SMSer, tvitrer, blogger og gauler på Facebook at alle må ha et riktig så godt og helt nytt år, nøyaktig klokken 00:00, samtidig som du gauler det også i virkeligheten, iført flosshatt, sigar og tørr champagne, dress sydd i Asia og krutt på jakkeslaget. Det blir for mye for meg. Jeg har bare en skulderfull armer. Dessuten pleier jeg ikke følge så godt med på klokka når jeg drikker.
Godt nyttår til alle lesere, og velkommen til nok en årgang av tøysebloggen Vittighetens Dyd, vår andre og nyeste. Den begynner nok ikke på ordentlig før til uka.
Av Kalle Kanin
 Så du har fått stipend fra Statens Kunsthøyskole, sier du? Sært Uansett, her får du noe så tidlig nittitalls som en liste med linker, og under der igjen noen korte utdrag fra de sære innleggene de leder til. Trykk og vær glad.
Les resten av Sært
Av Kalle Kanin
 Bilder er fine ting. De er liksom så uttrykksfulle, circa tusen ganger så mye som ord
Vi i Vittighetens Dyd prøver så godt vi kan å by på oss sjæl, og bretter gjerne ut de mer eller mindre private livene våre til glede for internettets mange skuelystne surfere. Her får du en liste over noen av de mest spektakulære bildereportasjene vi har laget i løpet av året, og lenger ned viser vi frem noen høydepunkter. Det er ingen grunn til å takke oss, for det er ingenting vi er mer glade i enn å bli sett. Av deg. Hvem er du, egentlig?
Jazzgeir pynter opp rompa si
Organ Donation
Jimmini Krikket møter Dunderbeist
Vi var på Parradais Hotel finale-fest
… Og lekte Parradaispaparazzier på en helt vanlig lørdag
Vi leker i parken
Dette hadde vi på oss på en søndag
Jenter! I bunad! Fy faen!
Fruity Vegetables
Les resten av Vi har tatt bilder av oss selv, har du lyst til å se noen av dem igjen?
Av Kalle Kanin
 Det hender rett som det er at det dukker opp en lynsjemobb i redaksjonslokalene våre. Heldigvis er de bittesmå, og ligger veldig usentralt, så det er ikke så lett å finne dem Vi starter selvfølgelig med Massevis. Alt annet ville vært snodig. I høst har han pådratt seg folkets vrede ved å trekke seksualmoralen til Mira Craig i tvil, og å uttrykke skepsis til hvorvidt Jakten På Kjærligheten-folka kommer til å leve lykkelige alle sine dager til ende. På vårparten hadde han dette å si om Josef Fritzl:
Les resten av Kontroverskavalkade — en alliterasjon i syv stavelser
Av Kalle Kanin
 Ta det med ro, du er sikkert ikke den eneste som har spist for mye i jula For som en ekstraservice til deg, har vi latt oss inspirere av det de gjør på TV, og dratt frem noen såkalte høydepunkter fra året som har gått når vi ikke klarer å finne på noe nytt. Så det er bare å glede seg, særlig hvis du ikke har fulgt slavisk med på bloggingen vår siden vi begynte. Hvis du har det trenger du sikkert litt variasjon uansett, så vi tar det ikke personlig om du finner på noe annet å gjøre. Du kan for eksempel bygge en enorm blunkegjeip av Legoen du sikkert har fått av blinde tante Olga, ta bilde av den, og sende det til oss på epost. Det hadde vi blitt skikkelig glade for, altså.
Les resten av Kavalkade er bare et fancy ord for repriser — de søteste innleggene våre i 2009
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer