Parradais hotel, førtiende episode/epilog/outro/slutt/ferdig/finale/finito/sayonara/bless

Si til svina, slutt å stress meg jeg blir city istedenfor Luux. Penger, biler, alkohol, bitches. Tusen takk til dere alle! (Bilde:http://www.flickr.com/photos/70267096@N00/)

Skyld på Lars Vaular for at jeg blir i city
Ikke nok med at jeg gjennom dagen har blitt nedringt av TV 3s desperate informasjonsavdeling, PR-kåte Massevis og tilbakeholdent undrende Kalle Kanin, jeg har også hatt en kjæreste med influensa. I tillegg fikk jeg nyss om en konsert med rapperen Oslo skulle ønske den hadde, nemlig Lars Vaular. Med et stikk av dårlig samvittighet gikk jeg på konserten og istedenfor å se på nølende blinkskudd av realitystjerner stå og lure på hva de skal si til et publikum som tror at de skal ha ett eller annet ordentlig talent å by på når de mottar en overdimensjonert sjekk, så jeg på Vaular pumpe ut følelser til et overveldet og stappfullt John Dee. Jeg angrer ikke. Forresten er Jesse Jones verdens kuleste person, til de som lurte. Nå er jeg derimot hjemme og etter å ha pustet i nakken til kjempeengasjerte Asbjørn Slettemark i et par timer, er jeg nå tilbake i sofaen med laptopen, klar for reprise mens jeg ser for meg informasjonsavdelingen savne oss sårt og ynkelig med masse drikkebonger og ingen å dele med. Sorry til dere.

Nok kulturpreik, vi er i gang! Paradise Hotel en fuckingz finale! Les resten av Parradais hotel, førtiende episode/epilog/outro/slutt/ferdig/finale/finito/sayonara/bless

Parradais hotel, trettiniende episode

Vick og SM blir venner. (bilde: http://www.flickr.com/photos/philippeleroyer/)

Der ble jeg dratt vekk fra kryssordets kryptiske verden for igjen å sette meg tilbake foran tittekassa for å nyte nest siste episode av vårt episke eventyr. I morgen drar vi kanskje på fest for å se dem dumme seg ut i levende live. Kanskje, kanskje ikke. Jeg vet ikke. Kjæresten min er syk og vil fortsette på Hjemmets kryss, Massevis bønnfaller meg om å dra så han kan drite seg mer ut enn deltagerne, Kalle er det motsatte av hypp, Jimmini sitter hjemme og røyker pipe og aner ikke hva som skjer, jeg er fristet av TV 3s glinsende rusbrusbonger og blendende seertallglis. Jeg er ikke spesielt imponert over min siste oppsummering av den personlige dobbeltepisoden fra i går, så kanskje det ikke er mer å hente, kanskje like greit å drikke en øl istedet. Hjernen er tømt, magen er full, alderen tynger og alt er et eneste stort dilemma. Buhu, stakkars deg, tenker sikkert du, men ikke på en sarkastisk måte, mer oppriktig som i stakkars deg på ordentlig, for du har nå skrevet tekst tilsvarende en doktoravhandling i lengde (ikke innhold) om noe så lite håndfast som en realityserie uten noe egentlig innhold, sjarm, humor, vittighet eller konsept. Og du har ikke skrevet spesielt godt heller. Du har gått for kvantitet fremfor noe. Svaret er at ja, det er jævla synd på meg. For hva faen skal jeg ta meg til nå? Sviktende leseroppslutning og bare mitt eget liv å skrive om. Jeg får begynne å oppdatere dere tettere på min kjærestes sykdom.
Les resten av Parradais hotel, trettiniende episode

Parradais hotel, trettisyvende og åttende episode

Carl og Emil har en liten maktkamp i kveldens to episoder. (bilde:http://www.flickr.com/photos/probondage/)

Da gårsdagens barnelatter og pølsespising satt en stopper for mitt ellers så begivenhetsløse, tv-fylte, feite liv fikk jeg ikke til å sette verden på pause i en time mens våre kjære venner boltret seg i hverandres dårskap på detta hottellet borti Meksiko. Jeg har skjønt at dette virker svært opprørende på mange av dere, så i kveld tar jeg det igjen.

Nok kosepreik, vi er i gang! Paradise hotel, episode 37.

Intro Les resten av Parradais hotel, trettisyvende og åttende episode

Parradais hotel, trettisjette episode

Nei, det er ikke denne snertne bilens bakgrunnsdanser du ser i introen, jeg mener selvfølgelig dance-artistens. (bilde:http://www.flickr.com/photos/rud66/)


Etter å ha lurt meg unna referatskrivingen de siste dagene gikk jeg i dag rett og slett tom for unnskyldninger. Jeg har lurt de andre tre til å tro at jeg har deltatt på en nittiårsdag, feiring av omskjæring av stedatteren min, audition til neste års runde av Luksusfellen (som økonomiekspert) og en familiegjenforening med pappas søte, men onde tvillingbror. Men i dag gikk jeg tom. Det føles godt å være tilbake, den eneste nedsiden er at jeg ikke kan fortsette med limsniffingen jeg har bedrevet i det siste. Så om jeg virker enten litt i bakrus eller om dagens oppsummering virker litt raskt skrevet så har det sine grunner. Det klør nemlig skikkelig i fingrene etter å komme meg tilbake til å rote rundt i barten til han søte tvillingen til fattern.

Nok bla bla bla, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 36. Les resten av Parradais hotel, trettisjette episode

Paradais Hotel, trettifemte episode (nei, forrige var trettifjerde)

Emil tar en pause fra fotballen for å bli sugd av brevdua.

Nå er det endelig langhelg. Alle barna i barnehagen har blitt låst trygt inn i sine bur og har nok kneip, prim og giftslørsopp til å holde dem i live til tirsdag. Jeg dro altså fra jobb idag med god samvittighet. Tidligere enn vanlig, vel å merke. Nå sitter jeg hos Kalle Kanin som sitter og makulerer familiebilder og teiper dem sammen igjen. Hvordan vil dette gå? Pizza står på menyen ikveld og med tanke på at barten min har blitt parodisk stor må jeg nok gjøre som Nietzsche og spise Grandiosaen med kniv og gaffel.

Desverre har jeg fulgt lite med på Paradise i det siste, ettersom jeg har vært opptatt med å skrive en roman. På baksiden av en regning. Med tusj. Jeg har derimot tatt meg tid til å lese de herlige referatene som Jazzgeir, Massevis og Kalle Kanin har skrevet, så heeelt uforberedt er jeg nok ikke. Dette er det jeg har fått med meg av “høydepunkter”: Niklas er ute (altså gjennomsnittshøyden og gjennomsnittsmuskelmassen er ned, mens gjennomsnittskarismaen er opp). SM er ute (er det noe vits å følge med da?). Petter er inne (grøss). Petter er fortsatt en liten padde (lettelse). Tobias er inne. Tobias er ute. Og Viccy er fortsatt en bitch. Jeg tror det er sånn at Meksikansk lov ikke gjelder ved innspilling av norske realityprogram. Kanskje noe de andre deltagerne burde ha i bakhodet neste gang de tilfeldigvis både blir blodtørstige og forbanna på Viccy. It could happen.

Ok? Da begynner vi…
Les resten av Paradais Hotel, trettifemte episode (nei, forrige var trettifjerde)

Parradais Hotel, trettifemte episode

I dag skulle Carl og Tobias utkjempe en kamp på liv og død (Bilde: flickr.com/seandreilinger


Først og fremst må jeg beklage til utålmodige lesere og tilfeldig forbipasserende at referatet kommer litt sent i dag. Årsaken er at Jazzgeir skulle på Karpe Diem-konsert, Massevis og Jimmini Krikket skulle synge timelange tyske salmer i blandet selskap, og jeg, undertegnede personlig, skulle synge én enkelt strofe, tre ganger, inn i en mikrofon. Jeg fikk ikke gjennomslag på redaksjonsmøtet for at det var mitt prosjekt som kom til å ta lengst tid, men fikk selvfølgelig rett. Vi har altså, alle som en, prioritert sang og musikk over reality, og føler vi slipper greit unna med det.

Nok bortforklaringer og kredboosting, parradais hotel, episode trettifire er i gang.
Les resten av Parradais Hotel, trettifjerde episode

Parradais, trettitredje episode

Petter utfordrer programlederposten til Triana i dagens program, mon tror om han har plukket opp et knep eller to fra en lokal mexikanerkjendis.

Noe jeg har bitt merke i de siste ukene med en ødelagt laptop, er ikke hvor mye tid jeg sparer på å slippe å runde internett gang på gang når jeg har viktige ting på agendaen, eller hvor mye ryddigere rommet mitt har blitt etter at to timer av dagen ikke lenger går til å lage sånne blå markeringsfirkanter med pilen i Windows. Nei, det har derimot skapt store problemer i mailen min. Nå har jeg 36 uleste meldinger, men orker ikke tråle gjennom dem. Dette antallet bare vokser da det føles som litt juks å kun lese de nyeste som kommer inn. Skulle gjerne fortsatt e-mailplapringa med dere, men episoden er allerede i gang.
Les resten av Parradais, trettitredje episode

Parradais hotel, trettiandre episode

Petter tok med seg kofferten tilbake til hotellet og alle hadde savnet ham kjempemasse. (Bilde:http://www.flickr.com/photos/wernerolsen/)

Da jeg travet frem og tilbake mellom Bunnpris sine tettstående hyller måtte jeg flytte meg fordi en jente skulle forbi. Hun bøyde ned hodet og jeg så det var en jente jeg kjenner godt. Så jeg dyttet henne i skulderen så et par sjokolader gikk bakken og sa halla. Da hun så opp var det noe som ikke stemte.
-Nei, Hanne, har du fått deg en sånn jævla raddispiercing i nesa, spurte jeg, som seg hør og bør.
-Jeg har hatt den der fra da jeg var 16 for å minnes moren min og jeg heter ikke Hanne, din kødd, repliserte hun kjapt. Skaden var skjedd og jeg så det lyste i øynene hennes.
-Minnes du noen med en piercing? Hun rakk ikke svare, eller valgte å la være, da hun allerede var på god vei med sine lillalakkerte negler mot strupehodet mitt. Jeg barberte meg i morges og følte meg litt sår akkurat i halsområdet, så i ren refleks tok jeg tak i jakken hennes, dæljet henne inn i potegullhyllen, mokket til henne og kastet henne i frysedisken før jeg gikk til kassen. De sekundene det tar før man får godkjent på kort-terminalen har aldri virket lenger. Fra nå av handler jeg på ICA.