Av Jazzgeir
 Dydens statistikk. Jeg ber deg legge merke til at paradise startet for noen dager siden.
I dag har jeg fått besøk av Kristisk, som de mest trofaste av dere vet har skrevet for oss et par ganger for lenge siden. Jimmini er her også, han kom akkurat. Jimmini og Kristisk snakker om nettpornovaner, Jimmini liker gaytube, Kristisk liker å cruise litt rundt og har ikke noen favoritter. Jeg vet at Kristisk har noen ganske så kontroversielle preferanser og mistenker at han lyver. Jeg mistenker også at samtlige av deltagerne på Paradise Hotel er utenfor hans interessearena og at han dermed kan bidra med noen deilige observasjoner i kveldens episode. Jimmini kan forhåpentlig bidra med noen homsete bidrag. Den homoen. Kristisk og jeg klippet oss isted og jeg har endt opp med samme frisyre som Aleksander With. Kjipern. Verre for Kristisk som fikk Niklas sin.
I dag sponser Bruno Banani programmet. Hvem kjøper en parfyme med et så rart navn, en gammel og skallet mann i reklamen og et så lite attraktivt design? For ikke å snakke om drittlukta.
Nok guttejåling, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 3.
Les resten av Parradais hotel, tredje episode
Av Jazzgeir
 I kveld får vi besøk av en ny jente. Hun er grei. Neida. (bilde:http://www.flickr.com/photos/darkpatator/
Jeg så til min store fornærmelse at det er flere som har kastet seg på realitybloggebølgen jeg startet og reagerer med mistro, litt gråt og mye snørr. Til og med VG og Dagbladet hermer etter meg. Forbanna tøyter. Paradisebloggen, jeg druser deg i rassen. Det burde være forbeholdt oss intellektuelle å tekstlig tolke dette mesterverket av et program. Camilla Bjørn, for en sugge.
Nok snufsing, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 2.
Les resten av Parradais hotel, andre episode
Av Jazzgeir
 Omtrent slik utartet kveldens vorspiel seg på hotellet. Vilt, sier du. Ekstremt, sier jeg. Velkommen til årets fråtseri i andres og egen dumhet forbundet med et hotell, ti over middels brune mennesker og en under middels begavet programleder. Ikke misforstå, jeg elsker serien høyere enn min egen mor, men min mor har alltid mast så jævelig mye om å finne seg selv at hun glemte meg helt. Deltagerne vi skal leke med i år har forhåpentligvis et litt mer nyansert bilde av egen selvrealisering, men kanskje de er mer bevisste på at jeg/vi kommer til å blogge om dem, og derfor tenker mer på meg enn det moren min gjorde.
Årets nettbaserte gjengivelse av programmet stiller med skyhøye forventninger til seg selv og programmet, og vi føler et enormt press er lagt over oss i Vittighetens Dyd. Vi er blitt færre siden i fjor, da de andre skribentene døde. Kjipern for dem, da Paradise gir oss de beste lesertallene siden Toroborgen på sitt skarpeste. Siden sist har jeg selv altså sluttet å studere , blitt feit og begynt å jobbe for å spare opp penger til å ta ferie i månedene Paradise varer. Jeg oppdaget at forbruket og kaloriinntaket økte i takt med inntektene, så jeg greide ikke ta ut ferie. Jeg får nøye meg med å se episodene en gang om dagen, når de går på tv, og skrive om dem så dere, kjære lesere, kan lese dere opp på mine følelsesutbrudd i god tid før neste episode sendes.
Min egen deltagelse ble altså ikke realitet da jeg har lagt på meg rundt ti kilo siden i sommer og dermed ikke kvalifiserer til å drikke og slappe av ved bassengkanten, være meg selv 100% og dra på lavbudsjettsutflukter som minner om egne dater, bortsett fra at jeg har mer mat på min pikknikk.
Vi har enda ikke trykket opp noen bok til å samle Paradisereferatene fra i fjor, da forlagenes tilbud lot vente på seg. Jeg er bitrere enn noen gang og kvesser fjærpennen for å overgå fjorårets nedverdigelser.
Nok catch-up, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 1.
Les resten av Parradais hotel, første episode
Av Kalle Kanin
 De stadige tilnærmelsene fra Negar gjorde at Kalle Kanin ikke fikk samlet seg om å skrive referat i kveld
Fy faen, vi er så jævelig ferdig med Parradais Hotel, ass. Noen folk som kaller seg Petter og Benedikte vant en premie tilsvarende fem rette i lotto for fire, fem timer siden, hvem faen bryr seg? Snakk om gårsdagens nyheter. Pluss at de har visst det sjæl i mange måneder. Og sikkert fortalt det til slekt og venner. Som ikke vi kjenner, men likevel. Jeg unner faktisk Benedikte penga. Og er glad, svært glad, for at Petter mistet jobben på grunn av barnslig og fasisctisk oppførsel på riksdekkende tv. Utover det har Mexico utspilt sin rolle i mitt liv for denne gang. Jeg gleder meg til de kommer tilbake, da forhåpentlig i form av meksikanere.
 Ting føles mye viktigere når man forstørrer dem kjempemasse. Denne gangen var det altså penger Benedikte og Petter vant.
Svært observante lesere vil kanskje tro at dette dreier seg om en påtatt breial introduksjon til en uforbeholden unnskyldning for at det ikke blir noe referat fra finalen i kveld, og sannsynligvis ikke i morgen heller. De har bare halvveis rett. En unnskyldning er nok på sin plass, og her får dere den: Unnskyld. Men vi er ikke så veldig lei oss. Og det var bare delvis vår skyld. Hør bare her.
Les resten av Parradais hotell, sier du? Er det et slags hvilehjem for avdanka C-kjendiser?
Av Kalle Kanin
 Vi har hørt rykter om at TV er et dødt medium. Det akter vi å gjøre noe med
De siste ti ukene har halve Norge, og spesielt Jazzgeir, brukt store deler av dagen på å følge intrigene på Mexicos billigste luksushotell. Vi har ledd av og grått med de stadig yngre og bitrere deltagerne på deres sex-løse reise mot en timelønn på rundt tre hundre spenn. For en av dem. Eventuelt 150 hver til to. Eller noe helt annet, vi har ikke akkurat blitt overveldet av Trianas stadige terping på reglene.
Vi i Vittighetes Dyd håper vi har gjort reality-avhengigheten litt lettere å bære for alle dere lesere, og vil dere skal vite at dere har gjort det veldig mye vanskeligere for Jazzgeir å drikke på hverdager. Det har han hatt godt av.
De fleste av oss føler en sunn dose vemodighet i dag, når eventyret går mot en sannynligvis ganske antiklimatisk utløsning. Men ikke Jazzgeir. Han er faen meg helt knust. Dere har kanskje merket at referatene har kommet litt sent denne uken, det skyldes en helt spesiell titteteknikk Jazzgeir har utviklet, for å la opplevelsen vare så lenge som mulig. Han ser på web-tv, og hvert minutt trykker han på pause, for å gråte dobbelt så lenge. Det er seigt, men ikke effektivt.
Dessuten har ingen av oss sett noe til ham siden fredag kveld i forrige uke. Notatene han kopierte av meg på tirsdag? Sendt på epost. Den lange skoledagen han skrøt av? Oppspinn. Jazzgeir har gått inn i totalt eksil, og formodentlig også en middels alvorlig psykose. I morges sendte han meg en tekstmelding: “Referatet kommer sent i dag. Kanskje først i morra, jeg har kjøpt banjo. Men ikke faen om noen andre skal skrive det! Dette er min greie, møkkakanin.”
Les resten av Før, under og etter Parradais-finalen
Av Jazzgeir
 Disse fire folka skal lese bøker og har ikke en dritt peil på reality. Kjipern det, bitches.
F or en dag. Jeg vandrer hvileløst gjennom Oslos solfylte gater, men tenker bare på en ting. Parrern. Jeg kjører stor bil fort gjennom Oslos gater og jeg tenker bare på en ting. Parrern. Så tar jeg en pause i en busk i en park og tenker på en ting mens jeg runker, hylgråter og stapper i meg en pose hveteboller og gulper en Litago Lettere Sjokolade. Parrern.
Nok preik om Parrern, vi er i gang! Paradise Hotel,episode 39.
I kveld skal et par gjette på at de er paret Kevin og Lene har gjettet på ikke skal gjette på at er dem, som selv har blitt myrdet, da myrdes Lene og Kevin. Got it?
Les resten av Parradais, trettiniende episode
Av Jazzgeir
 Kevin ble full i kveld. Eller er det bare det han vil du skal tro?
I dag har jeg vært på skolen. Lenge. Og da jeg skulle til å skrive ut 100 sider Paradise-analyse til bruk i min bachelor i psykologi, streiket skriveren. Jeg burde sett det komme. Resultatet var ihvertfall at jeg løp hjemover mens jeg ropte til fotgjengerne foran meg: I got a show to catch! Ettersom det er mange utlendinger der jeg bor, var det tryggest å holde det på engelsk. For å kunne gi dere et fullstendig referat, måtte jeg, i god Parradais/ungdomsskole-stil, sniktitte på notatene til Kaninen fra første kvarter.
Nok bæsj, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 38.
Les resten av Parradais, trettiåttende episode
Av Jazzgeir
 Margrethe prøvde å gi Petter litt velfortjent juling i dag
Ingressen i dag var i utgangspunktet den morsomste noen av oss noen gang har skrevet, dessverre satt jeg på trikken med penn og papir og knotet den ned, puttet arket i lomma, og kjørte buksa i vaskemaskinen med en gang jeg kom hjem. Så det blir bare referat i kveld.
Nok bortforklaringer, parradais episode trettisyv er i gang
Pettern er bursdagsbarn og frokosten er preget av noen merkelige tilbakeblikk der Willy er sykt stolt over å ha gjort sitt beste. Lene får brev om at Noor har kalt henne den svakeste spilleren. Hun skal sende brevet videre og videre og videre til seks stykker, men vet ikke hva konsekvensene blir. Hun håper det får positive følger da. Og brevet skal bli gitt videre til en person en syns fortjener seier i spillet.
Les resten av Parradais, trettisyvende episode
Av Kalle Kanin
 Denne genseren fikk Kevin av Petter til jul
Vi har riktignok ikke dratt frem litermålene våre for å få dette empirisk bekreftet, men de fleste i Vittighetens Dyd ville nok satt Jazzgeir på toppen om vi skulle laget en liste over hvem av oss som gråter mest. Dagsformen til Jazzgeir beveger seg som regel i en streng Gausskurve: Han våkner mutt, bitter og irritert, ronker melankolsk i dusjen, og spiser en iskald frokost. Men ettersom skole- eller arbeidsdagen skrider frem stiger humøret til Jazzgeir, i takt med antallet jenter han finner anledning til å jokke ømt på låret mens han grynter og stikker ut tunga. Helst mens de prater i telefonen. Ved middagstider er han nærmest munter.
Men så går det raskt nedoverbakke med Jazzgeir, og ved Parradais-tider er han nesten alltid rasende, på verden, på Massevis, og på seg selv. Han banner høyt mens han noterer. Det er litt skummelt å se på.
Disse humørsvingingene er, i tillegg til å være svært underholdene for de som ser på, nøkkelen til Jazzgeirs suksess som Norges seigeste Parradais-blogger. Kun allerede svært forstyrrede sinn er i stand til å takle den mentale påkjenningen han har utsatt seg selv for. Men noen ganger går det galt, og Jazzgeir fortsetter å være glad utover kvelden. Dette skyldes som regel at han har fått tilgang på gratis børst. Så da han ringte meg klokken fem på halv ti i kveld, og åpnet samtalen med “Halla påræi! Åssen går det med deg, kamerat?” visste jeg at jeg stod foran en lang kveld med TV3s egentlig nokså keege flash-avspiller.
Nok uthenging og psykoanalyse, parradais, episode trettiseks er i gang!
Benedikte er kjempefan av parsermonier, og håper det blir mange, mange fler av dem. Det håper egentlig jeg også, først og fremst av hensyn til lesertallene våre. Men ingen av oss kommer til å få det som vi vil.
Les resten av Parradais, trettisjette episode
Av Jazzgeir
 Disse Mexicanske fengselsfuglene får i kveldens episode muligheten til å ligge med Bønna
Maidagen har vært lys og fin, men jeg har sittet inne med mitt stille, mørke sinn. Ja, litt som det vannet Diaz synger om. Hvor vannet skulle vært en metafor for mitt indre liv. Ja, bortsett fra at psyken min hverken er rolig, avslappende eller spesielt godhjertet. Men istedenfor å legge ut om mitt altfor private liv, kan du heller lese noe om Brilleskarr, Jimmini, Kalle eller litt på privvaten om meg sjæl. Enjoy!
Nok snikreklame, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 35.
Som gårsdagens akk så observante seere kunne få med seg, var ikke Bønnas bortgang endelig. Hun er nå plassert i bur, klar for gjengvoldtekt av korrupte mexicanske politimenn. Hendig plassert bandana over munnen så gutta på stasjonen skal slippe tørrprat før de gyver løs på den tørre(?) jentepikken. Les resten av Parradais, trettifemte episode
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer