Vittighetens Dyd » Musikk, dans, drama

Jimmini Krikket og Jazzgeir synger en sang

Kalle Kanin — Tue, 13 Apr 2010 07:31:43 +0000

Blekkspruter digger også å chillen i hagen. Bilde: flickr.com/exlibris

Her om dagen kom Jimmini Krikket og Jazzgeir overraskende på besøk der jeg bor. De påstod de hadde laget noe de gjerne ville vise meg, og selv om jeg var skeptisk, var de så entusiastiske jeg følte jeg måtte la dem gjøre som de ville. Det viste seg raskt at de hadde prøvd å oversette en kjent og kjær popsang, Octopussy’s Garden av Ringo Starr, fra engelsk til norsk. Og siden ingen av mødrene deres har noe naturlig forhold til dette språket, ville de gjerne vite hva jeg syntes. Så jeg fortalte dem det. Du kan selv høre hvordan det gikk.

Hør Jimmini Krikket og Jazzgeir synge sin egen blekksprutsang

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Jazzgeir har bursdag!

Kalle Kanin — Sat, 06 Mar 2010 17:48:26 +0000

Hvor gammel tror du denne muntre fyren vil du skal tro han er?

Jazzgeir har burdag! I dag! Helt sant. Det betyr at han kommer til å få alt for mye oppmerksomhet fra vennene sine i hele kveld, så føl deg for all del ikke presset til å legge igjen en bursdagshilsen til ham i kommentarfeltet du finner helt nederst på denne siden, eventuelt gjemt bak en link dersom du leser dette på forsiden, overfladisk som du er. Han kommer sikkert ikke til å bli kjempetrist hvis ingen gjør det.

Dett er altså dagen når Jazzgeir får aller mest av det han liker nest best, etter ronking. Til tross for at dagen åpenbart burde vært viet til en feiring av moren hans, som ikke bare måtte presse ham ut mellom kjønnsleppene sine, sittende på huk på en forblåst men den gang nokså velstående øy midt uti havet. Hun ble også nødt til å smugle ham hit til Norge da han var åtte, etter at et vellykket kinaputtangrep på byens rådhus hadde skaffet ham et vaskeekte fakkeltog på nakken, og familiens sikkerhet var truet.

Derfor har ikke jeg tenkt til å bidra ytterligere til å blåse opp egoet hans, og nøyer meg med med å hente opp noen mer eller mindre flatterende bilder fra denne bloggen av ham, i stedet for å skrive den omfattende biografien han utvilsom føler han fortjener.

Oppmerksomhet, ja. Jazzgeir elsker det, også når den er rette mot spesifikke kroppsdeler

Jazzgeir bestiger steinkvinne -- en aktstudie i svakt motlys

Jazzgeir og meg, på en god dag

Og helt til sist, en reprise av bursdagssangen jeg skrev til Jazzgeir i fjor, og som han insisterte på å fremføre alene, med kroppsspråk inspirert av den ene operaforestillingen han ble tvunget til å gå i på ungdomsskolen. foran alle de fremmøtte på bursdagsvorsen han og Massevis arrangerte:

Homoerotisk bursdagsvise til Jazzgeir

Hurra for deg, vi hyller ditt lår, ja deg vil vi onanere
Pikker i ring omkring deg de står, og se på oss masturbere
Jukke, slikke, leie, ta på din ting
Pose for deg med lakk og lær og bling
Ønske deg fra pungen masse god puling
Og si hvem du vil penetrere
Gratulere!

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Kalle Kanin møter Lucy Swann, helt på ordentlig

Kalle Kanin — Wed, 16 Dec 2009 09:00:07 +0000

Når Kalle Kanin ser en intimgrense, nøler han ikke med å tråkke på den

Helt siden jeg fikk det for meg at jeg skulle anmelde Lucy Swanns debutkonsert i april her på Vittighetens Dyd, har jeg hatt en følelse av at hun, før vi vet ordet av det, kommer til å bli det neste tiårets svar på Sissel Kyrkjebø, hvis da Sissel Kyrkjebø hadde vært et megahipt undergrunnsfenomen, og ikke en artist du ser på TV sammen med bestemoren din, for å vise at du fortsatt bryr deg om henne, selv om hun ikke husker hva du heter lenger. Siden den gang har den lille kvinnen med de store lungene forstyrret og fortryllet feminister som prøvde å konferere på Månefisken, sjarmert blaserte hipster-journalister på Natt og Dags 20-års PR-happening på Revolver, og blitt brutalt kurtisert av Lydverket på NRK2. Hun har med andre ord raskt kommet seg langt ut av vår egen lille liga, og nå sitter hun der, knaskende på diverse, rødlige bærvekster sammen med både fiff og faff. Eller hva faen de nå heter.

Men en dag jeg var ute og trasket på et av Oslo mange fortau, slik jeg gjør fra tid til annen, fant jeg noe rart på gata. Det så veldig ut som et telefonnummer, så jeg hastet avgårde til nærmeste telefonkiosk for å prøve å ringe det. Til alt hell var det nettopp Lucy som svarte, og generøs som hun er, inviterte hun meg til å intervjue henne backstage etter hennes neste konsert, som skulle finne sted noen dager senere på et obskurt lite sted hun påstod het noe så ensformig som Mono. Grundig journalistisk kildepleie – griseflaks 0-1.

Trykk her for å lese resten av Kalle Kanin møter Lucy Swann, helt på ordentlig

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Gratis festival, eller?

Agge Ess — Thu, 06 Aug 2009 20:40:01 +0000

Agge Ess er den av oss som er mest glad i å henge. Gjerne på en festival langt uti skauen

Festivaler basert på pop- og rockemusikk er morsomme. Derfor takket jeg selvsagt ja umiddelbart da jeg i våres fikk muligheten til å gratis være med på sommerens Storåsfestival. Jeg glemte riktignok å lese det som stod med stor skrift i kontrakten, nemlig at armbåndet jeg skulle kle meg i ble gitt i bytte mot at jeg måtte jobbe der.

At inngangen var gratis betyr likevel at jeg ikke hadde lyst til å bruke penger på festivalen. Dessverre ville de ikke bytte sine innbydende varer mot mine norske penger. Jeg måtte veksle til meg bonger, som kun fantes i valøren 60 kr. Ikke alt går opp i 60-gangen, men det var ikke de hyggelige trønderne så opptatt av. Ikke kunne en få refundert bongene heller, om en hadde investert for mye i disse. Jeg gir Storås-valutaen terningkast 4. Den fortjener kanskje ikke det, men ingen er sintere enn terningkast 3 på festival.

Festivaldeltagelse konnoterer for meg en veldig spesiell livsstil. Man skal tilbringe mesteparten av tiden i en ødelagt campingstol, planlegge konsertene man skal se, la være å se mesteparten av de, drikke varm øl, og sjelden kommunisere med annet enn enstavelsesord, selv om man er glad. På slutten av dagens siste fest kan en forsøke å ligge med jenter, på tross av at potensen for lengst er ødelagt. Uansett eller heldigvis, jentene takker oftest høflig nei. Men hvordan skal altså dette kunne kombineres med harde arbeidsdager? Kontradiksjonen virker åpenbar.

Løsningen skulle likevel vise seg å finnes. Visse plikter er en nemlig nødt til å overholde, og da må en prioritere fornuftig, planlegge dagen, og holde tidsskjemaet. Så får heller forventningene en hadde på forhånd justeres etter hva som faktisk lar seg gjennomføre. Gratis festival anbefales kanskje, men ikke bli for skuffet når du finner ut at du faktisk fikk gjennomført fryktelig lite arbeid innimellom de ufravikelige pliktene som følger livet på festival.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Erik og Kriss er musikkens svar på Frp

Jazzgeir — Thu, 09 Jul 2009 17:44:57 +0000

Selv ikke utkledd som nittenåringer og med bling fra deres egen russetid greier disse gutta å sjarmere seg innpå Jazzgeir

Akkurat i dag føles det som ironi er et tilbakelagt kapittel av livet mitt, selv om smuglesning påstår det motsatte. Grunnen er at jeg skal slenge dritt om Erik og Kriss, og jeg vil nødig at noen skal tro jeg bare tuller. De to personifiserer alt som er dårlig ved å være ung, ved å være menneske og ved å komme fra Bærum. Og det er ikke så lite.

Om all bæsjen til alle oss i Vittighetens Dyd hadde blitt helt oppi en stor kjele, blandet med cabaret (den typen gamle mennesker spiser) og oppkastet til en sigøyner som har sittet en hel dag i middelalderparken og blitt foret opp på konas oppsamlede bånnskier, ville oppkokets musikalske verdi vært høyere enn Tabu av Erik og Kriss. Om man hadde samlet all verk, utflod og mens fra samtlige av Oslos prostituerte og smurt det på et blankt A4-ark, ville produktet holdt høyere litterært nivå enn samtlige av Erik og Kriss sine såkalte tekster. Om man hadde skrapt ut alle blodrester i alle brukte heroinsprøyter i hele byen, klistret det fast til et lerret og stilt det ut på Astrup Fearnley, ville verket hatt større kunstnerisk relevans enn hva Erik og Kriss noengang kan drømme om å oppnå.

Sånn, da har jeg sagt det, det var ikke noe morsomt, bare serri, men det føltes godt og nødvendig, og nå kan vi bli ironiske igjen.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Roskilde! Fy faen!

Kalle Kanin — Wed, 08 Jul 2009 19:40:40 +0000

Kalle Kanin har vært på Roskilde

I april begynte mange av oss i Vittighetens Dyd å planlegge at vi skulle dra til Roskilde. I mai kjøpte jeg billett. I juni bestemte de andre seg for å dra til Hove i stedet. Faen for noen folk. Men jeg ga meg ikke. Jeg trenger en årlig motvekt til misantropien som preger hverdagen min, og en drøy uke på et gigantisk dansk jorde sammen med nitti tusen euforiske skandinaver og noen tusen sjokkerte turister fra resten av verden er akkurat det som skal til. Så jeg begynte å lete etter noen andre å dra med, og fant en flokk perfekte folk: En overlevelsesekspert med lavvo og camelback og hans ekstremt varmblodige forlovede fra Brasil, to uforskammet vakre og sjarmerende jenter med ambisjoner om å sette verdensrekord i klining, en språkforvirra fyr med skjegg og sans for psykedelika og hans flickvänn med svart paraply, samt en lydtekniker med leilighet i Køben.

Klinerekord eller ikke, disse guttene måtte nøye seg med en god klem

Warmup-dagene
Vi chillern med noen glovarme birras i solsteika. Vi svømmer i en falsk innsjø som etter sigende kan gi deg klamydia i øyet, hvis du ikke passer på å lukke det. Gehzandersmeckz er tilfeldigvis også der, og han, jeg og en fyr som bor i Bergen prøver å sjekke jenter på natterstid ved å kaste en rockering rundt dem. Det gir ekstra poeng å treffe par som kliner. Vi konstaterer at nesten ingen kan rocke med ring lenger. På onsdagen kommer en av klineentusiastene på midtsiden i Ekstra Bladet, men det er utsolgt i kiosken, og vi må kjøpe det brukt. På torsdagen begynner konsertene, som jeg nå skal anmelde noen av. Fortrinnsvis dem jeg klarte å komme meg på. Jeg skal være kritisk, nøytral og objektiv. Eller noe lignende. Eventuelt det motsatte. Det blir spennende å se hvordan det går.

Gehzandersmeckz og Kalle Kanin på dagtid

Gehzandersmeckz på kveldstid

Konsertdag 1
Første band for meg blir Katzenjammer. Fy faen for noen kvinner. Jeg rekker akkurat å sette meg ned utenfor Pavilion med en bagel og en halvliter whisky og sjokolademelk i det de begynner å spille. Musikken deres er instrumental, med både melodi og rytme. De snakker norsk, akkurat som sist jeg så dem. Ingen overraskelse der. Etter et par sanger er jeg klar for å gå inn i mengden, og prøve å faktisk få se litt på de smellvakre og uvanlig talentfulle jentene på scenen. De smiler. Kjempemye. Alle sammen. Gehzhandersmeckz har klatret opp i en av stolpene som holder teltet oppe. Når han kommer ned spør han meg og de andre vennene sine om hvem i bandet vi helst vil gifte oss med. Jeg har vanskelig for å velge, men lander på hun som er liten og blond. Hun er vidunderlig skjønn, med henrivende og uskyldige øyne. Jeg håper hun aldri har opplevd noe vondt i hele sitt liv. I hvert fall ikke noe verre enn at en litt eldre kjæreste dumpet henne på ungdomsskolen. Alle mennesker trenger litt smerte innimellom, for å vite hvordan det funker. Men noen fortjener mer enn andre. Jentene i Katzenjammer fortjener langvarige orgasmer, utdelt med ekte kjærlighet, hver dag, hele året. Jeg har gåsehud under 70% av konserten, og synger med som om jeg har stemme til det, og kan tekstene utenat. Begge deler er i beste fall selvbedragersk, men jeg bryr meg svært lite om akkurat det. Etter å ha gaula «Mere! Mere!» i noen minutter dukker det opp en danske som sier at det er slutt. Jeg godtar det, og stikker innom Volbeat på Orange. De spiller rock, og vokkisen ser ut som han er en ekstremt snill familiemann som klikker helt når han er på fylla med gutta. Akkurat slik vi liker det.

Katzenjammer

Publikum på Katzenjammer

Etterhvert går jeg tilbake til campen, hvor jeg slår meg ned hos fyren som bor i Bergen og en statsviter som digger beinhard metal. Han forklarer oss at det bare er en gradsforskjell mellom homofili og pedofili. Jeg vet ikke hvordan han har funnet ut at det er sånn, men jeg stoler på ham, fordi han påstår at han har jævelig gode karakterer fra Blindern. Så skal vi på en konsert. Jeg føler jeg går til Mew i skumringen hvert eneste år, men siden de ikke har spilt live siden 2005, innser jeg at det nok har vært snakk om Muse ved en del anledninger. Uansett er vi totalt uinteressert i Kanye West, og konstaterer at han er en tullebukk mens vi går målrettet forbi scenen han står på. Arena er ganske fullt når vi ankommer. Mew spiller ganske pent. Vi blir ganske fulle. Så stikker jeg tilbake til Orange for å se en dansk DJ som kaller seg Trentemøller. Jeg synes det er et morsomt navn, men er åpen for muligheten for at det bare er etternavnet hans. Danskene digger ham. Han har lært å danse av Fatboy Slim, å sample av Armand van Helden og klarer til tider å lage originale lyder. Men han ser veldig rar ut på håret. Dansker. Fy faen.

Kalle Kanin med ryggen til Mew

Trykk her for å lese resten av Roskilde! Fy faen!

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Nesten aerotisk nekrolog over Michael Jackson

Kalle Kanin — Fri, 26 Jun 2009 00:50:08 +0000

Michael Jackson: En totalopplevelse for hele familien (bilde av Alan Light)

Michael Jackson var i utgangspunktet afroamerikansk, men sluttet med det sent på åttitallet. Han lagde fire pop-plater som solgte ganske bra, før det klikka fullstendig for ham, omtrent samtidig som han giftet seg. Siden har han drevet med helt utrolig mye rart, det er vel faktisk riktig å si at han, etter å nådd målet om å bli verdens beste artist, tok direkte sikte på internasjonal anerkjennelse som verdens galeste mann. Og viste seg svært talentfull også på det området. Sannsynligvis fordi faren hans denga ham med en trevisp hver dag mens han var liten. Og tvang ham til å synge. Dritbra.

Alt i alt er det fantastisk mye pent å si om Michael Jackson. Han var unik på en helt spesiell måte, og talte til en generasjon på syre og senere ecstasy slik bare et dypt forstyrret sinn kan slippe unna med. Men så var det dette med at han høyst sannsynlig hadde sex med alt for unge gutter. Ubeleielig. I hvert fall for ettermælet. Nå tror jeg vel ikke at han rett frem voldtok dem, jeg må vel innrømme at jeg antagelig ville ligget med ham sjæl på den alderen, men det er jo ikke bra, okke som. Lett påvirkelige barnesinn, og alt det der. Men nå er det for sent å si: Skjerpings, Michael. Faen i helvete! Vi kjente deg knapt.

Uansett, Michael Jackson er død. Du leste det sikkert ikke her først. Hadde jeg trodd på denslags ville jeg sagt at sjelen hans kommer til å bli gjenfødt som kamelon, og musikken hans som Buddha, men jeg har en sterk følelse at sistnevnte i stedet kommer til å gjenoppstå ganske kraftig på vorspiel landet over gjennom hele sommeren. Men forhåpentlig ikke på byen, hvor alt annet enn reggae, norsk nittitals-rock og beinhard rave, helst mikset over hverandre av en DJ som egentlig vil spille Dave Brubeck, men ikke får lov av kjæresten, er en kjempetabbe.

Jeg oppfordrer forøvrig leserne til å mase på Massevis om å skrive sin egen nekrolog over den fjollete mannen med de fete movsa. Jeg tror det kan bli følelsesladet.

Dette er noen lenker til VG og Dagbladet som hjelper oss til å få mer trafikk. Vi er faen så sleipe, skjønner du.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Sex og singleliv episode 25

tbone — Mon, 25 May 2009 22:57:37 +0000

Til dere som ikke har forstått det enda, går noen av oss i dyden på samme skole. Dette er hyggelig… Bortsett fra i dag morges. Da jeg kjørte gjennom byen på den trendy kombi-birden min fikk jeg se noe helt f-o-r-j-æ-v-l-i-g!
Jazzgeir stod utenfor en kebab-restaurant og mishandlet en liten hund. Klokken var såvidt passert halv ni og der stod han og kløp en korthåret dachshund i pungen. Dyrevenn som jeg er kjørte jeg dyremisshandleren sporenstreks ned. Jazzgeir mumlet noe om at han savnet norske paradise før han besvimte.

Sex and the city- episode 25 ” games people play”:

Jeg kommer litt for sent inn da jeg satt og så på reklamer på tv norge, jeg så en sykt morsom NAF-reklame der en familie står fast med bilen på en strand og blir dyttet fri av en gjeng nudister. LOL

Episoden handler ved første blikk om hvordan kvinner alltid trenger psykologisk hjelp. Også homser trenger dette, en venn av Carrie har tre psykologer. En for selvmordstankene(han er tross alt homofil), en for rå sex(?) og en for når han trenger å se på en sexy mann. Jeg klarer akkurat å ikke knuse tven i harme over alle de homofile vennene mine som har EKTE problemer…(NOT)

Carrie hevder videre at vennene hennes ikke liker henne lenger, da hun fokuserer for mye på seg selv etter et brudd. Derfor blir hun overtalt til å gå til psykolog, selv om hun selv hevder å ikke trenge det.

De fire vennene går senere bortover gaten og snakker om kjærster. Hun stygge med rødt hår forteller at hun pleier å se på naboen over gaten om kvelden. Hun horete sier at kvinner ville styrt verden hvis de kunne gitt alle menn blowjobs samtidig. Alle ler, og ingen tenker på alle kvinnene i California som tjener penger til methamfetamin ved å suge mange menn samtidig (eks: http://www.xvideos.com/video101253/multiple_blowjobs_at_orgy)

De fire vennene går inn på en pub som har “sports-night”. De får gratis øl da de er jenter. Samantha går bort til en mann. Don, som viser seg å importerer vesker fra mexico og har en brennende interesse for Knicks, ligger senere med henne.
Carrie er samme kveld alene på rommet sitt og spør seg om man MÅ må spille spill for å få et forhold til å fungere.

Carrie går igjen til psykologen, er sur for dette, men ser en søt fyr.
Carrie går neste dag igjen til psykologen og ser han samme søte fyren. Han introduserer seg og Carrie forteller oss (seerne) at hun pyntet seg for den søte fyren. Fyren spør Carrie om å spise middag. Han gir henne kortet sitt, og Carrie spør seg om det er uetisk å date folk hun møter hos psykologen.

Samantha får ikke ligge med Don med mindre Knicks vinner. Han er that intertessert i sport. Samantha har selvfølgelig store problemer med dette fordi hun vil sette den seksuelle agendaen. Heldigvis vinner Knicks og hun behøver ikke lage en scene. Hun fikk sine lyster stilt når HUN ønsket det.

Naboen til hun stygge med rødt håt stiller seg naken opp i vinduet og viser henne rumpa. Miranda viser han, og alle oss som ser på, den rosa brystvorten sin.

Carrie er på date med psykolog-daten sin. Hun føler hun kan snakke med han om alt. Hun sier hun liker ham. Svaret blir gjengjeldt.

Miranda ser naboen som viste henne ræva i dagligvarehandelen, men gjemmer seg. Rett etterpå går hun imidlertid bort til ham. Hun blir dritskuffa da han viser seg å være homo, og at han egentlig flørtet med fyren som bor over hennes leilighet. Nok et stikk til homsene…

Samanta er i mellomtiden hos Don og opplever at han ikke bare følger med på Knicks men også Mets. Hun er ikke villig til å konkurere med sport og stormer ut.

Carrie kliner med Psykolog-daten, som jeg nå innser er Bon Jovi. De begynner å spille twister. Carrie har føtter som en frosk og nese som en fransk alkis. De ender opp i en sexy posisjon og gjør det. Sex altså.
Carrie forteller etter ligget at hun tror terapi er “bullshitt”. Han forteller at han er “completely føkked up about wimen! after sleeping with them i complitely loos interest in them”.

Ohhhhh- Buuuurn! episode slutt.

Evaluering: Sex og singeliv var årsaken til at jenter stilte seg villig til å bli fingerpult i niende. Det er derfor greit at serien gjorde en hel generasjon kvinner uskikket til morskap for ALL tid. (derfor nokså ironisk at serien er sponset av Clear Blue graviditetstest…)

terningkast 6

Dele/Lagre

Anmeldelse og terningkast av sangene

Massevis — Sat, 16 May 2009 23:01:46 +0000

Mange mener Alexander Rybak er til å spise opp, særlig fiolinen hans.

Som eneste Grand Prix-fan i dyden blir jeg nødt til å spolere denne årlige festen med å liveblogge. Det er synd for meg, og forhåpentligvis over middels ok for dere. Jeg tror jeg vil angripe denne oppgaven ved å kaste terninger til de ulike låtene. Jeg setter melodien øverst, og showet på en god andreplass. Deltagerne som velger å synge på sitt eget (ikke-engelske) språk vil bli straffet.. hardt. Jeg finner det utrolig provoserende når mennesker er skikkelig stolt av landet sitt og prøver å skyve dette synet over på meg. Omtrent like irriterende som når jeg møter italienere som mener jeg ikke har smakt pizza før jeg har vært i Italia. For å sette denne ”advarselen” litt mer i klartekst: ingen andre enn tyrkere finner tyrkisk pent. Norsk er sikkert ikke noe fint språk for utlendinger heller, eller jo, det tror jeg faktisk det er. Norsk er et relativt fint språk, det er ikke tyrkisk.

Nuvel, ingenting gleder Grand Prix-hjertet mitt mer enn at Rybak er storfavoritt, og har store sjanser for å hente gullet hjem til Norge etter 14 bitre Grand Prix-år.

Vi er i gang, i hvert fall åpningsshowet. Og det er sinnsykt, episk, storartet, sterkt, rått, litt kleint når kisen i hvite jeans ikke får av seg jakka (men han er i rolle, tydeligvis en proff skuespiller vi har å gjøre med her). Dette kan ikke Spektrum klare å toppe (faen).

Litauen:

Vi blir introdusert for en uforskammet nydelig dame i starten, men Litauen viser seg å stille med en anoreksisk blek gutt som prøver seg på RNB. Dette blir litt feil. Han prøver desperat å få opp helhetsinntrykket med litt pyro, tror det er en lighter i hånden eller noe. Spektakulært, nei. Bedre enn selve sangen, ja

Terningkast 2

Israel:

Nå så jeg at den samme deilige damen er i alle introduksjoner. Litt skuffende, men også litt bra. Og her kommer det jeg antietterlyste (hvis det hadde vært et ord) Noen som synger stolt på sitt eget språk. Det er litt synd for sangen er til tider fengende, særlig når den ene vokalisten ligger en ters over den andre. Showet suger penis og jeg begynner å miste litt tiltro til Grand Prix-sjangeren. Om det ikke er nok, mangler sangen rett og slett et refreng, den går i ett.

Terningkast 2

Frankrike:

Fa1. Ny sang på eget språk. Det starter dørgende kjedelig, og refrenget er om mulig enda døllere. Dette er mental voldtekt. Slutt!

Terningkast: 1

Sverige:

Operatecno! Spennende. Sverige er også den eneste så langt, som tenker show og har flere en to stykker på scenen. Jeg vet ikke om jeg liker dette eller bare finner det rart. Jeg blir litt støtt, men vet ikke av hva. Bridgen er RÅ! Den står til en sekser alene, ok, ikke seks, ble litt revet med der, uansett den høypannede, under middels pene svensken er et friskt pust.

Terningkast: 4

Kroatia:

Kroatia er på sitt beste når de nynner, og får vekk den cheezy mannlige vokalisten, som ville fått paradise-willy til å fremstå som sympatisk. Hele refrenget er faktisk bare nynning. Pluss for bruk av vindmaskin, de har i hvert fall ofret en liten tanke til showdelen.

Terningkast: 2

Portugal:

Verset er slitsomt å høre på, men refrenget er ikke dumt… ikke dumt. Får litt følelsen av at de har funnet de ulike bandmedlemmene på gaten og konstruert dette rare, men dog fargerike bandet. Masse farger er det her. Stemmen hennes hører vi knapt, og trekkspill høres for aller første gang nesten litt kult ut. (ikke kult som i hipt, men litt sånn fint og ikke bare balleirriterende)

Terningkast: 3

Island:

Hun hadde litt bart.. Kjipt, for hun var ganske deilig. Dette blir nok ikke årets russehits. Ingen kontroversiell spådom, da denne allerede sikkert er kåret (men også fordi sangen får alle kjedelige ting til å virke gøy). Hva skjer med denne showdelen alle har glemt, det er jo det som er græmpern, det og modulasjon. Det gjør i hvert fall Island, modulerer, og det er alltid dritfint. Denne sangen gikk fra en ener til en firer på grunn av avslutningen. Modulasjonen brillierer.

Terningkast: 4

Hellas:

Her er det noen som tenker show, kanskje lagt litt for mye idet, da sangen virker som en dubbet S-club 7 sang. Litt patetisk nesten, hvor mye de har lagt i koreografien, men kan ikke gi dem minus da dette har vært etterlyst i alle de andre sangene. Er denne mannen en artist, klovn eller tryllekunstner? Sceneopptreden hans er uansett veldig rar. Yes, Hellas modulerer (og rev opp skjota, creds for flashing av brystvorta) S-club er jo i og for seg fengende, om ikke rått? Så langt favvoritten.

Terningkast: 5

Armenia:

Kjemperar. Og veldig Shakirakopi. Jeg skjønner absolutt ingenting. Showdelen er ok minus.

Terningkast: 3

Russland:

En ny nasjon prøver seg på eget språk. Dette er bare tull, og jeg mistenker at hun improviserer underveis. Vokal avføring.

Terningkast: 1

Azerbaijan:

(Er et land jeg ikke klarer å stave riktig) Denne var litt kul. De er lure og gjentar refrenget til det kjedsomlige så det setter seg i hodet. Lur taktikk, ubersexy dame, røft show, men bare litt kult. Ikke noe jeg kunne satt på i stua. I bilen kanskje.

Terningkast: 4

Bosnia&Herzegovina:

Hvitt er tydligvis årets Grand Prix-farge, og nasjon virker å hvile hele denne låten og showet på nettopp dette. Spektakulært: alle er kledd i hvitt, og jentene får spille gutteinstrumenter. Åneidu, der lurer dere ikke meg.

Terningkast: 2

Moldova:

Har jukselapp på hånden. Bare et ord riktignok. Må ha vært et skikkelig vanskelig ord.

Dette minner om sirkus, bra intro! Og showet står til stil med sangen. Sangen vokser på meg, skikkelig kult. Dette snuser absolutt på en femmer og jeg lurer på om jeg må gå imot alt jeg står for å gjøre dette til min favoritt så langt, til tross for at de synger på eget språk.

Terningkast: 5

Malta:

Endelig en stygg vokalist. Misforstå meg rett, disse kommer jo med fordi de faktisk kan synge. Men denne tjukke rødhårete, pølsefingrede skikkelsen synger i autotune. Det er jo juks! Men jævlig fint! For et dilemma(!) Bridgen gir meg frysninger. Wow. Hun kaster sjalet.. ikke mer av det der feiten. Stor respekt til Malta som har full tiltro til tjukka, dristig, men bra.

Terningkast: 5

Estland:

Ei litta felekonkurrent til Rybak. Foreløpig er ikke den tatt i bruk, kan det være en gimmick? Kastet seg på rybak-bølgen liksom. Dette er forpult. Er det forsøk på en ballade? Er det pop? Stiller jeg for mange spørsmål i denne anmeldelsen? Må bruke tiden til noe, for sangen både tapper meg for energi og medmenneskelighet, jeg hater alt etter å ha hørt på dette i tre minutter.

Terningkast: 1

Danmark:

For en Ronan Keating-kopi. For en dust. Nei vent, refrenget kikket litt. Når han går for de høye tonene, minner grimasen han skjærer mye om en doaktivitet. Bæsjefjes altså. Nå spruter det ild på scenen. Langt bedre enn Litauens patetiske pyroforsøk. Han virker mer fornøyd med performensen enn de fleste andre, da han i stedet for å takke for seg som samtlige av de andre har gjort, jesser på en litt sånn prepubertal og rar måte. Litt sånn man jessa når foreldrene ga deg lov til å overnatte hos en venn.

Terningkast: 3

Tyskland:’

Denne sangen er helt lik en annen sang jeg har hørt. Husker ikke hvilken. Sånt er alltid irriterende. At 85 millioner har stemt frem dette bidraget som deres beste, viser at Tyskland ikke har lært noe av 2. Verdenskrig. Ikke hiv dere på en karismatisk kis som lager dårlig kunst (så fremt denne sangen kan kalles for kunst). Det står for øvrig en neger i hatt bak et flygel og synger. Han ofrer ikke instrumentet en tanke.Myten om at det bare er stygge jenter i Tyskland lever i beste velgående etter at deres ”sexye” bidrag som kommer inn for å kaste glans over opptreden, er på høyde med Maltas bidrag, rent utseendemessig.

Terningkast: 1

Tyrkia:

Da får vi se om tidligere spådommer slår inn: Synger hun på tyrkisk? Faktisk ikke. Kjempebra. Synd sangen suger pung. Og der roter Timbuktu seg mimende inn på scenen. Jeg skulle til å gi dem pluss for mye hud og synkronisi, men den mimende negeren kan verken danse og er kledd i jeans og en veldig rar skjorte som du kan se lukter svette.

Terningkast: 2

Albania:

En mann kledd som diskokule, to klovnesminkede tvillinger, en 30 år gammel dame kledd som en 8 år gammel prinsesse. Ja, dette er kjemperart. Sangen er litt dårlig. Ikke veldig, bare litt, også er det dette med språket da. Fy Albania. Slutten er i likhet med de fleste andre bidragene en høydare og trekker noe opp.

Terningkast: 3

Norge:

Nå smeller det, shit! Nå er jeg veldig nervøs, litt som da jeg skulle på konferanse da jeg var mindre. Rybak leker seg gjennom første vers, og virker å tro han fremfører et kåseri fremfor sang der han gestikulerer litt underlig. Frikar trekker (om det i det hele tatt er mulig) opp helhetsinntrykket. Er Alexander veldig harry med fela si eller utrolig tøff? Vanskelig å si, pyroen er i hvert fall smuuud!

Terningkast: 6

Ukraina:

Et vanvittig lasershow og råschtilige kostymer. Koreografen må ha vært det mest homofile mennesket som noensinne har satt sine føtter i Russland. Sangen er sjelløs, og nå prøver artisten seg på trommer. Det er bare irriterende: ”Ja jeg er jente, men det skal ikke sette en stopper for noe.”-mentaliteten er mer provoserende enn denne sangen er dårlig.

Terningkast: 2

Romania:

Nå var det mange pene jenter på scenen. Men jenter alene klarer ikke lage noe helsprekkende show. Dette er noe jeg aktivt ville skrudd av på radioen. Jeg finner mere positive ting i svineinfluensaen enn i denne låten.

Terningkast: 1

Storbritannia:

Fin ballade. Damen synger fint. Men dette mangler progresjon. Det virker som om sangen går i loop. Sangen blir alt for vanskelig for vokalisten på slutten, falske toner som forsøkes gjemt av en beklemmende brifing hører ikke hjemme i en finale. Fysjameg

Terningkast: 2

Finland:

Viser sin tiltro til en litt vass scooter-imitator. Når jentene får lov til å synge er det litt kult, ganske enkelt, men like fullt litt kult. Blir fort kjedelig, veldig kjedelig, men utrolig harry.

Terningkast: 3

Spania:

De har fulgt grand prix-oppskriften, men får det allikevel ikke til. Dårlige råvarer må være grunnen. Sveisen til danseren gikk ut på dato i 1994 og smilet til vokalisten, kjøper jeg rett og slett ikke. Det gjør jeg neppe med CD-singel deres heller.

Terningkast: 2

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Jimmini Krikket møter Dunderbeist

Kalle Kanin — Sat, 16 May 2009 01:38:35 +0000

Vår stivpyntede brite, Jimmini Krikket, lot seg noe motvillig rive med av de beinharde rockerne i Dunderbeist

Jimmini Krikket er britisk, med alt det medfører av sære vaner og forfinet smak. Han hører gjerne på Belle and Sebastian og Elliott Smith mens han sykler rundt i Oslos gater og drikker Gin/Tonic av en gammel XL1-flaske. Dunderbeist er et metallband fra Hedemarken. De går gjerne i helsetrøye, og drikker øl av flaska. Vi tenkte vi skulle gi Jimmini en innføring i norsk bygdekultur, og tok ham med på utestedet Garage for å møte rølperockens svar på Londons filharmoniske strykerorkester, tilfeldigvis på samme dag som de skulle ha relasekonsert for deres nye album 8 crowns & counting (tributes vol V).

Gutta i Dunderbeist var mer enn villige til å ta i et tak for å hjelpe oss med å intergrere Jimmini Krikket i det norske samfunnet

Er du nervøs for å møte Dunderbeist på deres egen hjemmebane, Jimmini Krikket?
I don’t think nervous is quite the phrase I would choose to describe my feelings right now. Anxious, yes, terrified even, but nervous, no, I can’t say that I am. Sorry about that.

Har du lyst til å gjette litt om livsstilen til de norske rockerne basert på utseendet deres?
Well, you know, Mr. Bunnyrabbit, these lads are obviously rebels. Their many tattoos and angry facial expressions are a dead giveaway. We have rebels in Great Britain, too, mind you, but they usually wear tweed blazers, like me. That way we can withstand the chilly rainstorms, and still look stylish. These boys look like they’re liable to go out on a cloudy day without even putting on a hat. In-bloody-sane, I tell you!

Da synes jeg vil skal gå og møte dem.
Jolly good, old chap!

Jimmini Krikket studerer tatoveringen til VI, som er pærkusjonist og skulptør i Dunderbeist. Han håper å notere seg nøkkelen til suksess i Oslos undergrunn

Bratt flaskeføring er et særtrekk i den norske rockekulturen, og det var ikke snakk om at Jimmini Krikket skulle slippe unna det hellige drikkeritualet Dunderbeist gjennomgår før hver eneste konsert

Dunderbeist rocker hardt, og lever enda hardere. Jimmin Krikket må lære seg å takle hardt press mot hodet for å overleve i Norge

Dunderbeist debuterte i 2008 med Second Hand Theft, som raskt ble en storselger på svartebørsen. Skiva er lystig men mørk, knallhard men koselig, og militant anarkistisk i sitt musikalske uttrykk. Av høydepunkter kan vi nevne “The worst sentence”, “Europa (Under Dunder Domine)” og “Grrl”, titler som avslører både sprelske sjeleliv og megalomane ambisjoner.

Og Jimmini, nå som du har fått lekt litt med gutta, og følt litt på personligheten deres, kunne du tenkt deg å stjele dette albumet selv?
You ask an awful lot of questions, Mr. Bunnyrabbit. And honestly, I don’t feel the least bit qualified to aswer that particiular one. Sure, these boys are bloody good chaps, friendly as fire crackers and blissfully unaware of the darkness that is the human soul. Yet I don’t feel like I really know them. I need to learn more about their habits. And I definitely need to get intimate with their stage props. Let’s really get under the skin of these hard core rocker types by messing with their equipment, what do you say, old boy?

Jeg er helt for. Slå deg løs, britegutt.

--You look like an extremely nice villain. Mind if I rest my head in your jaws for just a few minutes?

Jimmini Krikket prøver seg som trommeslager. Det viste seg at han ikke hadde bygget seg opp tilstrekkelig tillit blant bandmedlemmene til å slippe unna med det

Jimmini Krikket ville gjerne hjelpe sine nye venner i Dunderbeist med å rigge. Men britiske homser er jo som kjent ikke blant de sterkeste gutta i skauen

--This young fellow obviously rocked himself into an early grave. It's a shame, really, but I guess it comes with the territory

Jimmini Krikket diskriminerer ikke folk bare fordi de har skurkemasker og er laget av gips. Møtet med denne krabaten var en lærerik opplevelse for oss alle

--These are properly called crisps, not chips like you silly Norwegians think. Would you fry and batter a cod to eat along these dry and salty bastards? I didn't think so. They are best enjoyed with a spicy worcestershire sauce. Yummy.

Lydmannen til Dunderbeist sa klart fra at Jimmini Krikket fikk se, men ikke røre. Han var også mer enn villig til å dele ut en passende straff om det skulle vise seg nødvendig

Greit Jimmini, nå har du fingret med tingene til Dunderbeist i snart fire timer, er du klar til å si noe mer eller mindre fornuftig om dem, om musikk generelt, eller samfunnet forøvrig, hva som helst, egentlig?
Oh, Mr. Bunnyrabbit, you are an impatient soul, aren’t you? And frankly, so am I. And quite fed up with all this anthropological research, I don’t mind telling you that. So I think I’ll need some time for myself, now, to partake in a few leisurely activities I enjoy ever so much. You don’t mind if I take a break for an hour or so, do you?

Neida…

--Oh, goody, bubblewrap! I'm liking this more by the minute. See you in a jiffy, boys, I have some popping to do

--While I certainly don't mind the occasional Ringnes Pilsner, home will always be home. Ahh Newcastle, how I miss thee

Føles det godt for deg nå som du har fått hvilt litt, Jimmini? Har du lyst til å prøve deg på en liten analyse av hva den nye skiva til Dunderbeist kommer til å by på?
Yes, yes I do want that. Shall we do it now? Oh, please say we shall.

Det er bare å begynne
Great! Ok, well, for one thing, there is going to be lots of drums and guitars on the new album. I’ve been poking around here for a while now, and feel quite confident in making that prediction. Furthermore, I can tell you that one of the boys will sing, at times freakishly loud. And yes, you guessed it, several of the others will occasionally back him up. Vocally, that is.

Jeg forstår. Så vi kan altså glede oss til litt av en konsert i kveld?
I do beg your pardon, what concert is that you’re refering to? I don’t seem to recall a concert being mentioned when we spoke on the phone earlier and you begged me to do this, even though you knew perfectly well I was in a hurry to get to a very important art exhibition on the other side of town.

Joda, jeg sa det, det er releasekonsert, det var derfor vi fikk komme. Tror du de ville latt oss holde på sånn om det ikke var en spesiell anledning?
Well, I have to tell you my plans for the evening are pretty fixed. I’m going to this gallery, then home to have a cup of tea with mummy dearest, and after that, I’ll go out clubbing until I find a hunkish bloke to penetrate. Anally, that is. Stone cold rock music just doesn’t fit into that schedule. But you should still go. Alone. It won’t be wierd at all.

Riktig. Jeg får gjøre det, da.
Perfect! I’m off, then. Cheerio, have fun, get laid. Period.

Dunderbeist har groupier i alle størrelser

V er vokkisen i Dunderbeist. Han er et grepa mannfolk, med både svart og hvit helsetrøye

Kalle Kanin har vært på konsert før. Han liker det svært godt, særlig når det er et sju mann sterkt metallorkester med skurkemasker på scenen. Dunderbeist passer denne beskrivelsen perfekt

Dunderbeist elsker og ærer alle sine bandmedlemmer, også de som har avgått ved døden et par år tidligere.

Det går hardt for seg på Dunderbeistkonsert, og etter showet setter pærkusjonisten pris på å maskere seg litt ekstra, for å få et pusterom fra de hylende groupiene. Linselusa heter Rufus

Gå inn på Myspace-siden til Dunderbeist for å høre låtene deres, og kjøp gjerne en eller flere plater når du først er der. Ellers kommer de og tar deg om natten. Mens du sover. Kjempeskummelt.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også: