Av Kalle Kanin
 Blekkspruter digger også å chillen i hagen. Bilde: flickr.com/exlibris
Her om dagen kom Jimmini Krikket og Jazzgeir overraskende på besøk der jeg bor. De påstod de hadde laget noe de gjerne ville vise meg, og selv om jeg var skeptisk, var de så entusiastiske jeg følte jeg måtte la dem gjøre som de ville. Det viste seg raskt at de hadde prøvd å oversette en kjent og kjær popsang, Octopussy’s Garden av Ringo Starr, fra engelsk til norsk. Og siden ingen av mødrene deres har noe naturlig forhold til dette språket, ville de gjerne vite hva jeg syntes. Så jeg fortalte dem det. Du kan selv høre hvordan det gikk.
Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.
Av Kalle Kanin
 Hvor gammel tror du denne muntre fyren vil du skal tro han er? Jazzgeir har burdag! I dag! Helt sant. Det betyr at han kommer til å få alt for mye oppmerksomhet fra vennene sine i hele kveld, så føl deg for all del ikke presset til å legge igjen en bursdagshilsen til ham i kommentarfeltet du finner helt nederst på denne siden, eventuelt gjemt bak en link dersom du leser dette på forsiden, overfladisk som du er. Han kommer sikkert ikke til å bli kjempetrist hvis ingen gjør det.
Dett er altså dagen når Jazzgeir får aller mest av det han liker nest best, etter ronking. Til tross for at dagen åpenbart burde vært viet til en feiring av moren hans, som ikke bare måtte presse ham ut mellom kjønnsleppene sine, sittende på huk på en forblåst men den gang nokså velstående øy midt uti havet. Hun ble også nødt til å smugle ham hit til Norge da han var åtte, etter at et vellykket kinaputtangrep på byens rådhus hadde skaffet ham et vaskeekte fakkeltog på nakken, og familiens sikkerhet var truet.
Derfor har ikke jeg tenkt til å bidra ytterligere til å blåse opp egoet hans, og nøyer meg med med å hente opp noen mer eller mindre flatterende bilder fra denne bloggen av ham, i stedet for å skrive den omfattende biografien han utvilsom føler han fortjener.
 Oppmerksomhet, ja. Jazzgeir elsker det, også når den er rette mot spesifikke kroppsdeler  Jazzgeir bestiger steinkvinne -- en aktstudie i svakt motlys  Jazzgeir og meg, på en god dag Og helt til sist, en reprise av bursdagssangen jeg skrev til Jazzgeir i fjor, og som han insisterte på å fremføre alene, med kroppsspråk inspirert av den ene operaforestillingen han ble tvunget til å gå i på ungdomsskolen. foran alle de fremmøtte på bursdagsvorsen han og Massevis arrangerte:
Homoerotisk bursdagsvise til Jazzgeir
Hurra for deg, vi hyller ditt lår, ja deg vil vi onanere
Pikker i ring omkring deg de står, og se på oss masturbere
Jukke, slikke, leie, ta på din ting
Pose for deg med lakk og lær og bling
Ønske deg fra pungen masse god puling
Og si hvem du vil penetrere
Gratulere!
Av Kalle Kanin
 Når Kalle Kanin ser en intimgrense, nøler han ikke med å tråkke på den Men en dag jeg var ute og trasket på et av Oslo mange fortau, slik jeg gjør fra tid til annen, fant jeg noe rart på gata. Det så veldig ut som et telefonnummer, så jeg hastet avgårde til nærmeste telefonkiosk for å prøve å ringe det. Til alt hell var det nettopp Lucy som svarte, og generøs som hun er, inviterte hun meg til å intervjue henne backstage etter hennes neste konsert, som skulle finne sted noen dager senere på et obskurt lite sted hun påstod het noe så ensformig som Mono. Grundig journalistisk kildepleie – griseflaks 0-1.
Trykk her for å lese resten av Kalle Kanin møter Lucy Swann, helt på ordentlig
Av Agge Ess
 Agge Ess er den av oss som er mest glad i å henge. Gjerne på en festival langt uti skauen At inngangen var gratis betyr likevel at jeg ikke hadde lyst til å bruke penger på festivalen. Dessverre ville de ikke bytte sine innbydende varer mot mine norske penger. Jeg måtte veksle til meg bonger, som kun fantes i valøren 60 kr. Ikke alt går opp i 60-gangen, men det var ikke de hyggelige trønderne så opptatt av. Ikke kunne en få refundert bongene heller, om en hadde investert for mye i disse. Jeg gir Storås-valutaen terningkast 4. Den fortjener kanskje ikke det, men ingen er sintere enn terningkast 3 på festival.
Festivaldeltagelse konnoterer for meg en veldig spesiell livsstil. Man skal tilbringe mesteparten av tiden i en ødelagt campingstol, planlegge konsertene man skal se, la være å se mesteparten av de, drikke varm øl, og sjelden kommunisere med annet enn enstavelsesord, selv om man er glad. På slutten av dagens siste fest kan en forsøke å ligge med jenter, på tross av at potensen for lengst er ødelagt. Uansett eller heldigvis, jentene takker oftest høflig nei. Men hvordan skal altså dette kunne kombineres med harde arbeidsdager? Kontradiksjonen virker åpenbar.
Løsningen skulle likevel vise seg å finnes. Visse plikter er en nemlig nødt til å overholde, og da må en prioritere fornuftig, planlegge dagen, og holde tidsskjemaet. Så får heller forventningene en hadde på forhånd justeres etter hva som faktisk lar seg gjennomføre. Gratis festival anbefales kanskje, men ikke bli for skuffet når du finner ut at du faktisk fikk gjennomført fryktelig lite arbeid innimellom de ufravikelige pliktene som følger livet på festival.
Av Jazzgeir
 Selv ikke utkledd som nittenåringer og med bling fra deres egen russetid greier disse gutta å sjarmere seg innpå Jazzgeir Akkurat i dag føles det som ironi er et tilbakelagt kapittel av livet mitt, selv om smuglesning påstår det motsatte. Grunnen er at jeg skal slenge dritt om Erik og Kriss, og jeg vil nødig at noen skal tro jeg bare tuller. De to personifiserer alt som er dårlig ved å være ung, ved å være menneske og ved å komme fra Bærum. Og det er ikke så lite.
Om all bæsjen til alle oss i Vittighetens Dyd hadde blitt helt oppi en stor kjele, blandet med cabaret (den typen gamle mennesker spiser) og oppkastet til en sigøyner som har sittet en hel dag i middelalderparken og blitt foret opp på konas oppsamlede bånnskier, ville oppkokets musikalske verdi vært høyere enn Tabu av Erik og Kriss. Om man hadde samlet all verk, utflod og mens fra samtlige av Oslos prostituerte og smurt det på et blankt A4-ark, ville produktet holdt høyere litterært nivå enn samtlige av Erik og Kriss sine såkalte tekster. Om man hadde skrapt ut alle blodrester i alle brukte heroinsprøyter i hele byen, klistret det fast til et lerret og stilt det ut på Astrup Fearnley, ville verket hatt større kunstnerisk relevans enn hva Erik og Kriss noengang kan drømme om å oppnå.
Sånn, da har jeg sagt det, det var ikke noe morsomt, bare serri, men det føltes godt og nødvendig, og nå kan vi bli ironiske igjen.
Av Kalle Kanin
 Kalle Kanin har vært på Roskilde  Klinerekord eller ikke, disse guttene måtte nøye seg med en god klem Warmup-dagene
Vi chillern med noen glovarme birras i solsteika. Vi svømmer i en falsk innsjø som etter sigende kan gi deg klamydia i øyet, hvis du ikke passer på å lukke det. Gehzandersmeckz er tilfeldigvis også der, og han, jeg og en fyr som bor i Bergen prøver å sjekke jenter på natterstid ved å kaste en rockering rundt dem. Det gir ekstra poeng å treffe par som kliner. Vi konstaterer at nesten ingen kan rocke med ring lenger. På onsdagen kommer en av klineentusiastene på midtsiden i Ekstra Bladet, men det er utsolgt i kiosken, og vi må kjøpe det brukt. På torsdagen begynner konsertene, som jeg nå skal anmelde noen av. Fortrinnsvis dem jeg klarte å komme meg på. Jeg skal være kritisk, nøytral og objektiv. Eller noe lignende. Eventuelt det motsatte. Det blir spennende å se hvordan det går.
 Gehzandersmeckz og Kalle Kanin på dagtid Les resten av Roskilde! Fy faen!
Av Kalle Kanin
 Michael Jackson: En totalopplevelse for hele familien (bilde av Alan Light) Michael Jackson var i utgangspunktet afroamerikansk, men sluttet med det sent på åttitallet. Han lagde fire pop-plater som solgte ganske bra, før det klikka fullstendig for ham, omtrent samtidig som han giftet seg. Siden har han drevet med helt utrolig mye rart, det er vel faktisk riktig å si at han, etter å nådd målet om å bli verdens beste artist, tok direkte sikte på internasjonal anerkjennelse som verdens galeste mann. Og viste seg svært talentfull også på det området. Sannsynligvis fordi faren hans denga ham med en trevisp hver dag mens han var liten. Og tvang ham til å synge. Dritbra.
Les resten av Nesten aerotisk nekrolog over Michael Jackson
Av tbone
Til dere som ikke har forstått det enda, går noen av oss i dyden på samme skole. Dette er hyggelig… Bortsett fra i dag morges. Da jeg kjørte gjennom byen på den trendy kombi-birden min fikk jeg se noe helt f-o-r-j-æ-v-l-i-g!
Jazzgeir stod utenfor en kebab-restaurant og mishandlet en liten hund. Klokken var såvidt passert halv ni og der stod han og kløp en korthåret dachshund i pungen. Dyrevenn som jeg er kjørte jeg dyremisshandleren sporenstreks ned. Jazzgeir mumlet noe om at han savnet norske paradise før han besvimte.
Sex and the city- episode 25 ” games people play”:
Jeg kommer litt for sent inn da jeg satt og så på reklamer på tv norge, jeg så en sykt morsom NAF-reklame der en familie står fast med bilen på en strand og blir dyttet fri av en gjeng nudister. LOL
Les resten av Sex og singleliv episode 25
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer