Av Kalle Kanin
 Aviser kan brukes til så mangt, men det er fort gjort å glemme å lese dem (Bilde: flickr.com/mbg_photos) Nok en uke har gått, og i avisene har det stått ting nesten hver dag. Noe av det har vært såkalte nyheter, altså hendelser som har funnet sted nylig, og noe har vært sterke, middels sterke eller direkte svake meninger, også kjent som utspill, gjerne fra politisk hold, eller et eller annet annet hold, i denne ukens tilfelle fra høyre. Altså den politiske retningen høyre, ikke partiet med samme navn. Gikk du glipp av noe? Helt sikkert. Spiller det noen rolle? Høyst sannsynlig ikke, og i alle fall får du her en oppdatering, så du kan late som du ikke gjorde det likevel. Men ikke skryt til sjefen din av hvor godt du følger med, for da gir han deg sikkert bare enda mer å gjøre, og det er det ingen som er tjent med.
Denne ukens viktigste tema i spaltene som inntil nylig var preget av trykksverte, men som i våre dager fremstår mest som svarte streker på en fritt valgt skjerm, var fremmedfrykt og rasisme, eller som Christian Tybring-Gjedde kaller det, hjemmekos og berettiget rangering av tradisjoner og oppvekstvillkår. Og for å ikke henge ut den stakkars lederen av Oslo Frp mer enn nødvendig, vil jeg gjerne nevne at Michael von Tetzschner, leder i Oslo Høyre og utvilsomt adelig av fødsel, allerede på mandag uttalte at han helst vil sette alle som er fattige i fengsel, i hvert fall hvis de er utlendinger. I tillegg fikk vi rapporter fra verdens mest europeiske verdensdel, nemlig Europa, om at Rom-folket, du vet de som griller brødskiver og selvdøde duer utenfor Grønland T-banestasjon, er nøyaktig like forbanna uglesett som de alltid har vært, altså omtrent like mye som om de faktisk hadde vært ugler, og ugler spiste småbarn for moro skyld. Dessuten er det bevist en gang for alle at aliens er nazister. Det er med andre ord best å holde seg hjemme, og tvinge alle andre til å gjøre det samme.
Les resten av Hva faen skjedde egentlig i forrige uke? V
Av Kalle Kanin
 Har du latt avisene hope seg opp i det siste? Vi også. (bilde: flickr.com/celinesphotographer) Det er en hel uke siden forrige uke begynte, samtidig som uka før den tok slutt. Uker er i det hele tatt ganske så forbigående av seg. Men det skjer nesten alltid noe i løpet av dem, selv om det kanskje ikke virker sånn, i hvert fall i et månedsperspektiv. Avisene prøver i det minste skremmende hardt å gi inntrykk av det, at det skjer ting, altså, og aviser er viktige. Helt til de går konkurs fordi ingen gidder å lese dem lenger, og da var de kanskje ikke så viktige likevel. Uansett, hvis du tilhører den utrydningstruede arten som faktisk har dårlig samvittighet for at de ikke følger med i verden, kan du nå støtte deg på denne oppsummeringen, og bruke den til å hindre venner og kolleger fra å mobbe deg og den bunnløse uvitenheten din. Hørte jeg et takk? Ikke det, nei. Men velkommen skal du være, samma faen.
På begynnelsen av uka var den store nyheten at en fyr som tidligere jobbet i Dagbladet, og endelig har kommet så langt i psykoterapien sin at han tør å innrømme det for omverdenen, kanskje gikk litt langt og skrev en hel bok om det. Dagbla’-folk drikker for mye til å lage en skikkelig avis, skrev han, og Dagbladet reagerte sporenstreks med å sende Esthen O. Sæter til Dagsnytt Atten for å motbevise ryktene. At han stilte dritings var kanskje helt etter planen, men det skaffet dem i hvert fall masse oppmerksomhet, og det kan man jo ikke få nok av nå om dagen.
Les resten av Hva faen skjedde egentlig i forrige uke? IV
Av Kalle Kanin
 Disse forlatte syklene symboliserer fire tøysete gutter som forlot bloggen sin akkurat da den trengte dem mest (Bilde av: flickr.com/te55) August er både den beste og den verste måneden i året, fordi det er da sommeren endelig kommer, samtidig som den nesten er slutt. Bare de mest ufyselige av oss har noe ferie igjen, og det er jo som regel de det er hippest å henge med, om ikke annet fordi ingen andre gidder. Dessuten er august selvfølgelig en tid for melankoli og bunnløs sorg, akkurat som resten av året. En måned som tilbyr noe for en hver smak, med andre ord.
August er også måneden vi i Vittighetens Dyd skulle ønske vi hadde en kommunikasjonsrådgiver eller «ekspert» i «sosiale» «medier» til å fortelle oss hvordan vi skal ta det norske internettet med storm, også utenom sesongen. Om vi hadde hatt det, ville den viktigste arbeidsoppgaven hans vært å dele ut blodkjeft hver gang vi plutselig slutter helt å blogge med en gang parradais tar slutt.
«Dere hadde tusenvis av lesere!», ville han skreket på redaksjonsmøtene, «og se på dere nå. Jazzgeir har grått så mye at tårekanalene hans har vokst inn i hjernen på ham, men så lenge han ikke forteller vilt fremmede om hva det er som er så jævla trist, er hele den ufrivillige vannhode-looken hans bare patetisk! At Jimmini Krikket ikke skriver noe er egentlig bare en fordel, for det er ingen i målgruppa deres som kan engelsk likevel. Men Massevis! Jeg vil ikke en gang begynne å snakke om alt som er galt med Massevis.» «Sikter du til den enormt høye sosiale intelligensen min, som hindrer meg i å legge ut historier fra hverdagen min, fordi jeg risikerer å stille meg selv i et dårlig lys?» «Ja, Massevis, du er altfor selvkritisk. Det er akkurat det som er problemet.»
Som observante lesere (hei, Mamma) vil ha merket seg, er det jeg, Kalle Kanin, som er denne manglende PR-duden som burde ha frest og spyttet på resten av den alltid haltende Gjeipegjengen. For man kjefter jo ikke på seg selv, uansett hvor like rævva som de andre man måtte være. Og nå som sommeren er over og hvilepulsen har senket seg over vårt asbestinfiserte redaksjonslokale, kommer jeg til å prøve å tvinge oss til å blogge litt nå og da, kanskje til og med meg sjæl. Forvent enorme gjenoppstartvansker og mye sutring. Jeg tror det hjelper å mase på oss i kommentarfeltet om frekvensen skulle bli for patetisk, men lover ingenting.
God høst, solariumsfitter.
Av Kalle Kanin
 Olje -- et brennbart tema (Bilde: flickr.com/skytruth) Dette er kanskje ikke rykende ferske nyheter, men det renner altså ganske mye olje ut i havet utenfor USA. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, da olje jo som kjent er flytende, og således ekstremt godt egnet til renning. Det at vi her i Norge kaller det for svart gull beror i beste fall på en misforståelse. Gull er metall, det er noe de fleste vet. Dessuten er det ikke svart, men gullfarget. Disse to råstoffene har med andre ord ingenting med hverandre å gjøre, det ene brukes som regel til å lage smykker, mens det andre er mest til å pynte på statsbudsjettet. Eventuelt transport. Statsbudsjettet er jo på flere tusen sider, og dermed grisetungt å frakte rundt om i landet. Har du prøvd å bære et statsbudsjett noen gang, kanskje? Det var det jeg tenkte.
Uansett, oljen renner, og sjøens mange innbyggere, hovedsakelig fisk og fiskere, gråter sine bitre, salte tårer, uten tanke for den kjemiske ubalansen som oppstår i kjølvannet. Så hva faen skal vi gjøre? Løsningen er, som alltid, enkel så fort man har kommet på den: Sett fyr på hele jævla havet.
Men vil ikke dette være utrolig brannfarlig, tenker du kanskje, som det personifiserte motargumentet du er. Til det har jeg bare én ting å si: Skjerpings! Hva er det vi pleier å bruke til å slukke brann? Nettopp, vann. Og hva er det siste det er manko på midt utpå havet? Tenk deg godt om, nå. Der ja, der tok du poenget, og jeg trengte bare å finne frem den minste teskjeen i skuffen for å banke det inn i deg. (Beklager hvis det gjorde vondt, jeg vet jeg kan bli litt hardhendt når jeg hamrer.)
Så hvis du befinner deg på stranda denne helgen, vet du hva du har å gjøre. Finn frem Zippo’n, fyr opp, og hiv den på sjøen. For miljøets skyld.
Av Jimmini Krikket
I saw some stuff today. And since I live such an arse-wipingly boring life and have nothing interesting to say, I thought I’d do you all the displeasure of telling you all about the stuff I saw and what the stuff I saw made me think. In my head.
Item no. 1 - Canis Imbalancis
 Canis Imbalancis I spotted this specimen taking its owner for a brisk walk through the april blizzard (fuck you, Spring) by CC Vest. The dog (which at some point would have been classified as a Newfoundlander) had the hair on its head in a uniquely stylish bunch. Its back end, however, was completely shaved, save of a small chunk of fur on the end of its tail. On seeing this I started to theorise.
Theory no. 1: The owner is a total dickhead.
Theory no. 2: The owner is blind.
Theory no. 3: The owner hates his dog.
Theory no. 4: The owner has shaved the dog so as to avoid having to clean dog shit out of its arse fur.
Theory no. 5: The dog is actually two dogs – one halfway up the other one’s backside.
Theory no. 4 seemed the most likely, but led to another question – why did the owner find it necessary to shave half the dog. Is the dog troubled by some exploding diarrhea syndrome? No. That doesn’t exist. The owner is just a dickhead.
Item no. 2 Musa solo
 Musa Solo On arriving at the check-out with my dinner (the usual frozen pizza) I noticed the customer in front of me with her selection of items. Four bananas, a pot of yoghurt and a tin of Macrellytomart. Bananas have made our lives incredibly practical as they can be bought in bunches, rather than loose like apples, pears and dildos. However, instead of choosing a sensible bunch of four bananas, the customer had chosen two in a bunch and two loose ones. What a picky moron. I saw the banana display. They were all equally ripe, but she had clearly spent her valuable shopping time picking out two individual bananas to go with her attached pair. That wasn’t the only thing that pissed me off (Yeah, that’s right. I got pissed off about her bananas). The other thing that befuddled me was how she’d placed everything on the conveyor belt (that’s rullebånd). The two attached bananas were at the front. Fine. Makes sense. They were followed by the yoghurt. Ok… Then one of the loose bananas was unfairly shoved to one side, and the last one was placed neatly on top of the tin of mackerel. What is going on inside this person’s head? Did she just throw her item clumsily on the belt like some pissed-as-a-fart airport baggage handler? Or were they actually placed in this order purposefully? Either way, something was wrong with her. I’m surprised she even managed to leave the shop without spontaneously combusting.
What a Wednesday. Bring it on, Thursday!
Av Massevis
 Statement: Babyer er til for å koses med, ikke ranes! Da jeg trålet nedover på vg.no i dag, kom jeg over nyheten om en mor og baby som var blitt ranet. Da jeg har for vane å kun lese overskrifter, er sikkert muligheten for å bli ”tatt” på noen uvesentlige detaljer i denne teksten til stede. Men kjære flisespikkere, legg det til side nå, for hvem er det som raner en baby?! Jeg har minst like mye sympati/respekt for alenetyver som alenemødre, jeg prøver ikke å sette noen i bås her. Men når man rundstjeler en baby synes jeg man bare er ukul og lumpen.
Av Kalle Kanin
 At babyer ser nokså like ut har jeg ingenting imot, men når du vokser til får du faen meg se til å utvikle noen særtrekk (Bilde av flickr.com/harpers/) En gang i tiden gikk jeg på Blindern, hvor jeg studerte bøker og leste aviser. Jeg ble ikke akkurat venner med noen mens jeg gikk der, men det er noen jeg kjenner igjen på utseendet. Problemet oppstår når en faretruende stor prosentandel av disse er tvillinger.
Hvis man først er tvillinger, og har begynt på samme universitet, er det nærmest usannsynlig at man ikke studerer nøyaktig det samme, på forskjellige fakulteter, og dermed henger med nøyaktig de samme folka, til forskjellige tider av døgnet. Og har man først begynt å hilse på én av dem, tør man rett og slett ikke å overse den andre. For hvem kan vite at det ikke er den første du går forbi? Det ville vært pinlig, og det ønsker vi vel ikke.
Så etter noen måneder hadde jeg klart å pådra meg identiske bekjente, og det var ikke sjelden jeg måtte spørre en av dem: «Var det deg eller broren din jeg satt ved siden av på forelesning i går?» Det ble liksom feil uansett hva svaret viste seg å være.
Her om dagen støtte jeg på en av dem på en konsert på et av Oslos permanent hippe steder, og oppdaget raskt at jeg ikke bare måtte stille meg totalt uvitende om hvem av dem jeg snakket med, men også hadde glemt hva begge to heter. Så neste gang kommer jeg ikke til å gidde å late som jeg kjenner dem.
Hvis de da ikke dukker opp sammen, og jeg kan spørre litt spøkefullt om hvem som er hvem, og håpe de svarer i kor.
Av Kalle Kanin
 Om alle syklister oppførte seg som disse, hadde de kanskje ikke vært slik en forfulgt folkegruppe En stor forskjell på sykkelsituasjonen i Amsterdam og Oslo er at sykkelstiene er jævelig brede i Nederland. Fordelen med dette er at dersom man skulle komme til å falle av fortauet, og tryne ut i gata, blir man ikke umiddelbart krøsta til en deigete klump med blod og innvoller av forbipasserende tungtrafikk, bare ømt mørbanka av de tynne hjulene til en fyr som heter Heinrich, og driver massasjeinstitutt på fritida. Det er forøvrig verdt å merke seg at massasjeinstituttene i Amsterdam tilbyr nettopp massasje, da det liksom ikke er noe behov for kamuflering av mer unevnelige tjenester.
Les resten av Noen svært velvalgte ord om sykling i bygater
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer