Av Kalle Kanin
 Utslett rammer blindt. Men som regel dukker det opp på huden
Det er noen måter å være heldig på her i livet. Man kan få seg snill kjæreste eller ha en såkalt fet jobb. Mange vil også påstå at mentalt stabile foreldre og gode venner konstituerer flaks. Men man kan også være uheldig, og for eksempel bli allergisk mot temperaturforskjeller. Ja, det er skikkelig balle.
For det er liksom ingen grenser for hva slags temperaturendringer som gir utslag. Har du planer om å bevege deg fra innendørs til utendørs? Forbered deg på stikkende lår de neste førti minuttene. Og er det blitt litt kaldere i det siste, sier du? Da må du regne med å bli plutselig varm og rød i ansiket tre-fire ganger om dagen. Du skrudde av ovnen på kontoret, ja? Da blir det ikke noe sitting på deg de neste timene, for skinkene klør, og må kløes tilbake.
Likevel er det håp i enden av irritasjonen. Mange klinikker tilbyr i dag fullstendig hudamputasjon for en billig penge, for den som ikke har noe imot å tilbringe livet som et åpent sår. I tillegg kan det være lurt å investere i noe middels grovt sandpapir, for å gi kløingen ekstra tyngde. Det mest gledelige er imidlertid den økte muligheten til å flette inn ordet “elveblest” i daglige samtaler. Det får alltid folk til å flire. Om det er av eller med deg, er som vanlig vanskelig å si.
Av Kalle Kanin
 Kalle Kanin til venstre. Nei, nei, din venstre
Å skaffe seg langt hår er, om ikke akkurat hardt arbeid, så i hvert fall en aktiv prossess. Kulturen vi lever i tilsier at den enkleste utveien alltid vil være å klippe seg og få seg en jobb, hvilket i dette tilfellet er en metafor for et liv, som det så ofte er. Du kan ikke få langt hår i hemmelighet. Det er synlig.
Og folk vil kommentere det. De vil si ting som “faen, nå begynner du å få langt hår, ass.” Takk, sier jeg da. “Unnskyld, sa du takk?” Ja, takk. “Fett!”. Det er vanskelig å vite om de bruker forkortelsen “fett” for å si “Det var hyggelig å prate med deg, du har beriket denne brøkdelen av mitt liv på en definitivt merkbar måte, og jeg anerkjenner herved til bidrag til den almenne kulturutviklingen som vi alle er en del av” eller “seriøst, håret ditt er fett. Klipp deg, mann!” Og få meg jobb? “Faen heller, har du ikke jobb? Hvorfor snakker jeg egentlig med deg?”
Trøsten får være at dette ikke skjer så ofte. Folk starter ikke samtaler på grunn av frisyrer. Langt hår er ikke bart.
Av Kalle Kanin
 Så du har fått stipend fra Statens Kunsthøyskole, sier du? Sært
Vittighetens Dyd skal som kjent være folkets blogg, men vi tror vel egentlig ikke at det Norske folk er så jævla folkelig av seg, Mot i Brøstet eller ei. Derfor skriver vi innimellom ting som strengt tatt her helt uforståelig, og kaller det smalt (elitistisk), eksperimentelt (rotete) eller konseptaktig (pretensiøst). (Ok, dette gjelder for å være ærlig først og fremst meg sjæl.) I virkeligheten er det selvfølgelig bare sært. Og sært er bra. I hvertfall vanskelig å betegne som dårlig. Man vet liksom ikke helt. Det liker vi.
Uansett, her får du noe så tidlig nittitalls som en liste med linker, og under der igjen noen korte utdrag fra de sære innleggene de leder til. Trykk og vær glad.
Les resten av Sært
Av Kalle Kanin
 Bilder er fine ting. De er liksom så uttrykksfulle, circa tusen ganger så mye som ord
Vi i Vittighetens Dyd prøver så godt vi kan å by på oss sjæl, og bretter gjerne ut de mer eller mindre private livene våre til glede for internettets mange skuelystne surfere. Her får du en liste over noen av de mest spektakulære bildereportasjene vi har laget i løpet av året, og lenger ned viser vi frem noen høydepunkter. Det er ingen grunn til å takke oss, for det er ingenting vi er mer glade i enn å bli sett. Av deg. Hvem er du, egentlig?
Jazzgeir pynter opp rompa si
Organ Donation
Jimmini Krikket møter Dunderbeist
Vi var på Parradais Hotel finale-fest
… Og lekte Parradaispaparazzier på en helt vanlig lørdag
Vi leker i parken
Dette hadde vi på oss på en søndag
Jenter! I bunad! Fy faen!
Fruity Vegetables
Les resten av Vi har tatt bilder av oss selv, har du lyst til å se noen av dem igjen?
Av Kalle Kanin
 Det hender rett som det er at det dukker opp en lynsjemobb i redaksjonslokalene våre. Heldigvis er de bittesmå, og ligger veldig usentralt, så det er ikke så lett å finne dem
Vi i Gjeipegjengen fremstår kanskje som noen snille og drøyt fordragelige gladgutter her på Vittighetens Dyd, men innimellom får vi skikkelig blodkjeft av leserne likevel. Og hverandre. Omverdenen generelt, egentlig. Det er ikke annet å gjøre enn å ta det med manisk godt humør. Og presentere noen av høydepunktene i utskjelling her, i den middels store KontroversKavalkaden 2009. Velkommen.
Vi starter selvfølgelig med Massevis. Alt annet ville vært snodig. I høst har han pådratt seg folkets vrede ved å trekke seksualmoralen til Mira Craig i tvil, og å uttrykke skepsis til hvorvidt Jakten På Kjærligheten-folka kommer til å leve lykkelige alle sine dager til ende. På vårparten hadde han dette å si om Josef Fritzl:
Les resten av Kontroverskavalkade — en alliterasjon i syv stavelser
Av Kalle Kanin
 Ta det med ro, du er sikkert ikke den eneste som har spist for mye i jula
Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men man får liksom så mye dårligere tid når alle har fri fra jobben sin. Folk skal møtes, birras skal drikkes, og strømpefyll skal spys opp. Så det kommer ikke så mange nye innlegg her på Vittighetens Dyd før over nyttår. Uflaks, tenker kanskje du, og gjør deg klar til å helle kokende ribbefett over laptopen din, for hva faen skal du bruke den til nå, liksom? Men stopp, ikke gjør det likevel!
For som en ekstraservice til deg, har vi latt oss inspirere av det de gjør på TV, og dratt frem noen såkalte høydepunkter fra året som har gått når vi ikke klarer å finne på noe nytt. Så det er bare å glede seg, særlig hvis du ikke har fulgt slavisk med på bloggingen vår siden vi begynte. Hvis du har det trenger du sikkert litt variasjon uansett, så vi tar det ikke personlig om du finner på noe annet å gjøre. Du kan for eksempel bygge en enorm blunkegjeip av Legoen du sikkert har fått av blinde tante Olga, ta bilde av den, og sende det til oss på epost. Det hadde vi blitt skikkelig glade for, altså.
Les resten av Kavalkade er bare et fancy ord for repriser — de søteste innleggene våre i 2009
Av Kalle Kanin
 Forskere driver med mye rart, det er kanskje derfor de ser så rare ut
Det er ikke ofte forskere finner ut av noe folk egentlig bryr seg om. Det spiller liksom ikke noen rolle for oss hvor fort lys beveger seg (kjempefort), hvor mange partnere et hannpinnedyr rutinemessig bedekker i løpet av en sesong (ganske mange), eller hva slags hatt Napoleon brukte de dagene han lå hjemme med influensa (en natthatt). Dette er kjedelige spørsmål. Viktigere er det å tenke på om trikken går fort nok (det gjør den aldri), hvordan vi skal få øvd litt på denne bedekningen (aner ikke), og hvorvidt det er helt nødvendig å ta på seg bukser hver dag (ja, i hvert fall hvis du har tenkt til å stå opp). Dette er spørsmål universitetssektoren ikke befatter seg med. Elitistiske slappfisker.
Den første tanken som slo meg da jeg i morges mottok en pressemelding fra en geolog/psykolog/hjelpepleier fra Ungarn, var derfor å krølle den sammen til en liten ball, sette fyr på den, og gi den i julegave til Jazzgeir. Han er så glad i ting som gløder, og klager ofte over at han er kald på tærne. Men siden man skal vite hva det er man gir bort, leste jeg den først. Nå angrer jeg. Bare se hva som stod der:
Les resten av Siste nytt fra forskningsfronten
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer