Av Kalle Kanin
 Obama var på besøk i Oslo på torsdag. Han dukket opp overalt, til og med på en storskjerm
Det var den dagen Oslo skulle forvandles til en krigssone, fordi Nobels Fredpris hadde gått til en statsleder enkelte representanter for folk flest er hypp på å skyte, og ikke motsatt, som mange ville syntes var hyggeligere. Den største politioperasjonen i norgeshistorien, hvis du da ikke regner med okkupasjonen på førti-tallet, hvilket jeg difinitivt gjør. Redusert fremkommelighet. Kaos i gatene. Jeg lagde speilegg og bacon til frokost, og så på TV mens jeg spiste. Presidenten landet, ikke overraskende, på Gardermoen. Han chilla’n jævelig før han kom ut, sannsynligvis tok han en lang dusj. Det lureste du kan gjøre når du reiser den veien er nemlig å sove så mye du klarer underveis, ellers kommer døgnrytmen din til å gå i dass. Ikke at Obama egentlig brydde seg om det. Han landet klokken halv tre, personlig tid, og visste han hadde en lang natt på jobb foran seg. Presidenter følger ikke arbeidsmiljøloven.
På vei gjennom byen den morgenen ble jeg stoppet av politifolk med maskinpistoler. Det var opptil flere biler som skulle kjøre forbi Litteraturhuset, så noen tur gjennom Slottsparken kom ikke på tale. Før tre minutter senere, når bilene hadde kjørt forbi. De uniformerte mennene smilte høflig da de slapp gjennom den lille flokken med mennesker som hadde blitt oppholdt på sin vei, og nå kunne komme seg videre i livene sine. Tung bevæpning gjør noe med selvtilitten til folk. Samtidig undertegnet Obama det kanskje sjette eller syvende tyngste dokumentet i sitt liv, og det minst juridisk bindende. Han lovte å fortsette å være en langt over gjennomsnittlig jovial type, og å prøve så godt han kan å rydde opp i alt som er vondt og galt her i verden. Geir Lundestad gliste. Jeg håper han på en naturlig måte påtok seg rollen som vertskap for den celebre gjesten, og ikke overlot initiativet til Thorbjørn Jagland, som er noe av en løs kanon i sosiale sammenhenger.
Les resten av Inntrykk fra en fredsrammet hovedstad
Av Kalle Kanin
 I gamle dager, da verden fremdeles var i svart-hvitt, leste folk gjerne aviser på fritida. Suckers!
Nyheter kan være jævelig kjedelig, så mange av våre lesere prioriterer naturlig nok å bruke tiden sin på helt andre ting, for eksempel kokain, leikaring eller sexing av mer eller mindre tilfeldig forbipasserende. Særlig kombinasjonen av alle disse tre er en bokstavelig talt fengslende hobby, så vi klandrer ingen for at avisene stadig oftere havner i resirkuleringskurven uten å bli åpnet. På den annen side har vi hørt rykter om at en opplyst og velinformert befolkning er avgjørende for at demokratiet skal overleve, selv om hele greia strengt tatt gikk kraftig av moten omtrent i 1969. Derfor vil vi gjerne benytte plassen vi har grafset til oss her på internettet til å gi nettopp deg, din samfunnsignorante raspeball, muligheten til å ta igjen de andre som jobber på kontoret ditt, og fortelle deg litt om hva det egentlig var de snakket om rundt kaffetrakteren hele jævla uka. Vi bare er sånn. Du kan takke oss senere.
Uka startet hardt og brutalt med en nyhet fra selveste forsvaret, som ikke lenger ser på lovpålagt oppmøte som tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag, og derfor valgte å utnytte vår tids favorittsyssel, Facebook, til egen vinning. Futurebook kalte de det nesten-sosiale nettverket sitt, og alle som skal på sesjon til neste år fikk opprettet sin egen konto her, uten å bli spurt først. Siden ingen av disse ungdommene er særlig interessert i å tilbringe tiden sin tungt bevæpnet i skog og mark, hyret de dessuten inn et blodhipt kommunikasjonsbyrå til å legge ut bilder av nakne menn og kvinner i diverse positurer, og kommentere dem i gymnasiastenes navn, slik ungdommene selv ville gjort om de bare hadde giddet. Hva slags lærdom kan vi som er for gamle til å forsvare fedrelandet med våpen i hånd trekke ut av dette? Jo, at det begynner å bli skremmende kort tid til det blir ryddig å ligge med jenter som er født på nittitallet. Bare husk å bruke kondom, for jo yngre de er, jo fortere begynner det å vokse uønskede organismer i livmødrene deres.
Les resten av Hva faen skjedde egentlig i forrige uke? II
Av Jimmini Krikket
 This dude is obviously suffering from moustchile envy, a common yet tragic affliction among today's youth
Freddie Mercury. Josef Stalin. Friedrich Nietzsche. Burt Reynolds. And Yours Truly. What do all these great men have in common, apart from the huge yet mentally unstable masses of adoring fans tracing their every step and utterance? If you have to ask that question, you clearly haven’t been paying attention. It’s the moustache, stupid. What the fuck did you think I was talking about?
The moustache was invented by iron age man shortly after the first blades and knives were produced. A lack of mirrors meant shaving singlehandedly was extremely tricky. But because asking a fellow iron age man to shave your face was considered kinda gay, and women weren’t to be trusted with sharp objects, they were forced to shave their chins, cheeks and lips themselves. Mainly in the dark. The first iron age man to experiment with a moustache was promptly stoned to death for looking like an iron age woman with a rodent below the nose. The confusing appearance of the prehistoric metrosexual man meant that the moustache became a taboo for many many years, today refered to by moustace-afficionados as the dark ages.
Les resten av Moustaches — A brief, cultural history
Av Massevis
 Hadde tall vært en person hadde jeg sexet vedkommende, med mindre det viste seg å være en kar da.
Jeg var på bussen i går og ventet som alle andre på neste stopp, vel kanskje 20% av oss, jeg er en liten overdriver når det kommer til historier, men det gjelder bare tall. De er liksom litt hellige for meg, og derfor føler jeg paradoksalt nok at jeg kan tulle med dem. Akkurat som kun jøder kan lage jødevitser og tannleger, ja poenget ble sikkert tatt for lenge side. Jeg blir derfor, på lik linje med andre minoriteter, opprørt når folk tuller med tall.
Les resten av Ikke tull med tall, plis a..
Av Kalle Kanin
 Denne mannen skulle gjerne fulgt nøye med på nyhetene, men synes det blir for tungt å drasse rundt på en hel avis
Vi i Vittighetens Dyd har stor forståelse for at det kan være vanskelig for folk å følge med i det stadig skiftende nyhetsbildet, særlig nå om dagen, når det finnes så mange sære blogger å bruke all tiden sin på. Så for at du, kjære leser, skal kunne slå to fluer i en smekk, har jeg, Kalle Kanin, satt sammen en liten oversikt over hva som egentlig skjedde i rikspressen i løpet av forrige uke. Så trenger ikke du å ha dårlig samvittighet for at du ikke gadd å følge med sjæl. Er ikke det god service fra vår side, kanskje?
Uka begynte med at vår alles kjære administrerende direktør og landsfader, Jens fra Arbeiderklassen, egenhendig bestemte nasjonen for å fjerne avgiftsfritaket på såkalt biodrivstoff, som er en slags bensintype som i hvert fall later som den er littegrann mer miljøvennlig enn tungdiesel. Dette etter at han har brukt store deler av valgkampen til å sende vennene sine på turné til alle som jobber med å lage dette drivstoffet, for å fortelle dem hvor jævelig hippe og kule de er. Jens begrunnet helomvendingen på en pressekonferanse, der han blant annet skal ha uttalt at han “trenger penga. Dessuten, seriøst, hvem faen bryr seg egentlig om miljøet i våre dager? Ansvarlig klimapolitikk er bare så 2004, ass.” Som seg hør og bør viste meningsmålingene at dette var upopulært blant den delen av befolkningen som ikke bare svarer på oppringninger fra skjulte numre, men også tar seg tid til å slå av en prat med den underbetalte partysvensken i den andre enden. Hvilket var hovedgrunnen til at Jens valgte å komme med dette nå, så lenge før neste valg som overhodet mulig.
Les resten av Hva faen skjedde egentlig i forrige uke?
Av Massevis
 I fremtiden kommer alle mennesker til å ha samme hudfarge. Det blir fint
På torsdag vikarierte jeg i en tredjeklasse lokalisert veldig øst i Oslo med følgende høy innvandrerprosent blant elevene. Jeg ga elevene i oppgave å tegne seg selv. Det gikk strålende frem til barna skulle legge farge på fjes og armer, og rakk opp hånda en etter en og spurte etter hudfarge.
Les resten av Hudfarget blekk
Av Kalle Kanin
 Det ser kanskje søtt og uskyldig ut, men bak fasaden lurer, som alltid, kyniske bakmenn
Jeg sluttet å late som jeg var interessert i idrett og andre sportslige konkurranser en gang ikke så lenge etter russetiden, og har ikke angret mer en 9,69 sekunder i fjor sommer på det. Men Tabloid på TV2 i dag, hvor gjestene skulle debattere sextrakassering i norsk idrett, i anledning medieorgien mellom Peter Meuller, Maren Haugli og Det Kongelige Norske Skøyteforbundet var av en eller annen merkelig grunn veldig fristende. Så jeg bestemte meg for å se på. Og skrive et dritlangt referat her på Vittighetens Dyd. Kom liksom ikke på noen andre steder å putte det. Velbekomme.
Nok introduksjon og rundetider, det er en t som svever over skjermen min, og jeg akter å finne ut av hva den står for.
Velkommen til programmet mitt, jeg er Tabloide Trude, og vi skal snakke om sex i dag. Det forbudte sexen. Den man ikke har lov til å snakke om en gang. Så vi begynner med en ekspert, ingen ringere enn tidligere skøytestjerne Bjørg Eva Jensen! På telefon, så vi fant et bilde av henne fra tidlig på åttitallet å vise dere. Og Bjørg Eva, hva synes egentlig du? Var det riktig å sparke Meuller for å ha bedt Maren Haugli om å suge ham, selv om han sa det på engelsk?
Vi må huske at dette har sportslige konsekvenser, og det må være viktigst. Mueller er en kåtbukk, og det visste skøytefolka jævelig godt da de ansatte ham.
Les resten av Skøyter og sexvitser — en tabloid affære
Av Jimmini Krikket
 Jimmini Krikket har ingenting til overs for fjellkjeder, men ett enkelt fjell takler han helt greit
Growing up in my little British bubble in a snoozy suburb of Oslo I was kept safe and protected from Norwegian culture. Most inight of Norwegian life came through a parental filter. Twisted, warped and disstorted by English ignorance. Norwegian terms were anglofied and merely half a decade after moving here were eating ‘Saturday gottery’ after dinner and laughing at the ‘fart damper’ sign on the other side of the street.
The unlucky transaltion of ‘fjellet’ to ‘the mountain’ always left me intensely confused. Come our Easter holiday my schoolmates would all migrate north to The Mountain. It seemed strange that they’d all be going to the same mountain. I envisioned a gigantic Goliath of a mountain. Worshipped by all. There’d be a temple with huge golden pillars and rows and rows of marching elk.
Further confusion came when I saw my neighbours packing skis into their cars. The snow in my bubble’s neighbourhood had long since melted and spring flowers littered the forest floor. Where the buttered hell were they going with skis? Was there a stash of secret snow somewhere? Or where they taking their skis to burn them in a mass ritual celebrating the end of winter?
Years later it dawned on me that The Mountain was in fact several mountainous areas, that mountainous areas are colder and more often host to snow, and that my friends went there for fun! Morons. They didn’t go skiing when there was snow where we lived, why the hell would they travel for hours to go skiing just because the altitude was higher? I decided to be ever critical of and unecessarily unpleasant to people who spent their Easter holidays on “The Mountain”, calling them plank walkers and yellow snow eaters. Pretty soon I had lost all my friends. So I decided to become a great lover of the chilly outdoors myself. Unfortunately, my leg is always broken when I’m asked if I want to join some friends for a weekend in their secluded, always snowed in ‘hytta på fjellet’. Rotten bit of luck, that is.
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer