Av Kalle Kanin
 Du hadde heller ikke digga å bli gått på av uniformerte turister og svette gamliser Det har i dag kommet meldinger fra byens havneområde om at vårt alles favorittuthuggede gigantmarmorblokk er i ferd med å bukke under presset fra en jevn tilstrømning av begeistret publikum.
Folk har beskuet, befølt og bevandret operataket i en slik grad at det rett og slett har begynt å flasse, til stor entusiasme for byens hjemløse stengravører. Vittighetens Dyd så seg tvunget til å tvinge hovedpersonen selv i tale.
Kjære Operabygg, hva føler du egentlig nå?
Les resten av Opera faller for egen popularitet; arkitektbyrå saksøkt og prisbelønnet i samme slengen
Av Kalle Kanin
 Om alle syklister oppførte seg som disse, hadde de kanskje ikke vært slik en forfulgt folkegruppe En stor forskjell på sykkelsituasjonen i Amsterdam og Oslo er at sykkelstiene er jævelig brede i Nederland. Fordelen med dette er at dersom man skulle komme til å falle av fortauet, og tryne ut i gata, blir man ikke umiddelbart krøsta til en deigete klump med blod og innvoller av forbipasserende tungtrafikk, bare ømt mørbanka av de tynne hjulene til en fyr som heter Heinrich, og driver massasjeinstitutt på fritida. Det er forøvrig verdt å merke seg at massasjeinstituttene i Amsterdam tilbyr nettopp massasje, da det liksom ikke er noe behov for kamuflering av mer unevnelige tjenester.
Les resten av Noen svært velvalgte ord om sykling i bygater
Av Kalle Kanin
 Denne populære delen av Amsterdam får Kalle Kanin IKKE lov til å befatte seg med Dette innlegget er altså bare ment som en liten pause, et pusterom, så og si, fra den overdådige Parradais-dominansen som utvilsomt har brettet seg over vårt lille hjørne av internettet, til «glede» for alle dere som hater reality, men likevel føler dere sosialt eller familiært forpliktet til å holde et slags oppsyn med hva vi driver med her på bloggen. Takk til dere, sjuke mennesker som dere er.
Les resten av En avveksling/oppfordring til brukermedvirkning
Av Kalle Kanin
_-_Faggot_Gatherers_in_Winter_Landscape_(Unknown).jpg "Vinter") Vinter-OL? Nei, vet du hva! Det er da ingen som vil gå ut når det er kaldt
Den eneste av oss i Gjeipegjengen som gidder å følge med på OL er Massevis. Han er til gjengjeld så oppslukt av det litt i overkant atletiske spetakkelet, at det viste seg komplett umulig å tvinge ham til å blogge om den bisarre opplevelsen det må være å se tredve timer TV i døgnet i to uker. «Jeg nekter! Det blir for personlig!» skrev han på den lille tavlen han bruker til å kommunisere med omverdenen, for å ikke overdøve de innsiktsfulle kommentarene fra noen helt andre enn Sølve Grotmol og Ingrid Stenvold. Så visket han det ut, og skrev: «Hold nå kjeft, Kanin-faen, og gå og pop en bolle popcorn til meg. Hvis vi ikke har noe må du gå på Bunnpris og kjøpe. First Price er best, men du kan kjøpe Maarud, for det er dyrere. Også vil jeg ha gul saft. Og mer bly til trykkblyanten jeg bruker til å notere rundetider. Hva faen venter du på? Bøkko starter om åtte minutter!» Massevis kan skrive utrolig smått når han vil.
Men uansett hva Massevis sier, er OL dølt. Idrett er for trimentusiaster og helsefriker, og noen TV-sport er det i hvert fall ikke. Faktisk hadde jeg ikke tatt imot et OL-gull om jeg så hadde gjort meg fortjent til det. Da ville jeg heller hatt åttende plass. Helst i bordtennis.
Grunnen er selvfølgelig at ingen noen gang har kommet på åttende plass i en bordtennisturnering. Hvis man taper åttendedelsfinalen kommer man på delt femte, og hvis man taper sekstendedelsfinalen, på delt niende. Åttern ville vært unik, ja, historisk. Tror jeg. For alt jeg vet er det vanlig å spille tapersemifinaler og taperfinale i bordtennis. I så fall er det en fjollete sport, og jeg vil gjerne trekke tilbake alt det pene jeg sa om utøverne ovenfor.
Hvilket ved nærmere ettertanke var svært lite, faktisk ikke et jævla ord. Så der fikk dere den, plastballklaskere.
Forøvrig har jeg fått beskjed av kjæresten min om at det ikke er noen vits i å blogge hvis man bare finner på barnslige vitser, og ikke har «noe» å formidle, så her kommer et vaskeekte budskap, helt på tampen: Det viktigste er ikke å vinne, delta, eller å se på TV. Det er noe helt annet. Sier ikke hva. Men du kan jo prøve å finne ut av det sjæl.
Blunkegjeip fra Kalle Kanin, gruppeindividualist.
Av Jimmini Krikket
When I was three years old my father went vegetarian. My family and I were sitting in the garden eating a chicken, and it suddenly occurred to my father how disgusting the whole thing was. He didn’t feel bad for the chicken. Nor did he feel that it was in any way unhealthy to eat meat. The notion of eating a dead animal simply made his stomach turn. And in all fairness, if you’re sat in the garden eating a chicken – and nothing else – your attention is going to be unnecessarily drawn to the greasy carcass between your fingers. Had we been eating a chicken salad, maybe he would have been distracted enough by the vegetables not to give a freshly ground shit about the mutilated bird.
I sympathise with his choice to become a vegetarian, but only because he found eating dead animals disgusting. If someone thinks aubergines are gross and makes a healthy yet immature decision not to eat them, fine (They are gross). But if someone refuses to eat them because they think the treatment of aubergines is inhumane or they actually have some kind of vego-human bond with them, they’re an idiot. The same goes for people who don’t eat meat for the same reasons. Ok, ok, ok, “aubergines don’t have feelings” I hear you say (Only I don’t, cos I’m on my own). Aubergines do have feelings, they just don’t have faces.
Les resten av Hello. I’m a vegetarian, but…
Av Massevis
 I gamle dager kalte folk kjøretøyet for mobil, og mobilen for telefon.
Det er en tommelfingerregel at biler er kjent for å synke rundt 20 % i verdi årlig, fra du kjøper den som ny. Det blir av alle, med tanke om å selge bilen sin, sett på som skandaløst. Men la meg ta dere mulige bilselgere med på et lite tankeeksperiment.
De første dagene etter et mobilkjøp vil jeg behandle den som mitt eget barn. Muligens bedre da jeg er blottet for medmenneskelighet. Tekniske ting er så mye greiere å forholde seg til. De trenger kun den kjærligheten du er villig til å gi dem. De oppfører seg bedre, men de kan klikke de og. Da blir hele bildet snudd på hodet. Jeg tror neppe jeg ville kastet et barn hardt i veggen grunnet dens svikt, eller solgt det videre til noen naive mennesker som ikke var klar over de små defektene det måtte ha, med mindre prisen var særs lokkende eller veggene laget av noe mykt.
Uansett, en splitter ny mobil vil jeg aldri finne på å kaste til noen. Jeg dør litt inni meg hvis den får et støt og jeg banner høyt, selv i kirken, hvis jeg skulle være så uheldig å miste den i kirkegulvet. Jeg har en streng vaske-seg-på-hendene-politikk til eventuelle lånere, og bevarer selvfølgelig den selvklebende plastikken på skjermen.
Etter en måneds tid er mobilen fremdeles helt lik, fungerer nøyaktig like bra, men jeg syns på dette tidspunktet det er greit å bruke den som en øljekk, kastevåpen, og tåneglskrape. Jeg vil aldri mer levere fra meg mobilen fra hånd til hånd da den skal kastes uansett hvor langt unna vedkommende måtte stå.
Når jeg har eid den i et år, må jeg hver gang mobilsamtaler komme opp, poengtere hvor Hææælvetes mongodritt mobba mi er, hvor mye jeg hater den og hvor jææævlig jeg skulle ønske den brant i helvete så jeg kunne kjøpt meg en ny.
Tenk på litt på det potensielle bilselgende mennesker. (Og for guds skyld overse den siste setningen der, som ikke ble særlig catchi og dessverre kludrer til hele resonnementet en smule.)
Av Kalle Kanin
 Kan du se denne bilen? Ikke jeg heller
Vil du høre den brennheite ideen min? Asfaltfargede biler! Perfekt på grusveier.
Fordeler:
- Du trenger ikke vaske den når den har vært ute og rullet seg i varm, nylagt asfalt, som den liker så godt.
- Du synes ikke på Google Maps når du besøker suspekte forretningsforbindelser.
- Kona di finner den ikke hvis du parkerer på gata.
Ulemper:
- Død
- Fordervelse
- Brukne ribbein
Av Kalle Kanin
 I gamle dager var det hyggelig å lese aviser. Nå for tida er det ingen som gidder lenger
Men som de av oss som ennå ikke har klart å riste av oss den svært uheldige avisavhengigheten vi pådro oss på nittitallet vet, skjedde det et par andre ting også. Blant annet begynte en slags konferanse for folk med makt, uten vilje til å bruke den, som noen fantasifulle dansker har bestemt seg for å kalle “Klimatoppmøtet i København — Hvem er Hypp på å Overleve det 21. Århundrede?” Det blir sikkert nesten like spennende som årets Robinsonekspedisjon. Særlig ettersom delegatene allerede har bestemt seg for at noen juridisk bindende avtale kommer ikke på tale, “så vi får satse på en politisk bindende en”. Og som vi vet, er forskjellen på juridiske og politiske avtaler at sistnevnte ikke er bindende. Jordklodens fremtid – diplomatiske spissfindigheter 0-1.
Les resten av Hva faen skjedde egentlig i forrige uke? III
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer