Av Jimmini Krikket
 This dude is obviously suffering from moustchile envy, a common yet tragic affliction among today's youth Freddie Mercury. Josef Stalin. Friedrich Nietzsche. Burt Reynolds. And Yours Truly. What do all these great men have in common, apart from the huge yet mentally unstable masses of adoring fans tracing their every step and utterance? If you have to ask that question, you clearly haven’t been paying attention. It’s the moustache, stupid. What the fuck did you think I was talking about?
The moustache was invented by iron age man shortly after the first blades and knives were produced. A lack of mirrors meant shaving singlehandedly was extremely tricky. But because asking a fellow iron age man to shave your face was considered kinda gay, and women weren’t to be trusted with sharp objects, they were forced to shave their chins, cheeks and lips themselves. Mainly in the dark. The first iron age man to experiment with a moustache was promptly stoned to death for looking like an iron age woman with a rodent below the nose. The confusing appearance of the prehistoric metrosexual man meant that the moustache became a taboo for many many years, today refered to by moustace-afficionados as the dark ages.
Les resten av Moustaches — A brief, cultural history
Av Jazzgeir
 Næ, guri så flott det hjemmet der var a
Mitt forhold til interiør og tilhørende accessoirer ble snudd på hodet for noen måneder siden da jeg fikk meg kjæreste. Etter å ha bodd seks år i diverse mannlige kollektiver rundt om i hovedstaden var jeg så heldig å få meg en leilighet med tilhørende kvinnelig samboer. Som attpåtil sa seg villig til å ligge med meg, etter en dusj eller to. Og en tannpuss. Husk tanntråd. Og munnskyllevann. Og bruk nå for Guds skyld den Asanflasken i industristørrelse jeg kjøpte til deg. Navelpiercingen må du kvitte deg med nå, Jazzgeir. Og den baklommen du har tatovert på rumpen din, har du sjekket prisen på å fjerne den?
Les resten av NIPS
Av Jazzgeir
 Dette er meg. IKEA anbefaler at man tar vare på umbraconøkkelen så man kan etterstramme møblene sine. På den måten unngår man at sengen knirker når man runker, og forsikrer seg om at lampen virker når man akutt trenger den, midt på natten, når man våkner hylende av nok et mareritt om jenta fra The Ring. Sofaen holder stand hvis man må løfte den, for eksempel for å hente frem en sårt trengt tjuekroning, fordi man er ordentlig sugen på en Lohengrin, og sparegrisen er tømt. Lenestolen støtter din ømme rygg når du lener deg tilbake for å se Twilight for niende gang. (Ok, da, ellevte.) Spisebordet holder vekten av Euroshopper-pizzaen man har gledet seg til siden de første timene på den miserable jobben man går til hver eneste dag.
Sengetøyet får man riktignok ikke etterstrammet med umbraco, men det er kjøpt på IKEA og holder fortsatt, selv om det er stivt av snørr/sperm/tårer. Hvorfor vaske tøy bare du selv bruker? Det samme gjelder den ene kniven og den ene gaffelen du har kjøpt på samme sted. Og koppen. Tøysjiraffen du kjøpte på barnas IKEA i 23-årsgave til deg selv kommer til å trøste like godt, om ikke bedre, når det en gang blir en middelaldrende utgave av deg selv som stryker den intenst over den lange halsen og hulker sårt. PC-bordet står fortsatt oppreist, nesten stolt etter alle timene med gaming, fra Unreal Tournament til WoW. Fôret på kontorstolen har kanskje begynt å tyte ut, men en får helt sikkert byttet ut bare puten. Dessuten kiler det litt mot pungen når man ikke gidder å ta på seg bukser om morgenen.
Det er nesten utrolig hvordan IKEA får følge oss i våre liv, og alt en trenger er en umbraconøkkel for å holde det gående. IKEA må være min beste venn. Jeg blir rørt. Og snyter meg i tøyslangen jeg fikk av mamma da vi var der og plukket ut nytt kjøkken i september 1993.
Av Jazzgeir
 Jeg måtte ta grep selv etter den triste episoden hos min tidligere favorittinnvandrernabo I går besøkte jeg favorittfrisøren min på Grønland, Arrakesh. Han er fra Tyrkia og holder businessen i gang med herreklipp til 150kr, og sper på med en piratkopiert film her og der. Hver sjette klipp er gratis ved bruk av klippekort. Jeg har fire stempel på mitt nå. Og tre DVDer.
Det mest påfallende ved lokalet er det overveldende antallet slektninger og venner (fra Tyrkia) som henger rundt i sjappa. De har en helt egen kommunikasjon seg imellom som jeg finner uhyre fascinerende. Med maskuline armbevegelser og høylytte, men korte beskjeder virker det for en rolig nordboer som meg selv, som om det er ekstremt dårlig stemning dem imellom. Arrakesh, min faste hodepynter, skrek på et tidspunkt inn i øret på en hylgråtende femåring mens han stusset ørehårene mine. Kanskje ingen av dem liker hverandre. Det er vanskelig å si, jeg skjønner ikke tyrkisk. Men de holder sammen.
Les resten av Hei, jeg har vært hos frisøren! Jeg ble fin. Da jeg gjorde det selv. Etterpå.
Av Massevis
Faste lesere av fashionspalten vil nok dra kjensel på den blå t-skjorta. Never change a winning team sier man i ishockyens verden, og ifølge Massevis er dette et begrep det er på høy tid å adoptere til moteverden. Sokkene er sløyfet for å forsterke den skamløse komboen av Diesel-trøye med Fruit of the loom joggiser.
Av Kalle Kanin
 Alle vet at blyanter kan brukes til å skrive med. Men hvor hippe er de egentlig? Jeg vurderer å begynne å gå rundt med en blyant i hånden til enhver tid. Ikke fordi jeg skriver så mye for hånd, vi har jo disse laptopene nå, og ting jeg skriver på dem blir mye lettere å lese i ettertid. Når jeg noterer foretrekker jeg penn. Sånn sett er det nok mest forfengelighet som gjør at jeg foretrekker treverk fremfor plast i klypa.
Jeg ser for meg at jeg kommer til å tvinne blyanten mellom fingrene når jeg går, slik drillpiker gjør med mye lengre og tyngre pinner, men når jeg sitter akter jeg å la den hvile innerst på tommlen og langfingeren, med pekefingeren oppå. Dette er en veldig behagelig stilling, som nesten ikke reduserer fingrenes bevegelighet, og lett lar seg kombinere med drikking av øl fra glass, ivrig gestikulering, og leken klapping på jentehender. Om det skulle gå så langt at eieren av hånden jeg berører vil bruke sin til å ta et fast grep om min, gjerne mens vi spaserer, kan jeg putte blyanten i lomma.
Fordelen ved å ha blyant, er at man kan holde seg fast i den hvis hånden av en eller annen grunn skulle begynne å skjelve. Men jeg er litt redd for at det vil bli oppfattet som truende dersom jeg forsøker å varsomt stryke en søt jente over kinnet med en spiss og hard gjenstand mellom fingrene. Kanskje vil denne risikoen oppveies av muligheten for å understreke poenger ved å tappe motparten lett på nesa med viskelæret som sitter på enden av blyanten, jeg vet ikke riktig.
Derfor vil jeg gjerne vite hva du synes. Er blyant et knallhardt fashion-statement, eller bare en fjollete og pretensiøs gimmic? Kommer kidsa til å synes jeg er kul eller nerd? Ville du løpt om en fremmed gutt prøvde å la sine fem fingre samt et utdatert skriveredskap kjærtegne øret ditt på et utested? Jeg trenger svar. Helst fort, før byens single jenter glir over fra våryrhet til sommerdaffhet, og det blir umulig å prøve å forføre dere på kveldstid.
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer