Vittighetens Dyd » Familievennlig

Hva faen skjedde egentlig i forrige uke? V

Kalle Kanin — Sun, 29 Aug 2010 15:39:51 +0000

Aviser kan brukes til så mangt, men det er fort gjort å glemme å lese dem (Bilde: flickr.com/mbg_photos)

Nok en uke har gått, og i avisene har det stått ting nesten hver dag. Noe av det har vært såkalte nyheter, altså hendelser som har funnet sted nylig, og noe har vært sterke, middels sterke eller direkte svake meninger, også kjent som utspill, gjerne fra politisk hold, eller et eller annet annet hold, i denne ukens tilfelle fra høyre. Altså den politiske retningen høyre, ikke partiet med samme navn. Gikk du glipp av noe? Helt sikkert. Spiller det noen rolle? Høyst sannsynlig ikke, og i alle fall får du her en oppdatering, så du kan late som du ikke gjorde det likevel. Men ikke skryt til sjefen din av hvor godt du følger med, for da gir han deg sikkert bare enda mer å gjøre, og det er det ingen som er tjent med.

Denne ukens viktigste tema i spaltene som inntil nylig var preget av trykksverte, men som i våre dager fremstår mest som svarte streker på en fritt valgt skjerm, var fremmedfrykt og rasisme, eller som Christian Tybring-Gjedde kaller det, hjemmekos og berettiget rangering av tradisjoner og oppvekstvillkår. Og for å ikke henge ut den stakkars lederen av Oslo Frp mer enn nødvendig, vil jeg gjerne nevne at Michael von Tetzschner, leder i Oslo Høyre og utvilsomt adelig av fødsel, allerede på mandag uttalte at han helst vil sette alle som er fattige i fengsel, i hvert fall hvis de er utlendinger. I tillegg fikk vi rapporter fra verdens mest europeiske verdensdel, nemlig Europa, om at Rom-folket, du vet de som griller brødskiver og selvdøde duer utenfor Grønland T-banestasjon, er nøyaktig like forbanna uglesett som de alltid har vært, altså omtrent like mye som om de faktisk hadde vært ugler, og ugler spiste småbarn for moro skyld. Dessuten er det bevist en gang for alle at aliens er nazister. Det er med andre ord best å holde seg hjemme, og tvinge alle andre til å gjøre det samme.

På den mer zoologiske fronten er det født en pandaunge i Østerrike. Daglig leder for dyrehagen lover at dersom den overlever i et par år, skal den tilbakeføres til sitt naturlige habitat, en dyrehage i Kina. Jeg lurer veldig på hvordan folk hadde likt det om man innførte samme praksis for adoptivbarn.

Her hjemme har krangling stått i fokus, blant annet har Nazneen Østrem-Kahn anklaget Per Edgar Kokkvold for å være så glad i ytringsfrihet at han lar det gå på bekostning av muslimer. Kokkvold svarte med å anklage Østrem-Kahn for nøyaktig det motsatte, og som forsøksvis uhildet dommer vil jeg bare si at de antagelig har helt rett, begge to, uten at det gjør det hele noe særlig mer interessant. I det kommunale Norge, derimot, har man lært seg at den beste måten å unngå kranglig på er å la toppledere som driter seg ut fortsette i en annen, mindre ansvarsfull jobb, uten å gå tilsvarende ned i lønn.

Ukens mest overraskende nyhet var utvilsomt at den folkekjære og forhatte dagsavisen Dagbladet faktisk tjener penger på sitt daglige virke. Ja, du leste riktig, Dagbladet går med overskudd! Det gjør imidlertid ikke USA, så det kan fremdeles tenkes at verden står til påske, selv om ryktene sier at den kommer sent til neste år.

Jeg runder som vanlig av med den mest ikke-sportslige sportsnyheten jeg har klart å finne. Nok en gang er det Tiger Woods som skaper overskriftene, denne gangen fordi kona hans, i forbindelse med deres svært godt averterte skilsmisse, benekter å ha denga ham med hans egne golfkøller. Dette er en uttalelse jeg definitivt kommer til å la meg inspirere av neste gang jeg skal rykke inn en kontaktannonse i lokalpressen, hvilket heldigvis kommer til å bli svært lenge til.

Da føler jeg at jeg har gjennomgått det viktigste, og er svært fornøyd med at jeg klarte det uten å nevne at Jonas Gahr Støre, som den gode arbeiderklassegutten han er, ser på kronprinsparet som private venner, ikke profesjonelle samarbeidspartnere. Og hvis du selv har vært i nyhetene denne uken, uten at jeg har lagt merke til det, er det bare å begynne å skjelle meg ut. Men jeg foretrekker at du skriver en kronikk i Aftenposten om det, ikke slår deg løs i kommentarfeltet eller på Twitter. Det blir liksom så mye mer blest rundt det på den måten.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Oppvask – hvor nødvendig er det egentlig?

Kalle Kanin — Fri, 13 Aug 2010 14:35:52 +0000

Oppvask er både hyggelig og sjarmerende, synes du ikke? (Bilde av: flickr.com/penumbra)

Når jeg skal lage mat, tyr jeg som mange andre i samme situasjon til det litt avsidesliggende rommet vi i dagligtalen kjenner som kjøkkenet. I beste fall er kjøkkenet et innbydende sted, med diverse varer preget av fargen hvit, skånsomt plassert på strategisk utklekkede lokasjoner, der de er lett tilgjengelige for den husarbeidende, urbane mann, men samtidig ikke står i veien for utførelsen av de mange kulinariske prosjektene som preger vår næringsavhengige hverdag. Kjøkkenet mitt, derimot, har tre utgansdører, og dermed overhodet ingen plass til å putte noe som helst som er større enn enn middels brødrister, kjøpt på Clas Olshon for aller billigste penge og senere rengjort en gang imellom og knapt nok det.

Greit, jeg skal innrømme at jeg har noen skap. Noen av dem har til og med hyller, men den kjølige varianten av disse oppbevaringsinstallasjonene har jeg måttet plassere på verandaen. Det sparer meg for store utgifter om vinteren, og har en slankende effekt om sommeren, da maten uten unntak går ut på dato med en eneste gang, jeg blir kvalm av å spise den, og ufrivillig bulimi er da en slankekur så god som noen, synes du ikke? Komfyren har jeg plassert midt i rommet, slik at den også kan brukes som spisebord. Med noen ekstra høye stoler fungerer det ypperlig. Her i huset har vi ingen problemer med at maten blir kald dersom noen ikke møter opp til avtalt tid, og brannsår på fingrene er et utmerket samtaleemne både i selskapslivet og på arbeidsplassen, uansett om kollegaene er polske, døve, eller bare utrolig kjedelige.

Men en ting jeg ikke har funnet plass til, er en oppvaskmaskin. Det var i utgangspunktet derfor jeg fikk meg en kjæreste, en løsning som så langt har fungert langt dårligere enn optimalt, da hun har en jobb, og jeg bare later som jeg har det. Heldigvis har jeg i min bunnløse visdom funnet en enda bedre løsning på problemet, et grep som er like enkelt som det er genialt: Spis opp maten din, gutt. Alt sammen. Kom igjen nå, det er en liten smak saus igjen helt øverst på tallerkenen, akkurat der. Sånn ja, nå var du flink, og både asjett og bestikk kan brukes igjen til frokost i morgen.

Velbekomme.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Løsningen på det pågående oljeutslippet er nærmere enn du tror

Kalle Kanin — Sat, 22 May 2010 12:17:54 +0000

Olje -- et brennbart tema (Bilde: flickr.com/skytruth)

Dette er kanskje ikke rykende ferske nyheter, men det renner altså ganske mye olje ut i havet utenfor USA. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, da olje jo som kjent er flytende, og således ekstremt godt egnet til renning. Det at vi her i Norge kaller det for svart gull beror i beste fall på en misforståelse. Gull er metall, det er noe de fleste vet. Dessuten er det ikke svart, men gullfarget. Disse to råstoffene har med andre ord ingenting med hverandre å gjøre, det ene brukes som regel til å lage smykker, mens det andre er mest til å pynte på statsbudsjettet. Eventuelt transport. Statsbudsjettet er jo på flere tusen sider, og dermed grisetungt å frakte rundt om i landet. Har du prøvd å bære et statsbudsjett noen gang, kanskje? Det var det jeg tenkte.

Uansett, oljen renner, og sjøens mange innbyggere, hovedsakelig fisk og fiskere, gråter sine bitre, salte tårer, uten tanke for den kjemiske ubalansen som oppstår i kjølvannet. Så hva faen skal vi gjøre? Løsningen er, som alltid, enkel så fort man har kommet på den: Sett fyr på hele jævla havet.

Men vil ikke dette være utrolig brannfarlig, tenker du kanskje, som det personifiserte motargumentet du er. Til det har jeg bare én ting å si: Skjerpings! Hva er det vi pleier å bruke til å slukke brann? Nettopp, vann. Og hva er det siste det er manko på midt utpå havet? Tenk deg godt om, nå. Der ja, der tok du poenget, og jeg trengte bare å finne frem den minste teskjeen i skuffen for å banke det inn i deg. (Beklager hvis det gjorde vondt, jeg vet jeg kan bli litt hardhendt når jeg hamrer.)

Så hvis du befinner deg på stranda denne helgen, vet du hva du har å gjøre. Finn frem Zippo’n, fyr opp, og hiv den på sjøen. For miljøets skyld.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Jeg bare sier det, dette er anledningen hvis man er hypp på å begå statskupp

Kalle Kanin — Thu, 15 Apr 2010 16:11:54 +0000

Med Jens ute av landet, står både dørene og veggene til maktens korridorer vid åpne (Bilde: flickr.com/TromsArbeiderparti)

Mange av våre lesere går nok med en liten diktator i magen, selv om de kanskje føler at de er for unge, uopplyste og uengansjerte til å vite hva de skal gjøre med den. Likevel kan det kanskje være en god idé å gripe dagen nettopp i dag (eller i morra, eller noe), og fullbyrde dine megalomane ambisjoner mens det eneste reelle maktmennesket vi holder oss med her i landet, Jens fra Arbeiderklassen, har strandet på en tett befolket øy i (tilknytning til) Atlanterhavet.

Ettersom Jens Stoltenberg sitter på absolutt all makt her i landet, men nekter å forvalte den på noen som helst måte, har vakuumet som har oppstått i hans fravær antatt en underlig, fortettet form, med god plass til hvem det skal være som ønsker å steppe inn. Og jeg må innrømme at jeg har noen forslag til hvem som bør kjenne sin besøkelsestid, og kreve plassen som interimstatsminister umiddelbart. På første plass på min alt for lange short-liste, har jeg Odd Børretzen. Deretter følger Hadja Tajik, Trine Skei Grande og hun heite i KrF på delt andre. På femte finner vi Bare Egil, Karoline fra Parradais og Aslak Sirra Myhre. Så kommer jeg ikke på så mange fler, egentlig.

Uansett har jeg ikke noe tro på at Jens noen gang kommer til å komme tilbake fra New York. Jeg har vært der selv en gang, og måtte faktisk deporteres med tvang, etter å ha lenket meg fast inni en T- banevogn som gikk mellom Brooklyn og Harlem 25 ganger i døgnet. Det kommer til å ta to kvelder på hipster-bar i Williamsburg før Jens har glemt klassetilhørigheten sin og begynner å drømme om å starte sitt eget Art Direction-byrå.

Så at vi trenger noen til å erstatte ham er helt klart. Hvem synes du fortjener en av Norges hundreogfemtitusen best betalte stillinger?

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Si nei til babyraning!

Massevis — Wed, 14 Apr 2010 13:51:31 +0000

Statement: Babyer er til for å koses med, ikke ranes!

Da jeg trålet nedover på vg.no i dag, kom jeg over nyheten om en mor og baby som var blitt ranet. Da jeg har for vane å kun lese overskrifter, er sikkert muligheten for å bli ”tatt” på noen uvesentlige detaljer i denne teksten til stede. Men kjære flisespikkere, legg det til side nå, for hvem er det som raner en baby?! Jeg har minst like mye sympati/respekt for alenetyver som alenemødre, jeg prøver ikke å sette noen i bås her. Men når man rundstjeler en baby synes jeg man bare er ukul og lumpen.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Jimmini Krikket og Jazzgeir synger en sang

Kalle Kanin — Tue, 13 Apr 2010 07:31:43 +0000

Blekkspruter digger også å chillen i hagen. Bilde: flickr.com/exlibris

Her om dagen kom Jimmini Krikket og Jazzgeir overraskende på besøk der jeg bor. De påstod de hadde laget noe de gjerne ville vise meg, og selv om jeg var skeptisk, var de så entusiastiske jeg følte jeg måtte la dem gjøre som de ville. Det viste seg raskt at de hadde prøvd å oversette en kjent og kjær popsang, Octopussy’s Garden av Ringo Starr, fra engelsk til norsk. Og siden ingen av mødrene deres har noe naturlig forhold til dette språket, ville de gjerne vite hva jeg syntes. Så jeg fortalte dem det. Du kan selv høre hvordan det gikk.

Hør Jimmini Krikket og Jazzgeir synge sin egen blekksprutsang

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Grunner til at jeg tror jeg blir en elendig far

Jazzgeir — Fri, 09 Apr 2010 13:20:01 +0000

Det kan være hyggelig for gravide å være sammen. Med andre enn meg. bilde:http://www.flickr.com/photos/quirky/

En av tingene jeg bekymrer meg mest over i verden er å bli en dårlig far, på tross av at jeg på ingen måte har tenkt til å bli det innen de neste fire-fem årene. I utgangspunktet skulle en jo tro at en som har bekymret seg over dette siden fylte 20 år har gode utsikter til å bli en utmerket rollemodell og en gjennomtrygg og grei paps. Jeg tror derimot at min egen selvinnsikt og anerkjennelse av egne svakheter gjør at jeg vegrer meg for å gjøre noen forandringer ved meg selv. Her er noen av punktene som gjør at jeg tror jeg vil bli ræva:

-Jeg går på rød mann i lyskryss.
-Jeg har liten respekt for individet. Om én manns fornedrelse gjør at mange har det moro, syns jeg det er mer enn greit.
-Jeg er liberal i forhold til rusmidler. Selv bruker jeg ikke dop, men jeg har ingenting imot det, og vil slite med å forfekte et nyktert livssyn.
-Jeg kan bli ukontrollert sint.
-Jeg er svak for gruppepress.
-Jeg har bestemt meg for ikke å lyve til barnet. Det betyr at jeg må si til det at jeg syns det er greit å lyve litt.
-Jeg har som regel en nedlatende holdning til folk som vet mindre enn meg. (les: barn)
-All musikk og litteratur jeg liker godt er av misantropisk eller rusforherligende karakter
-Jeg syns det er greit å generalisere store grupper mennesker utifra om de har eksempelvis jakke med vanntette glidelåser, von Dutch-kapser, joggesko med fjæring på helen eller store logoer.
-Jeg oppfordrer meg selv og andre til å utfordre autoriteter.
-Jeg ler høyt.
-Jeg er nudist.
-Jeg misliker korpsfamilier.
-Jeg er inkonsekvent i holdninger og moral.
-Barn er ofte redde for meg.
-Jeg er redd for barn.

Så var det dette med å lage barn også, da.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Noen ting du trenger for å kalle hagen din vellykket

Kalle Kanin — Fri, 09 Apr 2010 07:00:40 +0000

Det første du trenger for å kalle hagen din vellykket er et monstersvært tre. Alt annet blir barnslig.

Som den asfaltfetisjerende, eksosinhalerende og konstant frotteuriserende (slå det opp) rabagasten jeg prøver å være, er det ikke så ofte jeg opplever noen nevneverdig dragning mot naturen. Men når jeg først befinner meg der, vet jeg hvordan jeg vil den skal oppføre seg.

Det andre du trenger for å kalle hagen din vellykket er fallende vann. Ellers nekter bare plantene dine å vokse, og det er ingen tjent med. Du kan velge selv om du vil investere i regn, hageslange eller foss, men selv har jeg en forkjærlighet for det siste.

Greit, så vil kanskje mange påstå at en søndagstur i en hage ikke kvalifiserer som en nær-naturkreftene-opplevelse av tredje grad. Det får heller bare være. Hager er kanskje ikke livsfarlige, men de befinner seg definitivt utendørs, med begrenset mulighet, dersom flukttrangen skulle bli påtrengende, til å kaste seg lynkjapt og kattemykt på trikken, og forsvinne i en sky av elektrisitet og kommunale bevilgninger. Du er med andre ord fullstendig prisgitt naturens innfall, særlig ettersom denne er blitt domestisert til det ugjenkjennelige, og høyst sannsynlig bærer på en overdådig hevnlyst, som bare venter på å åpenbare seg i form av skogbranner i Sahara, katolsk fundamentalisme og marihøner som angriper med lasere på hodet. Bare vent og se.

Det siste, og mest avgjørende, av tingene du trenger for å kalle hagen din vellykket, er buskvekst. Det skulle da ikke være så vanskelig?

For å oppsummere vil jeg si at hager kan være trivelige, men at ingenting kan måle seg med å bo i telt på et svært jævla jorde i Danmark. Just saying.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Ulemper ved å være tjukk

Jazzgeir — Thu, 08 Apr 2010 11:44:56 +0000

Myten om blide tjukkaser er overdrevet i forhold til egen erfaring. bilde:http://www.flickr.com/photos/cimorenegal/

Det er en kjennsgjerning at mange av oss legger på oss i løpet av vinteren. Selv har jeg sett med vantro på bilder av meg selv vinteren 2005, da jeg var ganske så pløsete i kinnene og hadde rettet ut håret. Jeg var stygg på håret og tjukk. Men i vinter har jeg lagt på meg mye mer, hele ti kilo. Men sveisen er grei. Flaks. Jeg har heldigvis ikke Massevis sin kroppsform, der hoftene er en god del bredere enn skuldrene, men jeg vil ikke si meg noe videre fornøyd av den grunn. Jeg har den ikke så klassisk utformede tønnen av en overkropp og syltynne ben. Når jeg legger på meg ytterligere blir kontrasten mellom over- og underkropp bare aksentuert. Selv har jeg merket vektøkningen mest på disse områdene:

- Jeg trives best på ryggen i en samleiesetting.
- Jeg promper veldig mye mer enn før, og prompen lukter verre.
- Jeg greier ikke rape mens jeg sitter eller ligger, men når jeg reiser meg brøler jeg ut rap ukontrollert.
- Når jeg merker tarmgassene presse på i sittende stilling blir jeg stadig usikker på om jeg egentlig må prompe eller rape eller begge deler, så jeg må sette meg på huk og deretter reise meg opp for å finne ut av det.
- Jeg stønner når jeg reiser meg.
- Jeg blir pinlig andpusten av å gå opp trappen etter lunsj.
- Humøret er blitt dårligere.
- Lysten på å trene øker, men viljen til å gjennomføre svinner hen.
- Jeg kjenner meg igjen i go123-reklamen med den tjukke kroppen før de animerte pilene slanker den.
- Jeg griner mer, ofte foran speilet.

Ikke så gæli, det.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

A century of morbidity

Jimmini Krikket — Wed, 24 Mar 2010 18:07:05 +0000

Wow. It's like being on safari.

I’m sitting in Kalle Kanin’s flat making his smoke filled living room even smokier. Fuck! I just got smoke in my eye! Aaaaargh! And ash all over the snotting keyboard. Cunt-flaps. We’re sat here in total silence waiting for Massevis to show up so we can listen to and evaluate our Easter crime mystery (Watch this space!). We did the maths and worked out that Massevis, despite being massive, is half as many people as Kalle and I are and that him coming here involves far less effort than the two of us trekking all the way to Grønland with Kalle’s stationary PC.

Now Kalle’s hanging up his washing with the plastic clothes pegs he keeps in an old baseball cap on the disused fireplace in the hallway. Nerd. It’s not as if he needs pegs indoors. Is he afraid a tornado is going to pick the lock on his front door, sneak its way inside and clumsily knock over his drying rack with its huge windy arse? I feel I need to have a serious discussion with Mr. Bunny Rabbit about his stormy paranoia.

Anyhoo, I’m sat next to a newspaper that demands attention. Possibly medical.

There’s an almost intersting article about the Natural history museum in Tøyen. “On Tøyen”? No, in Tøyen, surely. Apparently they’ve been waiting 100 years for a second building to store all the dead animals in bottles of vodka. I don’t know about you, but when I find a dead animal in my booze, I normally send it back and expect to get a full refund. In charge of preservation is Pål Lønnve who says that many people find the cadaver jars gross, but he thinks they’re beautiful. His spouse, if existent, clearly has a lot to live up to.

The museum was originally opened for students, but seeing as how students are shit, and how they spend all their money on unprotected food and junk sex, the museum was financially forced to open to the public. In 1910 a third of Kristiania’s population visited the museum. The second third had to stay at home and look after the third third and make the first third’s dinner.

The museum is proud to boast that since then it still has many visitor’s. Especially now that the exhibition of gay animals is in full swing. I’m glad to hear that more and more animals are coming out of the closet, but I’m not convinced they’re not just bum-fucking each other as part of a bet. I’ve yet to witness the exhibition, but find it hard to imagine that it’ll be anything else than a flamingo face fucking another flamingo. Flamingoes are gay.

Finally Lønnve tells whoever drew the shortest straw at the news room about the whales they used to have. Whale bones are, amazingly, full of oil and have a tendency to leak long after the animal is dead. This is exactly what happened, and puddles of flammable oil were tragically set alight by the museum’s collection of stuffed fireflies. Clap. Clap. Clap. Despite this hilarious accident, Lønnve still wants another whale for the museum. Learn form your mistakes man. Get a stuffed cat instead.

Massevis isn’t coming after all. Lazy cunt.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også: