Vittighetens Dyd

Hva faen skjedde egentlig i forrige uke? V

Kalle Kanin — Sun, 29 Aug 2010 15:39:51 +0000

Aviser kan brukes til så mangt, men det er fort gjort å glemme å lese dem (Bilde: flickr.com/mbg_photos)

Nok en uke har gått, og i avisene har det stått ting nesten hver dag. Noe av det har vært såkalte nyheter, altså hendelser som har funnet sted nylig, og noe har vært sterke, middels sterke eller direkte svake meninger, også kjent som utspill, gjerne fra politisk hold, eller et eller annet annet hold, i denne ukens tilfelle fra høyre. Altså den politiske retningen høyre, ikke partiet med samme navn. Gikk du glipp av noe? Helt sikkert. Spiller det noen rolle? Høyst sannsynlig ikke, og i alle fall får du her en oppdatering, så du kan late som du ikke gjorde det likevel. Men ikke skryt til sjefen din av hvor godt du følger med, for da gir han deg sikkert bare enda mer å gjøre, og det er det ingen som er tjent med.

Denne ukens viktigste tema i spaltene som inntil nylig var preget av trykksverte, men som i våre dager fremstår mest som svarte streker på en fritt valgt skjerm, var fremmedfrykt og rasisme, eller som Christian Tybring-Gjedde kaller det, hjemmekos og berettiget rangering av tradisjoner og oppvekstvillkår. Og for å ikke henge ut den stakkars lederen av Oslo Frp mer enn nødvendig, vil jeg gjerne nevne at Michael von Tetzschner, leder i Oslo Høyre og utvilsomt adelig av fødsel, allerede på mandag uttalte at han helst vil sette alle som er fattige i fengsel, i hvert fall hvis de er utlendinger. I tillegg fikk vi rapporter fra verdens mest europeiske verdensdel, nemlig Europa, om at Rom-folket, du vet de som griller brødskiver og selvdøde duer utenfor Grønland T-banestasjon, er nøyaktig like forbanna uglesett som de alltid har vært, altså omtrent like mye som om de faktisk hadde vært ugler, og ugler spiste småbarn for moro skyld. Dessuten er det bevist en gang for alle at aliens er nazister. Det er med andre ord best å holde seg hjemme, og tvinge alle andre til å gjøre det samme.

På den mer zoologiske fronten er det født en pandaunge i Østerrike. Daglig leder for dyrehagen lover at dersom den overlever i et par år, skal den tilbakeføres til sitt naturlige habitat, en dyrehage i Kina. Jeg lurer veldig på hvordan folk hadde likt det om man innførte samme praksis for adoptivbarn.

Her hjemme har krangling stått i fokus, blant annet har Nazneen Østrem-Kahn anklaget Per Edgar Kokkvold for å være så glad i ytringsfrihet at han lar det gå på bekostning av muslimer. Kokkvold svarte med å anklage Østrem-Kahn for nøyaktig det motsatte, og som forsøksvis uhildet dommer vil jeg bare si at de antagelig har helt rett, begge to, uten at det gjør det hele noe særlig mer interessant. I det kommunale Norge, derimot, har man lært seg at den beste måten å unngå kranglig på er å la toppledere som driter seg ut fortsette i en annen, mindre ansvarsfull jobb, uten å gå tilsvarende ned i lønn.

Ukens mest overraskende nyhet var utvilsomt at den folkekjære og forhatte dagsavisen Dagbladet faktisk tjener penger på sitt daglige virke. Ja, du leste riktig, Dagbladet går med overskudd! Det gjør imidlertid ikke USA, så det kan fremdeles tenkes at verden står til påske, selv om ryktene sier at den kommer sent til neste år.

Jeg runder som vanlig av med den mest ikke-sportslige sportsnyheten jeg har klart å finne. Nok en gang er det Tiger Woods som skaper overskriftene, denne gangen fordi kona hans, i forbindelse med deres svært godt averterte skilsmisse, benekter å ha denga ham med hans egne golfkøller. Dette er en uttalelse jeg definitivt kommer til å la meg inspirere av neste gang jeg skal rykke inn en kontaktannonse i lokalpressen, hvilket heldigvis kommer til å bli svært lenge til.

Da føler jeg at jeg har gjennomgått det viktigste, og er svært fornøyd med at jeg klarte det uten å nevne at Jonas Gahr Støre, som den gode arbeiderklassegutten han er, ser på kronprinsparet som private venner, ikke profesjonelle samarbeidspartnere. Og hvis du selv har vært i nyhetene denne uken, uten at jeg har lagt merke til det, er det bare å begynne å skjelle meg ut. Men jeg foretrekker at du skriver en kronikk i Aftenposten om det, ikke slår deg løs i kommentarfeltet eller på Twitter. Det blir liksom så mye mer blest rundt det på den måten.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Hva faen skjedde egentlig i forrige uke? IV

Kalle Kanin — Sun, 22 Aug 2010 16:36:19 +0000

Har du latt avisene hope seg opp i det siste? Vi også. (bilde: flickr.com/celinesphotographer)

Det er en hel uke siden forrige uke begynte, samtidig som uka før den tok slutt. Uker er i det hele tatt ganske så forbigående av seg. Men det skjer nesten alltid noe i løpet av dem, selv om det kanskje ikke virker sånn, i hvert fall i et månedsperspektiv. Avisene prøver i det minste skremmende hardt å gi inntrykk av det, at det skjer ting, altså, og aviser er viktige. Helt til de går konkurs fordi ingen gidder å lese dem lenger, og da var de kanskje ikke så viktige likevel. Uansett, hvis du tilhører den utrydningstruede arten som faktisk har dårlig samvittighet for at de ikke følger med i verden, kan du nå støtte deg på denne oppsummeringen, og bruke den til å hindre venner og kolleger fra å mobbe deg og den bunnløse uvitenheten din. Hørte jeg et takk? Ikke det, nei. Men velkommen skal du være, samma faen.

På begynnelsen av uka var den store nyheten at en fyr som tidligere jobbet i Dagbladet, og endelig har kommet så langt i psykoterapien sin at han tør å innrømme det for omverdenen, kanskje gikk litt langt og skrev en hel bok om det. Dagbla’-folk drikker for mye til å lage en skikkelig avis, skrev han, og Dagbladet reagerte sporenstreks med å sende Esthen O. Sæter til Dagsnytt Atten for å motbevise ryktene. At han stilte dritings var kanskje helt etter planen, men det skaffet dem i hvert fall masse oppmerksomhet, og det kan man jo ikke få nok av nå om dagen.

Oppmerksomhet har også DnbNor prøvd å skaffe seg, og hva kan da være mer effektiv enn å ansette et grisedyrt reklamebyrå til bruke navnet til en annen bank, den sentrale, vet du, som slagord. «Hele Norges Bank» kaller DnbNor seg nå, og den faktiske Norges Bank truer følgelig med søksmål. Dessverre var de ikke barske nok til å drive inn alle spenna DnbNor skylder dem, så dette må nok arkiveres som nok en omdømmekrise som bare får konsekvenser for omdømmet.

Russland, derimot, kunne neppe gitt mer faen i omdømmet sitt, og har derfor bestemt seg for å bygge OL-byen som skal brukes i 2012 oppå en massegrav med opprørere, anti-kommunister og annet slarv. For å minne pressen og utøverne på hva som kommer til å skje dersom en kapitalistkukk tar gull, formodentlig.

På den mer moteriktige fronten gikk Oslo Fashion Week av stabelen denne uken, og i et desperat forsøk på å få oppmerksomhet, har de bestemt at man i år ikke trenger å være designer for å være med. Hvis man bare er kjendis og bruker klær i hverdagen, holder det lenge. Det arrangørene kanskje ikke hadde regnet med, var at det stod politikere med markeringsbehov på gjestelisten. Hvis de hadde visst om det, hadde de kanskje holdt de mest anorektiske modellene sine innesperret, så de ikke fikk ødelagt den gode stemningen.

Ukens største nyhet sprakk på torsdag. Da ble nemlig en lamslått nasjon orientert om at de kongelige ikke er født perfekte, men faktisk trenger opplæring og skolegang for å ikke fremstå som arvelig trygdede somadril-misbrukere i all offentlighet. Ingrid Alexandra brukte i følge mediene den første skoledagen sin til å sitte pent, rekke opp hånda, og tvinge stakkars Ole, som satt ved siden av henne, til å bytte geitostskiva si mot en helt motbydelig kreasjon med pochert lakserullade på foccachia-brød. Det er jo godt at den royale unge kvinnen vet å få det som hun vil.

I helgen skjedde det som vanlig ikke stort, annet enn at Wikileaks-stifter Julian Assange ble tiltalt for voldtekt i møkkalandet Sverige. Jeg skal ikke påstå at jeg sitter på noen form for inngående kunnskap om de kulturelle og seksuelle forholdende i vårt ubrukelige naboland, men kan ikke se for meg at en fyr med langt, sølvgrått hår, som attpåtil har vært på forsida av opptil flere aviser, skulle ha noe som helst behov for å voldta noen. Anklagen ble da også frafalt, og Assange var rask til å legge skylden på Pentagon, FN og andre ubetydelige instanser med alt for mye blod, unnskyld, fritid, på hendene.

Til slutt sport. Erik Mykland er tydeligvis blakk igjen, og prøver seg med nok et comeback, denne gangen i sjettedivisjon, for Lyn. Ytterligere kommentarer om dette synes dundrende overflødig.

Jeg håper du nå føler deg grundig, kanskje til og med litt i overkant, oppdatert, og knapt kan vente til slutten av neste uke for neste nyhetsgjennomgang. Så blir det spennende å se om det skjer noe det er verdt å skrive om, da.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Oppvask – hvor nødvendig er det egentlig?

Kalle Kanin — Fri, 13 Aug 2010 14:35:52 +0000

Oppvask er både hyggelig og sjarmerende, synes du ikke? (Bilde av: flickr.com/penumbra)

Når jeg skal lage mat, tyr jeg som mange andre i samme situasjon til det litt avsidesliggende rommet vi i dagligtalen kjenner som kjøkkenet. I beste fall er kjøkkenet et innbydende sted, med diverse varer preget av fargen hvit, skånsomt plassert på strategisk utklekkede lokasjoner, der de er lett tilgjengelige for den husarbeidende, urbane mann, men samtidig ikke står i veien for utførelsen av de mange kulinariske prosjektene som preger vår næringsavhengige hverdag. Kjøkkenet mitt, derimot, har tre utgansdører, og dermed overhodet ingen plass til å putte noe som helst som er større enn enn middels brødrister, kjøpt på Clas Olshon for aller billigste penge og senere rengjort en gang imellom og knapt nok det.

Greit, jeg skal innrømme at jeg har noen skap. Noen av dem har til og med hyller, men den kjølige varianten av disse oppbevaringsinstallasjonene har jeg måttet plassere på verandaen. Det sparer meg for store utgifter om vinteren, og har en slankende effekt om sommeren, da maten uten unntak går ut på dato med en eneste gang, jeg blir kvalm av å spise den, og ufrivillig bulimi er da en slankekur så god som noen, synes du ikke? Komfyren har jeg plassert midt i rommet, slik at den også kan brukes som spisebord. Med noen ekstra høye stoler fungerer det ypperlig. Her i huset har vi ingen problemer med at maten blir kald dersom noen ikke møter opp til avtalt tid, og brannsår på fingrene er et utmerket samtaleemne både i selskapslivet og på arbeidsplassen, uansett om kollegaene er polske, døve, eller bare utrolig kjedelige.

Men en ting jeg ikke har funnet plass til, er en oppvaskmaskin. Det var i utgangspunktet derfor jeg fikk meg en kjæreste, en løsning som så langt har fungert langt dårligere enn optimalt, da hun har en jobb, og jeg bare later som jeg har det. Heldigvis har jeg i min bunnløse visdom funnet en enda bedre løsning på problemet, et grep som er like enkelt som det er genialt: Spis opp maten din, gutt. Alt sammen. Kom igjen nå, det er en liten smak saus igjen helt øverst på tallerkenen, akkurat der. Sånn ja, nå var du flink, og både asjett og bestikk kan brukes igjen til frokost i morgen.

Velbekomme.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Det er august, hurra, hurra

Kalle Kanin — Mon, 09 Aug 2010 10:45:16 +0000

Disse forlatte syklene symboliserer fire tøysete gutter som forlot bloggen sin akkurat da den trengte dem mest (Bilde av: flickr.com/te55)

August er både den beste og den verste måneden i året, fordi det er da sommeren endelig kommer, samtidig som den nesten er slutt. Bare de mest ufyselige av oss har noe ferie igjen, og det er jo som regel de det er hippest å henge med, om ikke annet fordi ingen andre gidder. Dessuten er august selvfølgelig en tid for melankoli og bunnløs sorg, akkurat som resten av året. En måned som tilbyr noe for en hver smak, med andre ord.

August er også måneden vi i Vittighetens Dyd skulle ønske vi hadde en kommunikasjonsrådgiver eller «ekspert» i «sosiale» «medier» til å fortelle oss hvordan vi skal ta det norske internettet med storm, også utenom sesongen. Om vi hadde hatt det, ville den viktigste arbeidsoppgaven hans vært å dele ut blodkjeft hver gang vi plutselig slutter helt å blogge med en gang parradais tar slutt.

«Dere hadde tusenvis av lesere!», ville han skreket på redaksjonsmøtene, «og se på dere nå. Jazzgeir har grått så mye at tårekanalene hans har vokst inn i hjernen på ham, men så lenge han ikke forteller vilt fremmede om hva det er som er så jævla trist, er hele den ufrivillige vannhode-looken hans bare patetisk! At Jimmini Krikket ikke skriver noe er egentlig bare en fordel, for det er ingen i målgruppa deres som kan engelsk likevel. Men Massevis! Jeg vil ikke en gang begynne å snakke om alt som er galt med Massevis.» «Sikter du til den enormt høye sosiale intelligensen min, som hindrer meg i å legge ut historier fra hverdagen min, fordi jeg risikerer å stille meg selv i et dårlig lys?» «Ja, Massevis, du er altfor selvkritisk. Det er akkurat det som er problemet.»

Som observante lesere (hei, Mamma) vil ha merket seg, er det jeg, Kalle Kanin, som er denne manglende PR-duden som burde ha frest og spyttet på resten av den alltid haltende Gjeipegjengen. For man kjefter jo ikke på seg selv, uansett hvor like rævva som de andre man måtte være. Og nå som sommeren er over og hvilepulsen har senket seg over vårt asbestinfiserte redaksjonslokale, kommer jeg til å prøve å tvinge oss til å blogge litt nå og da, kanskje til og med meg sjæl. Forvent enorme gjenoppstartvansker og mye sutring. Jeg tror det hjelper å mase på oss i kommentarfeltet om frekvensen skulle bli for patetisk, men lover ingenting.

God høst, solariumsfitter.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Jimmini Krikket intervjuer to spøkelser

Jimmini Krikket — Thu, 29 Jul 2010 20:50:02 +0000

Jimmini Krikket intervjuer to spøkelser

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Kunst — godt for noe, eller?

Kalle Kanin — Tue, 08 Jun 2010 13:11:12 +0000

Dette er et bilde av noen som tar bilde av noen som maler et bilde av et bilde. Originalt, eller hva? (Bilde av: flickr.com/globalx)

Billedkunst har alltid vært en forunderlig affære, fra de første huleboerne bæsjet på veggene sine og tvang naboen til å gi resultatet et ærlig men skånsomt terningkast, til våre egne hardt rammede dager, hvor det er blitt hipt å være mainstream igjen, selv om ingen riktig vet hva det betyr lenger. Det er i det hele tatt vanskelig å forestille seg at det går an å lage et originalt bilde om dagen, men kunstnere selv er ikke nødvendigvis enige i dette dystopiske perspektivet på deres eget, dypt visuelle virke . Derfor tok jeg en prat med billedkunster og kråkeoppdretter Oskar Ostebeger, som mener å ha funnet løsningen på alle sine personlige og artistiske problemer.

Velkommen hit til kontoret mitt, Hr. Ostebeger, det kan sannelig ikke ha vært lett å finne frem?
Nei, det kan jeg jammen skrive under på. Med blekk, hvilket ikke akkurat er et medium jeg er komfortabel med i mitt arbeid, men godt egnet til å inngå bindende avtaler mellom likemenn, eller eventuelt gi sin tilslutning til overfladiske og uforpliktende utsagn som det du i din bunnløse ignoranse nettopp fant det for godt å overøse meg med akkurat nå, DIN JÆVLA MØKKAKANIN! Still meg et kunstfaglig relevant spørsmål, NÅ!

Rolig nå. Du nevnte noe om et gjennombrudd på telefonen i sted, hadde det kanskje noe med kunst å gjøre?
Det er helt riktig. Det er virkelig sjokkerende og dypt rystende nyheter jeg har smerten av å dele med deg i dag, Kanin. Jeg har nådd en ny dybdebasert høyde i mitt arbeide. Skal jeg fortelle deg om det med en gang, eller skal jeg fortsette å øse av mitt retoriske overflødighetshort og pjatte rundt grøten i en halvtimes tid først?

Cut for all del to the chase, som man sier.
Utmerket. Jeg har begynt å male usynlige bilder, med usynlig maling, helt uten farger, på usynlig lerret.

Det høres jo ganske meningsløst ut, men det er det kanskje også?
Åneida! Usynlige bilder skaper en unik forbindelse mellom verk og tilskuer, eller, for å være mer nøyaktig, overhodet ingen forbindelse mellom det manglende verket og tilskueren som ikke beskuer noe som helst.

Jeg tror jeg skal klare å late som jeg forstår hva du mener med. Men hvis jeg ikke får se et av disse usynlige bildene, kommer jeg ikke til å tro på at du faktisk har malt dem.
Selvfølgelig skal du få se. La meg bare finne frem ranslen min. Se her ja, her har vi en kreasjon jeg har valgt å kalle Usynlig Bilde nr. 35. Som du ser er dette et litt mislykket bilde.

Ja, for jeg ser det jo ganske tydelig, det er noen røde flekker der, og noe som ser ut som fingeravtrykkene til Petter Stordalen?
Nettopp. Han er en klåfingra kukk, og ødela hele bildet mitt.

Men de røde flekkene, det var ikke ham, eller?
Nei, det var dessverre meg. Det skjer faktisk ganske ofte når jeg maler, malingen har en lei tendens til å sette spor etter seg på lerretet, det blir fargerikt og visuelt tilgjengelig, og jeg klatrer opp i vinduskarmen min, klar til å gjøre ende på det hele i et spektakulært og helt usynlig selvmord, men slapp av, jeg ombestemmer meg alltid i siste liten, og dessuten bor jeg i første etasje.

Det var godt å høre. Kan jeg få se et vellykket bilde nå? Eller har du ikke klart å lage noen ennå?
Joda. Tusenvis.

Hvor er de, da?
Jeg finner dem ikke. De er usynlige. Det var jammen uflaks, synes du ikke?

Jeg vet ikke om uflaks er ordet jeg ville brukt, men uansett tror jeg vi skal si takk til deg, la meg bare…
Hva er det du driver med? Nei! Au!

… finne frem litt gaffateip og bare…
AU! Hpmphf!

… teipe munnen din forsiktig igjen, sånn ja.
MMMMMMMMMMMM!

Nå ble du fin. Og til de yngste av leserne våre vil jeg nok en gang understreke, ikke sniff maling mens du prøver å komme inn på kunsthøyskolen. Det fører bare til sterkere stoffer.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Vi avbryter bloggingen med et kort nyhetsinnslag

Kalle Kanin — Sun, 23 May 2010 15:44:39 +0000

Gjeipegjengens nyheter

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Løsningen på det pågående oljeutslippet er nærmere enn du tror

Kalle Kanin — Sat, 22 May 2010 12:17:54 +0000

Olje -- et brennbart tema (Bilde: flickr.com/skytruth)

Dette er kanskje ikke rykende ferske nyheter, men det renner altså ganske mye olje ut i havet utenfor USA. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, da olje jo som kjent er flytende, og således ekstremt godt egnet til renning. Det at vi her i Norge kaller det for svart gull beror i beste fall på en misforståelse. Gull er metall, det er noe de fleste vet. Dessuten er det ikke svart, men gullfarget. Disse to råstoffene har med andre ord ingenting med hverandre å gjøre, det ene brukes som regel til å lage smykker, mens det andre er mest til å pynte på statsbudsjettet. Eventuelt transport. Statsbudsjettet er jo på flere tusen sider, og dermed grisetungt å frakte rundt om i landet. Har du prøvd å bære et statsbudsjett noen gang, kanskje? Det var det jeg tenkte.

Uansett, oljen renner, og sjøens mange innbyggere, hovedsakelig fisk og fiskere, gråter sine bitre, salte tårer, uten tanke for den kjemiske ubalansen som oppstår i kjølvannet. Så hva faen skal vi gjøre? Løsningen er, som alltid, enkel så fort man har kommet på den: Sett fyr på hele jævla havet.

Men vil ikke dette være utrolig brannfarlig, tenker du kanskje, som det personifiserte motargumentet du er. Til det har jeg bare én ting å si: Skjerpings! Hva er det vi pleier å bruke til å slukke brann? Nettopp, vann. Og hva er det siste det er manko på midt utpå havet? Tenk deg godt om, nå. Der ja, der tok du poenget, og jeg trengte bare å finne frem den minste teskjeen i skuffen for å banke det inn i deg. (Beklager hvis det gjorde vondt, jeg vet jeg kan bli litt hardhendt når jeg hamrer.)

Så hvis du befinner deg på stranda denne helgen, vet du hva du har å gjøre. Finn frem Zippo’n, fyr opp, og hiv den på sjøen. For miljøets skyld.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Parradais hotel, førtiende episode/epilog/outro/slutt/ferdig/finale/finito/sayonara/bless

Jazzgeir — Thu, 20 May 2010 23:42:09 +0000

Si til svina, slutt å stress meg jeg blir city istedenfor Luux. Penger, biler, alkohol, bitches. Tusen takk til dere alle! (Bilde:http://www.flickr.com/photos/70267096@N00/)

Skyld på Lars Vaular for at jeg blir i city
Ikke nok med at jeg gjennom dagen har blitt nedringt av TV 3s desperate informasjonsavdeling, PR-kåte Massevis og tilbakeholdent undrende Kalle Kanin, jeg har også hatt en kjæreste med influensa. I tillegg fikk jeg nyss om en konsert med rapperen Oslo skulle ønske den hadde, nemlig Lars Vaular. Med et stikk av dårlig samvittighet gikk jeg på konserten og istedenfor å se på nølende blinkskudd av realitystjerner stå og lure på hva de skal si til et publikum som tror at de skal ha ett eller annet ordentlig talent å by på når de mottar en overdimensjonert sjekk, så jeg på Vaular pumpe ut følelser til et overveldet og stappfullt John Dee. Jeg angrer ikke. Forresten er Jesse Jones verdens kuleste person, til de som lurte. Nå er jeg derimot hjemme og etter å ha pustet i nakken til kjempeengasjerte Asbjørn Slettemark i et par timer, er jeg nå tilbake i sofaen med laptopen, klar for reprise mens jeg ser for meg informasjonsavdelingen savne oss sårt og ynkelig med masse drikkebonger og ingen å dele med. Sorry til dere.

Nok kulturpreik, vi er i gang! Paradise Hotel en fuckingz finale!

Sett deg pån, livet er vanskelig
Det er tydelig allerede i frampeket at de har skaffet noen store stjerneskudd til vinneren. I går reiste Emil og Skarro. I dag vinner et deltager, men de to kan altså velge om de vil dele premien med sin partner. Masse tilbakeblikk av god stemning med hvite lysglimt imellom. Diskomusikk. Groovy. Neida, jeg ville aldri sagt det på ordentlig. Groovy, altså. God stemning ville jeg heller aldri sagt. Ikke som et statement ihvertfall. Niklas mener han hele tiden har sagt at han skal vinne. Det er vel en overdrivelse. Jeg tror han har hatt plass til noen minimalt intelligente moteutsagn innimellom seierspreiken. Jeg henviser her til bloggen hans. Hverken Petter, SM, Bart eller Jon mener noen er verdige vinnere. Men Jeanette mener at rett skal være juss og at enhver finaledeltager er fortjent. Hun er også lei av jattet til SM som bare preiker og danser. Så sier Jeanette noe mer, men jeg greier ikke se bort fra sårene på haken hennes. Jeg venter på at puss skal dryppe fra TVen min.

Brev!
Finalistene skal forberede en tale på vegne av seg selv til alle. Thea har overraskende nok ikke peiling på hva hun skal si. Her står vi altså med fire stykker som består av Niklas som tenker for mye, Thea som ikke greier å tenke, Carl som er for arrogant til å få med seg oppgaven og Tine som ikke vet hvordan å faktisk skulle presentere noe annet enn kroppen sin, som noen andre har laget. Carl vet heldigvis at han kan ta det på sparket og det blir dritbra uansett. Juryen skal visstnok få sjansen til å grave frem sannheter før de tar sin avgjørelse, men det føles som et lovord før Pandoras om at saftige hemmeligheter skal frem i lyset. Iglesias, din løgnaktige tøs.

Tine
Det var kjempekoselig å se alle igjen. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle komme hit, jeg er heldig som har kommet hit. Jeg har vært ærlig og spilt rent for å overleve hele veien, føler jeg selv. Fnis.
-Føler du det andre paret er verdige vinnere?
Jeg føler meg mer verdig enn Thea og Niklas sin backstabbing av Carro var skitten. Min egen motivasjon er at jeg er glad for å være her og statusen og pengene er ikke så viktig.

Det var ganske bra, hun virket takknemlig og satt de andre i dårlig lys.

Thea
Først vil jeg si at jeg har hatt det hardt i dag, det er hardt å stå foran dere harde mennesker i dag. Jeg har ikke ligget like mye på solsengene som dere, men jeg er en verdig vinner og jeg har danset meg igjennom det og har fått mange gode venner, en god partner og jeg har tenkt mye på flertallet og slummen, flertallet som alltid vinner foran alle dere sterke personligheter.
-Har du noe du angrer på?
Jeg angrer ikke og er ikke en person som angrer?
-Hadde du noe med SMs utgang?
Det føler jeg du spør om fordi du trenger å skylde på noen for at du røk.

Her svikter retorikken hennes. Hun glemmer å virke oppriktig takknemlig og går direkte løs på juryen. Om du er tiltalt i en rettssak ville ikke advokaten din ha rådet deg til dette. Med mindre advokaten var Jeanette, da.

Carl
Han legger seg på ryggen og glemmer helt å være et arrogant fittetryne.
-Jeg sto opp fra de døde og det krever mot. Jeg har stått med Tine lenge, lengst faktisk. Det betyr at vi har gjort noe riktig. Vi har vært splittet, men kommet tilbake. Derfor fortjener vi det. Thea kom inn i midten av Paradise, og har gitt faen og har sagt at hun ikke fortjener det. Niklas er så pysete som tar den billetten. Vær en mann, ikke endre deg fordi du vil vinne. Du tenker på deg selv og sender Carro hjem.
-Ikke ødelegg for deg selv, Niklas gjorde det han måtte. Det er greit at du syns alt er en lek, men du argumenterer som en femåring.

Niklas
Jeg har hatt det gøy, jeg ble godt kjent med alle. Gutter, jenter, alle. Jeg har oppført meg bra og rettferdig og håpet på et mirakel og fikk det da jeg fikk komme inn igjen. Jeg håper ikke Bart, Emil eller Carro har for mye imot meg etter det jeg gjorde, men jeg gjorde det jeg skulle.
-Jeg syns du er en pusegutt, men jeg er stolt av deg og syns du fortjener det.

Finalistene oppsummerer sine egne taler
Bart syns plutselig at Niklas var like verdig som Carl etter talen til Carl. Niklas og Thea er fornøyd med talene sine go er glad de ikke sank ned på Carls nivå. Så fisker Niklas helt sykt etter komplimenter og spør hva hun syntes. Hun var fornøyd med hans. Det var hun også med sin egen. Og Niklas glemmer helt å gi henne litt boost, som den stressa streberen han er blitt. Tine følte hennes tale var litt for hard mot Niklas. Carl sier bare noe skravl. Niklas skal faenmeg ta alle spenna selv. Carl syns det er trist. Ikke at han dreit seg så loddrett ut i talen sin, men at han aldri vil få sjansen til å være foran et fjernstyrt kamera på et luksushotell igjen. Noen gang.

Hele greia er nesten ferdig
Juryen skal nå stille (nei, ikke stelle) seg bak vinnerparet og så kan en av deltagerne ta hele premien selv. Triana har tydeligvis blitt instruert til å stå med åpne armer når hun sier det. Niklas syns det er sitt livs største opplevelse og mener talen hans var ektefølt. Tine har ikke blitt sendt ut en eneste gang. Hun har hatt et fint opphold. Thea har kanskje ikke fått vist at hun er en verdig vinner, men hun var veldig nervøs da hun holdt talen. Paret med flest stemmer har vunnet.
Petter mener at fordi det er et spill, ikke underholdning (hææææ?) så stiller han seg bak N og T.
Vick chiller bak Tine og Carl, selv om ingen fortjener å vinne.
Carro stiller seg med sigøynerpappkruset sitt bak Tine og Carl fordi de er artige.
Tobiasen går for Niklas og Thea fordi han må holde et løfte.
Jeanette sier takk skal du ha og går til Niklas og Thea.
Jon spiller fotball (ja, barnslig sagt av meg) bak Niklas og Thea.
Emil har et dilemma mellom kompis og flamme, men går til Carl og Tine fordi Carl er Paradise for ham. Thea er ikke skuffet. Rart.
Bart går på en merkelig måte til Carl og Tine. Fordi han følger hjertet og ikke kjenner Thea.
SM avgjør hele dritten ved å gå til Tine og Carl. Niklas syns det er typisk den hora å nyte hvert sekund av den oppmerksomheten hun får ved å gjøre det. Hun har forøvrig kledd seg i BH for anledningen.
Niklas er fantastisk bitter og syns det er synd at en sånn klikk skal ødelegge alt for ham. Triana sier tre hundre tusen kroooneerrrrrrr. Kleint. Men hvem som faktisk skal ha spenna er fortsatt usikkert. Det er en troskapstest hvor pengene legges i en bolle, femti tusen av gangen, mens de to holder hver sin kule og om en slipper får personen pengene selv. Tilbakeblikk av Carl som sier han skal slippe. De har nådd tre hundre tusen og de har ett minutt med en kule i hånden. Ingen slipper. De deler.

Oppsummering i drabantbyen
En svært spennende episode. Men litt trist at det er ferdig. For å være ærlig er det også litt deilig. Jeg vil takke alle fans som har kommet innom, beklage meg for alle avtaler jeg har sviktet da jeg har vært busy hver kveld mellom halv ti og elleve åtti (nesten) kvelder over to vårer og takke for alle kommentarer og oppmuntringer underveis. Jeg håper dere titter innom bloggen vår senere også, fordi vi kan skrive om andre ting enn jævla Pærrern også. Takk for meg. Dere er greie og snille. Men alle forskjellige. Med hver deres kvaliteter.

Dele/Lagre

Parradais hotel, trettiniende episode

Jazzgeir — Wed, 19 May 2010 20:47:25 +0000

Vick og SM blir venner. (bilde: http://www.flickr.com/photos/philippeleroyer/)

Der ble jeg dratt vekk fra kryssordets kryptiske verden for igjen å sette meg tilbake foran tittekassa for å nyte nest siste episode av vårt episke eventyr. I morgen drar vi kanskje på fest for å se dem dumme seg ut i levende live. Kanskje, kanskje ikke. Jeg vet ikke. Kjæresten min er syk og vil fortsette på Hjemmets kryss, Massevis bønnfaller meg om å dra så han kan drite seg mer ut enn deltagerne, Kalle er det motsatte av hypp, Jimmini sitter hjemme og røyker pipe og aner ikke hva som skjer, jeg er fristet av TV 3s glinsende rusbrusbonger og blendende seertallglis. Jeg er ikke spesielt imponert over min siste oppsummering av den personlige dobbeltepisoden fra i går, så kanskje det ikke er mer å hente, kanskje like greit å drikke en øl istedet. Hjernen er tømt, magen er full, alderen tynger og alt er et eneste stort dilemma. Buhu, stakkars deg, tenker sikkert du, men ikke på en sarkastisk måte, mer oppriktig som i stakkars deg på ordentlig, for du har nå skrevet tekst tilsvarende en doktoravhandling i lengde (ikke innhold) om noe så lite håndfast som en realityserie uten noe egentlig innhold, sjarm, humor, vittighet eller konsept. Og du har ikke skrevet spesielt godt heller. Du har gått for kvantitet fremfor noe. Svaret er at ja, det er jævla synd på meg. For hva faen skal jeg ta meg til nå? Sviktende leseroppslutning og bare mitt eget liv å skrive om. Jeg får begynne å oppdatere dere tettere på min kjærestes sykdom.

Intro
Niklas er her for å vinne, ikke for spenna. Et lite paradoks der. Som om det er idrett han driver med. Hjertet i spillet og alt det der, for dere som ikke har sett High School Musical. Han er fornøyd med Skarro som partner da. De to turtelduene får et brev. Alle turtelduene får et brev og skal skrive navnet på den deltageren de mener minst fortjener å vinne. Thea og Emil skal ta en avgjørelse i lag, de er for dumme til å gjøre noe i det hele tatt, langt mindre en ordentlig avgjørelse. De skriver Niklas. Det gjør Carl og Tine også. Niklas og Carro skriver Thea. Emil syns at den som har gitt mest faen fortjener å vinne. Noe preget av sin egen situasjon, kanskje. Så øver Carl og Tine seg på high fives. Og lykkes vel sånn nogenlunde. Neida.

En avgjørelse skal tas
Det sier Triana ihvertfall og deltagerene kommer inn, blir gratulert og får fortalt at i finalen skal det kun være to par. Mellom to rader med gutter og jenter ligger en konvolutt med en billett til finalen. Ikke et slag Kubb altså. Partneren til konvoluttnavnet ryker. Om ingen tar den går billetten til den minst verdige. Altså Niklas. Litt av en måte å vinne på. Dessuten ryker partneren til den uverdige vinneren om ingen står frem. Altså Carro. Og hun holder på å gå frem. Det rykker i foten hennes. Men så gjør Niklas det og sender dermed hjem vår alles favorittsigøyner. Hun oppsummerer det ved å si at hun burde gått frem. Ja, hun burde ha gjort det. Triana spør det overveldende ledende spørsmålet:
-Du er ikke bitter i det hele tatt?
Nå er Thea og Tine sikret og skal avgjøre om Carl eller Emil får bli. De klemmer hverandre og Thea får igjen uttrykket som lyser av at verden er så urettferdig mot henne, bare henne. Det uttrykket hun har stort sett hele tiden. Jentene skal stille dem et spørsmål hver.
Tine spør Carl hvor mye det betyr for ham å stå i finalen.
-Ikke så mye, har hatt det så fett hittil. Finalen er en bonus
Hvor mye har emil lyst?
-Veldig lyst. Men ikke så viktig. Det er en stor bonus. Niklas syns de er tullinger.
Tine: -Carl, fortjener du det mer enn Emil?
Carl: -Nei, vi er likeverdige.
Emil blir spurt om det samme og han argumenterer ikke. Tine og Thea syns begge er verdige og vil gjerne stå med sine respektive partnere, og ender dermed, som alltid, med å bestemme seg for ikke å bestemme seg for noen ting i det hele tatt. Niklas er frustrert fordi de to dummeste jentene skal stå med et sånt valg. Han syns de er latterlige. Jeg føler med ham, men er vant til at deltagerne bare svarer vagt hver gang de må ta standpunkt i Pandoras eske eller hvilken som helst annen situasjon. I verden. Carro ender med å ta nok en avgjørelse på vegne av hele verden og sender Emil på huet og ræva ut. Klinemontasje med Emil. Da de skal ta avskjed skjer verdens kleineste ting. Guttene vet ikke om de skal håndhilse eller klemme og det er bare masse rot med hender og kinn i en klynge. Det er morsomt. Veldig morsomt. Carl syns det er helt sykt å være i finalen og finner ut at han nå må tenke litt. Men først litt skumpa. Så litt dans og så synger de We Are The Champignons. Hehe. Niklas og Carl angrer ikke noe. Bortsett fra at Niklas ikke har pult. Og at Carl skulle tyna Petter mer og ikke utfordret Tobiasen til den barnslige duellen. Thea syns det var dumt at hun begynte å pule med Emil, men syns det er deilig å slippe følelsene som ofte kommer i samme pakken, så om hun ikke får intellektet sitt godt nok frem på TV, så vet vi alle ihvertfall at hun er løs.

Så kommer Stine Marie, den hora
Shit, er det en tvist, spør Tine. Men så kommer alle tilbake. Nesten alle. De skåler. SM ga ikke en klem til Thea. Jeg vet ikke om det er kameraene eller konfliktene, bitterheten, spillet, presset eller gjengmentaliteten, men dette programmet virker å få frem det verste i SM. Om hun har noen ikke-dårlige sider da. Det tror jeg ikke. Jon tvinger Niklas ikke å dele spenna om han vinner, fordi Thea bare har hengt seg på Emil gjennom oppholdet. Petter mener Niklas er feig. Men at han selv er ansvarlig for at han de siste dagene har vært litt drittsekk og er nå stolt og mener det er hans fortjeneste. Drittunge drittunge drittunge. Niklas må få Jeanette og Carro til å stemme på seg. Det er vanskelig å se for seg, da han sendte hjem Skarro for en liten stund siden. SM og Vick har nå blitt bestevenninner som bare falske jenter kan. Nå kliner de. Dette understreker bare det faktum at SM er en psyko hore. Jeanette gjennomskuer ihvertfall lesbespillet. Niklas greier ikke å overtale Thea til å ta en prat for å vinne hele dritten. Jeg føler frustrasjonen hans. Hun sier at om hun skal vinne så jævelig får folk komme til henne og snakke da. Niklas har lyst til å oppnå noe i livet og vil da starte med å vinne Parra. Tine og Carl syns han er patetisk, ikke fordi han vil oppnå noe, men fordi en fyllesamtale ikke vil gjøre noen forskjell. Niklas preiker og preiker til Thea som sovner.

Oppsummering
Det var en hel del som skjedde i dag. Folk kom og gikk og det var mye baksnakking og making up. Terningkast fire.

Dele/Lagre