Av Pseudonymfo
 En mann står alene mot overmakten. Han håper han ikke blir satt i fengsel, men vet det bare er et spørsmål om tid
Jeg tenker ofte på hvor kjipt det må være å sitte i fengsel. Så kjipt å tenke på noe så kjipt, tenker du nok, kjip som du er. Du har helt rett.
Hver dag er jeg nemlig én dag nærmere å før eller senere ende opp i fengsel, kasjotten, buret, spjælet eller lignende, det er jeg overbevist om. Ikke at jeg er så kriminell av meg av natur, i hvert fall ikke på en god dag, men fordi jeg sikkert kommer til å bli en skikkelig fæl fyr når alle mine drømmer og planer går i dass. Da vil jeg, i et innfall der barnslig nysgjerrighet og evig utforskningstrang møter desperat sult og samtlige broer brent, finne ut at jeg trolig er like udugelig i en hypotetisk skapsprengerjobb som alt annet hypotetisk. Og jeg gruer meg som faen til å miste såpa i dusjen. Eller til å spikre paller.
Tenk så sykt kjipt å bo isolert på sånn knøtta litte celle med gitter, en skabbete, lusbefengt madrass og en iskald metalldass som du sikkert fryser fast i hver gang det er vinter og kaldt og du pisser litt feil og fangevokteren må komme med varmt vann for å løsne deg fra do-ringen. Eneste avbrekk i hverdagen er sporadisk voldtekt fra cellekameraten, han er liksom så mye ømmere nå som du har sluttet å kjempe imot. Men dette skjer jo kun i Prison Break og den Alcatraz-filmen med Clintern, ikke rart de ville rømme liksom, men norske fengsler er bedre enn ethvert luksushotell i beste sendetid, med både playstation og enecelle, underarmsputer og visstnok masse, masse dop, noe som praktisk talt er lov når du allerede bøter på din gjeld til samfunnet. Blir du lei av å leve i luksus og celledus er det uansett bare å tusle ut, sånn har jeg forstått det.
-Vi kommer til å savne deg, sier de da, og de mener det faktisk.
Les resten av Buruglesett
Av Pseudonymfo
 Bilde av: Eurleif CC:BY-SA Ut fra disse datamaskinene på stortinget renner det informasjon hele tiden. All denne informasjonen er hemmelig! Ikke les den.
Et elektronisk dokument forsvant sporløst fra stortinget igår kveld. Dokumentet, fabrikert i Word, bestod av opptil flere bokstaver og setninger, som til sammen utgjorde en konfidensiell “jukselapp”, identifiserbar ved at den ser slik ut:
Tilfeldig journalist:
-Tilfeldige stortingsrepresentant, hva synes du egentlig om mislykket, tilfeldig fanesak?
Tilfeldig stortingsrepresentant:
-Godt spørsmål, som jeg er veldig glad du stilte, men før det kan adekvat besvares hypotetisk, overfladisk, underliggende og unnvikende må vi imidlertid primært ta i implisitt betraktning den pretensiøse og kvasiantropologiske opinionen, affisert av samtidens dekadente nåleøyes overflødighet, sett opp i mot den henholdsvis pseudokulturelle globaliseringsstrategien som er forårsaket, kontrollert og sporadisk opprettholdt av inneforståtte, samt indoktrinerte, integritetsintegrerte normer og, på den annen side, hvilke pragmatiske semi-fatale konsekvenser denne analogien potensielt forårsaker, gjennom sanksjonering fra allmennhetens konnoteringstrang under ukonvensjonelle og kognitivt omstridte omstendigheter, som neglisjerer prekonstruksjonsmuligheter i retrospektiv, foruten å ta hensyn til det provisorisk prekære repertoar vi har til rådighet, og fagorganisjonelle og/eller diskursanalytiske feilmarginer, som sannsynligvis fremmedgjør og stigmatiserer en eventuell persepsjon av ideologifiserende, kontroversiell kompromisskonfrontasjon, kommersialisert av tilhørende allmennutnevnte paradigmer og nevnte tilstedeværelse, representert ved viseassisterende vikarbyråkratkonsulents høyre hånds varasekretærnotarius, Tilfeldig Navn. Med dette tatt i betraktning som utgangspunkt… Hvor var jeg egentlig?
Tilfeldig journalist:
-Jeg er nå målbundet og gaper i beundring.
Tilfeldig stortingsrepresentant:
-I så fall har jeg ingen ytterligere kommentar.
Dersom du har sett det elektroniske dokumentet, vennligst sørg for at det blir sendt i retur før neste pressekonferanse, så en pressekonferanse kan innkalles for å besvare eventuelle spørsmål vedrørende denne saken.
Av Pseudonymfo
Jeg våknet opp med en rar følelse, som liksom ikke føltes så rar men liksom… Våken… Rart.
Om dette var bloggbart vil de ulærde strides om i opptil flere tidsenheter, dumme som de er, men nå har jeg i det minste gjort meg til kjenne. Og tenkes kan at jeg ikke har gjort noe varig førsteinntrykk med mitt første innrykk, men nok en gang er det ikke opp til meg å avgjøre, men til de tusener av fans av vittighet og/eller dyd over den langstrakte verdensveven, først og fremst på Grønland, inntil videre India og muligens litt Grünerløkka.
Og jeg er relativt klar over at det er ukultur å starte setninger med “og” eller “men”. Men, ukultur er såppass kult og sjeldent brukt ord at det lot seg gjennomføre, noe jeg nå trolig innså at kan forkortes til “gjøre”. “Gjennomføre”, altså. Som at “pule” trolig stammer fra “kopulere” og dermed slettes ikke er vulgært, men heller litt kjedelig og med en svak ettersmak av byråkrati. Dermed gikk mitt første forsøk på litt het kontrovers rett til refrenget, det som vil gjentaes evig, før det modelerer og gjentaes evigere og de ulærde, tonedøve vil maltraktere låta rundt leirbålet i opptil flere tidssoner, først og fremst på Grønland og, inntil videre, i India.
Skulle takket for meg, men kjenner jeg deg rett var nok gleden mest på din side, så bare hyggelig!
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer