Jeg er kommet til at jeg ikke liker mennesker. Jo, jeg liker de smarte, men ikke de som er helt middels smarte, langt mindre de riktig dumme.  Dette høres kanskje slemt ut, men [...]]]>

Akkurat så sint som dette blir Kristisk om han må kjøre taxi, gjøre jobben sin, eller se feel good reality på TV

Jeg er kommet til at jeg ikke liker mennesker. Jo, jeg liker de smarte, men ikke de som er helt middels smarte, langt mindre de riktig dumme.  Dette høres kanskje slemt ut, men la meg forklare hvorfor:

Idag kl 1800, etter ti timer på jobb, ble jeg kommandert opp til en restaurant som nylig har gått konkurs. Jeg skulle åpne for noen eventuelle kjøpere av boet, stenge sjappa og dra. Etter å ha kjørt denne turen åtte ganger t/r de siste seks døgn kan jeg nå konstatere det åpenbare; taxisjåfører er kjeltringer. Tallet på forskjellige ruter for denne egentlig 13 min lange turen er tilsvarende antallet turer, og kostnaden har variert fra 120 til 460 kr. Den lengste turen stod dagens inder for, turen varte totalt i 27 min.  Takk Darwin (istedetfor Jesus var tanken, men hørtes mye bedre ut inne i hodet) for at han  trolig skal sprenge seg selv og taxien en gang i fremtiden.

På vei opp stirret jeg ut taxien og talte nøyaktig 20 nye tierdamer på vei til trening. Treningstights er forøvrig det mest sexy i hele verden og jeg er overbevist om at alle jenter i dette antrekket ønsker å bli fingret, i det minste utenpå tightsen, av ethvert mannebein de passerer.

Jeg merket der jeg satt at min mangel på ejakulering den siste tiden endelig smalt tilbake på meg. Med ett var jeg kjempeerigert. Tross den kvalmende krydderstanken i bilen vokste min lille tass seg større enn på måneder. Dressen fra HM satt ikke inne med de samme kvaliteter som en trang olabukse, og underetasjens opptrinn ble smertelig enkelt å spotte for det blotte øye. Takk gud for at taximannen kun var opptatt av å loppe meg for penger, og i sin gudsdyrkelse for lengst hadde gitt opp alle seksuelle tanker i bytte mot en sjanse til å spille uskyldig blod med hjemmelaget TNT. Han sa hvertfall ingenting. Forøvrig vil jeg legge til at jeg ikke har noen stor penis, jeg vil tro den at best er helt middels. Det som gjør den likanes er at resten av kroppen min lider av ufrivillig anoreksia. Jeg er altfor tynn. Så min tynne kropp tatt i betraktning er en erigert Kristisk et makabert syn. Nok om det.

Endelig fremme og jeg fikk låst opp for de usympatiske mennene i dress som ønsket å kjøpe stedet av konkurset for spottpris. Jeg fikk koblet av alarmen nede og oppe slik jeg var instruert til, men til liten nytte. En elektrisk feil gjorde at anlegget ikke ønsket å samarbeide med levende vesener. Tjue sekunder senere stod eieren for nabobygget på døren og klaget over at kundene hans dro, forståelig nok, ettersom alarmen bråkte som et helvete. Kristisk ringte securitas vaktsentral, men de kunne ikke hjelpe til med å fjernfrakoble alarmen,  da dette var en teknisk feil. – Men du er jo securitas mannen, jeg aner jo ei min arme råd her, hva skal jeg gjøre om du svikter meg, min tapre arme ridder? forsøkte Kristisk. -Du kan få snakke med sentralen, svarte sec. mannen, som deretter satt meg over til en kveldsstengt sentral. Jeg fikk ringt ham opp igjen, og etter tjue min med overtalelse gikk han endelig med på å sende ned en mann. Thai-mannen fra restauranten var nå så sint at jeg måtte låse meg inne i lokalet for ikke å bli drept. Noen surrealistiske minutter fulgte, hvor thaimann og undertegnede stod og så på hverandre gjennom en glassdør,  mens alarmen gjorde det den kunne for å gjøre stunden vår dess mer ufattelig. Inne gikk forøvrig de narsissistiske dressmenn rundt og vurderte uanfektet stedet. Folk som eier AS er om mulig mer kriminelle enn taxisjåfører.

Da endelig sec.mannen kom ned fikk han enkelt koblet fra med en firesifret kode jeg naturligvis ikke kunne fått over telefon førti minutter forut. Han kunne forøvrig ikke norsk, men sammen med eieren av naborestauranten ble de på flytende (k)urdu enige om at alt dette var vestens skyld.

For en dag. Endelig tilbake på kontoret innser jeg at jeg ikke vil bli advokat likevel. Tre års studie med null sosialt liv rett i watercloset.

Hvorfor studere uansett, jeg har jo HIV! Dersom ikke den prostituerte sekstenåringen fra Thailand gav meg det ifjor ( kondomen sprakk) sikret jeg meg hvertfall på årets fam.tur til brasil da en ny prostituert ble nedlagt, den gangen totalt uten beskyttelse.  Antar at disse menneskene har nok yrkesstolthet til å si fra dersom de ikke har hiv, det er jo faremomentet jeg tenner på. Faen ta henne hvis hun har lurt meg. Mao, jeg har hiv. Og klamydia. Hvorfor skal jeg da bruke mine siste leveår på å ringe securitasmenn fra Kirgikkistan når alt jeg vil er å fingre jenter utenpå tightsen.

Vel hjemme skrudde jeg på tven og hva faen får jeg se?! En gjeng med sykt dumme mennesker i programmet “Tangerudbakken” som koser seg med livets trivialiteter og ikke ofrer en tanke til stakkars advokater og andre trengende. Klisjeene Get a life, Get a job og Get real er ikke uttrykk jeg ønsker å bruke mye, men sjelden har vel disse vært mer dekkende enn om disse usympatiske programdeltakerne. Hvis noen kunne fortalt disse “downs syndromene” at det bare er å ta litt sol, endre holdning og gitt dem et lynkurs i enkel selvforklarende matematikk kunne de kanskje gitt noe tilbake til systemet. Jeg antar de bare ikke gidder, de har jo funnet tidenes hull i trygdesystemet og utnytter det for det det er verdt. At noen ønsker å se dette programmet og i tillegg synes det er morsomt stiller jeg meg totalt uforstående til. Programmet er rett og slett støtende for oss som prøver å gjøre en ærlig jobb her i livet. De er faktisk ikke verdige det morsomme skjellsordet “downs”. Det bør forbeholdes litt fetere sjeler enn disse amøbene. Som om de på Tangerudbakken har noe enerett på uttrykket. Til helvete med dem!! Grow up a!! Get an Iq or die trying.

Ah,, jeg begynner å få smaken på disse fjortiss-Get uttrykkene.  Kjære Downs rammede, Get away from my Tivo. Eneste jeg kan være takknemlig for i skrivende stund er at de neppe evner å reformere seg. De minner egentlig om et virus: måten de irriterer, konsumerer oss normales energi og overskudd, produserer intet annet enn egen avføring, og dør ut av seg selv. Nei, forresten virus kan reformere seg. Hah, Go HIV, jeg velger en dag med deg fremfor et sekund mer av Downsbarna any day of the week.

Beklager forøvrig til de som finner at digresjonene i dette innlegget ødela helheltsinntrykket. Jeg er en av de, og jeg har tilgitt meg.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

• Oss ignoranter imellom
• Grunner til at jeg tror jeg blir en elendig far
• Hei! Jeg har ikke stemmerett, gidder du å stemme Venstre for meg?
• Moralsk Tippeligastart

Kristisk er bedt om å evaluere dagens episode. Bjørn Wirkola glimrer med sitt fravær og jeg er dermed gitt æren av å være hans stedfortreder. La oss kalle det et prøvehopp. Jazzgeir er for opplysnings skyld  på fest mot/med bedre [...]]]>

Bilderedaktøren så ikke dagens episode, så her får dere et bilde av en vakker solnedgang

Kristisk er bedt om å evaluere dagens episode. Bjørn Wirkola glimrer med sitt fravær og jeg er dermed gitt æren av å være hans stedfortreder. La oss kalle det et prøvehopp. Jazzgeir er for opplysnings skyld  på fest mot/med bedre vitende og kunne dermed ikke kaste glans over anledningen. Ettersom mine tidligere innlegg på siden er begrenset til stikkere mot mer aktive skribenter, samt en og annen mishagsytring o.l. antar jeg at vår nå faste leserskare ikke er særlig kjent med dagens skribent. Så til alle skuffede; vikariatet blir kortvarig.

Alle som har tittet mer enn to sekunder på vår yndlingsserie har sterke meninger om deltakerne, meg selv intet unntak. Men for anledningen, i god Jazzgeir ånd, skal jeg så langt det lar seg gjøre holde referatet objektivt.

Nok tåke, jeg hører atter vignetten til hverdagskveldens høydare summe i bakgrunnen.

Kort sniktitt til dagens episode: En gutt skal ut. Spenningsmomentet er drept. Etter jentesex og kjempedrama blir kampen mellom André og Stian et lettere antiklimaks. Pompel vil reparere den skjeve starten med de andre deltagerne så tør vi tippe, velger hun neppe nykomlingen.

Lene er sint som uvanlig. Denne gangen på Stian som  ikke har tatt nok kontakt med resten av gjengen. Til mohawks forsvar har han vært på hotellet i tolv timer. Hun gjør det vel bare for felleskapets beste? Mye skurrer i rasjonaliteten til Lenes handlinger. For en utrolig sint psykofitte.

Pompel ser verre ut enn noensinne på intervjuene og hun er usikker på André. Hun kan ikke klandres. Kevin kaller André for (hore, glemte hva han kalte han) standpunkt- André. Jeg skjønner André egentlig godt, han vil jo ikke såre noen. Det er bare at han er så provoserende stygg. Hvordan ble han sånn? Det mest irriterende er at han sikkert kan virke pen i en nattklubbs lurelys. Han er stygg-pen. For en ufattelig irriterende kvalitet.

Noor har endelig funnet en å manipulere . Sammen har de 220 % selvtillit og alt er flott i paradis.

Skompa gutten vinner fredning. Hvorfor ikke? Pilen greier jo alt. Pilen spanderer en runde i baren og alle er venner igjen. Eller, Stian stiller seg forståelig noe uforstående til innsatsen.

Margrete lurer stadig litt på hvem hun skal velge. André er drit kjedelig og har irriterende utseende, mens nykomlingen er tjukk og uten pigmenter. Sånn sett passer hun med begge. Spørsmålet blir om Margrete har mer igjen av den sterkt belastede ryggraden eller nå ser sitt snitt til litt popularitet i gjengen som ikke lenger syns hun har stygge klær.

Utstemming: For et drama. Parene er mer samkjørte enn noensinne og tjukkeste deltaker ryker (ekslusive Noor). Stian tar tapet med fatning. Pompel har reparert.

André er overlykkelig og overøser alle deltakerne med komplimenter og selvstendig tankegang. Herregud, for et sinnsykt utseende. Tenk noe da mann, gjør noe, si NOE!!

Alle er fornøyde og Petter spanderer runde i baren. Psyko-Lene legger seg flat og angrer sine synder mot Pompel. Tydelig preget av Stockholm syndromet tilgir Margrete de straffbare æreskrenkelser og belønner sin mishandler med klem. Sammen skal de legge en slagplan for hvordan de kan bli penere på bluescreen intervjuene.

Kveldens episode under ett:  svak 2er, Men neste uke krangler Lene og Mats og vi kan gå arbeidernes dag i møte med ro i sinnet.

Dele/Lagre