|
Dette er altså episode nummer seks, og det nærmer seg veldig den ene episoden vi har lovet er morsom, altså den absolutt siste. Som kommer i morgen. Hold ut Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser. Herregud, er det ikke slutt ennå? Tydeligvis ikke. Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser. Ja, alle gode ting er fire, som de sier. Eller i vårt tilfelle syv, hvorav dette er fjerde del. Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser. Ikke la deg lure av at april begynner i dag, tiden er kommet for tredje episode av din “favoritt”"påske”"krim”. Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser. Ja, du leste riktig, vi har faktisk kommet helt til andre episode! Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser. Ikke la Jazzgeir lure dere, kjære lesere, Påskekrimen vår er ikke rævva. Eller kanskje den er den. Faen om jeg vet. Sannsynligvis er den litt preget av at handlingen er så forpult spennende at vi glemte at vi liksom skulle være fjollete og sånn. Det er vanskelig å tøyse når man skjelver i buksene over hva som kommer til å skje i neste replikk. Men siste episode er kjempe-lættis. Minst én gang. Og du blir heldigvis nødt til å høre på alt sammen for å skjønne hvorfor. Så sett i gang, trykk på linken under og få med deg første episode av Gjeipegjengens Påskekrim — En herretruse til besvær!
Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.  Hva kommer Tine til å gjøre med håret til Petter? Hvis du ikke er interessert er det bare å la være å følge med (Bilde av: flickr.com/mightyb/) Da var det min tur, da. Som dere så i gårsdagens referat har Parradais-hælvete allerede begynt å gå tungt inn på Jazzgeir, og i dag ringte han meg i lunsjen og spurte om jeg kunne skrive ut en sykemelding til ham, så han slapp å gå på jobb. Jeg måtte si som sant er at jeg er så langt fra en lege man overhodet kan komme (hvilket vel betyr at jeg ser på meg selv som en smittsom sykdom, helst syfilis), og at hvis presset blir for stort får han heller si opp den keege jobben sin og gå tilbake til å drikke sine egne tårer og spise snørr, som han pleide. Massevis var på fylla i går, og ville helst kose seg ordentlig med episoden, og ikke måtte slenge dritt hele tiden i tillegg. «Det faller meg riktignok ganske naturlig, men jeg blir så sliten i fingrene av å skrive ned alt sammen», sa han, og prompet kjæresten til Jazzgeir på hofta. Han har alltid vært treffsikker. Så det ble meg som måtte trå til, da. Jeg er veldig glad for at produsentene har klart å gjenopprette kjønnskampen vi alle kjenner fra ungdomsskolen, hvor guttene prater om å pule hele tiden, men ikke aner hvordan man skal gjøre det, og jentene prøver så godt de kan å ikke gi dem lov til noe som helst. Det gleder meg også å se at deltagerne har bestemt seg for å gjøre det stuerent å evaluere folks personlighet i sosiale settinger, men jeg savner terningkast. «Du er ganske kul, men ikke så veldig pen. Terningkast tre». Hvis du ikke får pult med den slags repertoar, er det rett og slett ikke verdt det. Nok helseutredning og kjønnsfacsime, Parradais Hotel, episode åtte er i gang.  At babyer ser nokså like ut har jeg ingenting imot, men når du vokser til får du faen meg se til å utvikle noen særtrekk (Bilde av flickr.com/harpers/) En gang i tiden gikk jeg på Blindern, hvor jeg studerte bøker og leste aviser. Jeg ble ikke akkurat venner med noen mens jeg gikk der, men det er noen jeg kjenner igjen på utseendet. Problemet oppstår når en faretruende stor prosentandel av disse er tvillinger. Hvis man først er tvillinger, og har begynt på samme universitet, er det nærmest usannsynlig at man ikke studerer nøyaktig det samme, på forskjellige fakulteter, og dermed henger med nøyaktig de samme folka, til forskjellige tider av døgnet. Og har man først begynt å hilse på én av dem, tør man rett og slett ikke å overse den andre. For hvem kan vite at det ikke er den første du går forbi? Det ville vært pinlig, og det ønsker vi vel ikke. Så etter noen måneder hadde jeg klart å pådra meg identiske bekjente, og det var ikke sjelden jeg måtte spørre en av dem: «Var det deg eller broren din jeg satt ved siden av på forelesning i går?» Det ble liksom feil uansett hva svaret viste seg å være. Her om dagen støtte jeg på en av dem på en konsert på et av Oslos permanent hippe steder, og oppdaget raskt at jeg ikke bare måtte stille meg totalt uvitende om hvem av dem jeg snakket med, men også hadde glemt hva begge to heter. Så neste gang kommer jeg ikke til å gidde å late som jeg kjenner dem. Hvis de da ikke dukker opp sammen, og jeg kan spørre litt spøkefullt om hvem som er hvem, og håpe de svarer i kor. |
|
|
Vittighetens Dyd er en uavhengig humorpublikasjon produsert av Gjeipegjengen. |
|
Siste kommentarer