Av Kalle Kanin
 Chille Vic er den chilleste av deltagerne på hotellet (Bilde: flickr.com/intherough/)
Som trofaste lesere vil ha merket seg, har jeg en frisyre som ligner ganske mye på Niklas sin, i hvert fall når det kommer til lengde, som er den eneste målestokken jeg forholder meg til. Heldigvis tok det alt for lang tid å dyrke denne frisyren til at noen kan mistenke meg for å ha latt meg inspirere av ham, men uheldigvis gjør de det sikkert likevel. Fittetryner. Uansett er jeg glad for at han er ute, men det ville jeg strengt tatt vært uansett hvem det var som måtte dra hjem. Eller, de drar ikke hjem da. Bare til et annet, enda billigere hotel, hvor de ikke får lov til å snakke med noen, og må spise halm og bringebærdrops fulle av e-stoffer. En passende straff, spør du meg.
Nok dagdrømming og moteblogging, Parradais Hotel, episode trettien er i gang.
Les resten av Parradais hotel, trettiførste episode
Av Kalle Kanin
 Slik kommer den nye grenseovergangen mellom Norge og Russland til å se ut (Bilde: flickr.com/frankhg)
I dag annonserte Jens «Jeg vil være statminister fordi jeg er blitt så vant til det» Stoltenberg, og Russlands president Dimitri «Jeg ser i hvert fall litt mindre skummel ut enn Putin» Medvedev at de skal slutte å krangle om hvor grensen mellom Norge og Russland egentlig går: Midt uti havet, eller litt til venstre for midt uti havet. Dette innebærer et klart brudd på Arbeiderpartiets stortingsprogram, som går utpå å «se hva som skjer, og så sørge for at det ikke skjer likevel». Nyheten har derfor skapt uro og forvirring blant partiets urolige og forvirrede velgere.
«Jeg stemte ikke på Jens for at han skulle gjøre ting som får konsekvenser for den geopolitiske stabiliteten og bringer Norge og Europa nærmere et stabilt forhold til vår sinnsykt skumle nabo i øst», uttaler utenriksminister og APvelger Jonas Gahr Støre, som foretrekker å være anonym når han blir intervjuet under fullt navn og bilde. «Jens’ styrke har alltid vært uforpliktende festtaler og vakre, blå øyne. Om det skulle vise seg at han har tenkt til å bruke makten sin til å utrette saker og ting, risikerer vi at Norge blir en foregangsnasjon for internasjonalt samarbeid og fredsvilje, og det er det ingen som er tjent med» understreker Støre.
Stoltenberg selv avviser at avtalen innebærer noe som minner om fremskritt. «Å si noe sånt er bare slemt, og vitner om en manglende respekt for Arbeiderpartiets nyere historie som statsbærende garantist for total internasjonal handlingslammelse. Avtalen er inngått utelukkende for å sikre at Norge også i fremtiden skal kunne være en hovedaktør i den pågående utryddingen av planetens fiskebestand, og at vi fortsatt skal kunne tjene oss søkkrike på livsfarlige men dødspopulære energikilder som olje, gass og skipbrudne russerhorer», avslutter Stoltenberg, før han trekker seg tilbake til Nordmarka for å meditere i noen måneder.
Vittighetens Dyd kommer tilbake med mer om denne saken dersom det skulle vise seg at det hele bare var et sleipt triks fra russernes side, og fjerde verdenskrig bryter ut. Følg med!
Av Kalle Kanin
 I dag fikk deltagerne lov til å kle seg ut (Bilde: flickr.com/kilamdil)
Vanligvis når noen må steppe inn for Jazzgeir på en Parradais-kveld, skyldes det først og fremst at han er for trist, for lat eller bare for dust til å fullføre sine forpliktelser til dere enorme masser av krevende fans. Men i dag er det faktisk jeg som har sperrret kontoen hans, siden jeg er den eneste av oss med teknisk kompetanse til å gjøre det. Da han merket det gikk han umiddelbart og leide en scooter, kjørte såvidt over fartsgrensen helt hjem til meg, og kastet en antikk telefonsvarer gjennom stueruta mi. I skrivende stund har han lagt igjen syv meldinger på den, og det blir sikkert fler når episoden setter igang. Nå tror sikkert mange at sensuren skyldes at jeg er enig med de mange surmagede kommentatorene som har luftet sin vrede over gårsdagens referat. Men nei. Referatet var kanskje litt i overkant blottet for vitser, men det inneholdt til gjengjeld en lyrisk sårhet, en spenning i språket, en setningstruktur så strukturert at jeg begynte å tro at Jazzgeir står ovenfor et gjennombrudd som prosaist, og kommer til å utgi sin første novellesamling før vi vet ordet av det. Hvilket igjen ville gått knallhardt utover bloggingen hans, og nå som Parradais snart er slutt kommer vi til å trenge de hverdagslige små historiene hans om vi skal ha noe håp om å dra med oss leserene våre over i den realityfrie tidssonen vi kaller sommeren. Så Jazzgeir er altså benka i dag. For gruppas skyld.
Nok redaksjonell prioritering og generell kynisme, Parradais Hotel, episode tjueto er i gang!
Les resten av Parradais hotel, tjueandre episode
Av Kalle Kanin
 Med Jens ute av landet, står både dørene og veggene til maktens korridorer vid åpne (Bilde: flickr.com/TromsArbeiderparti)
Mange av våre lesere går nok med en liten diktator i magen, selv om de kanskje føler at de er for unge, uopplyste og uengansjerte til å vite hva de skal gjøre med den. Likevel kan det kanskje være en god idé å gripe dagen nettopp i dag (eller i morra, eller noe), og fullbyrde dine megalomane ambisjoner mens det eneste reelle maktmennesket vi holder oss med her i landet, Jens fra Arbeiderklassen, har strandet på en tett befolket øy i (tilknytning til) Atlanterhavet.
Ettersom Jens Stoltenberg sitter på absolutt all makt her i landet, men nekter å forvalte den på noen som helst måte, har vakuumet som har oppstått i hans fravær antatt en underlig, fortettet form, med god plass til hvem det skal være som ønsker å steppe inn. Og jeg må innrømme at jeg har noen forslag til hvem som bør kjenne sin besøkelsestid, og kreve plassen som interimstatsminister umiddelbart. På første plass på min alt for lange short-liste, har jeg Odd Børretzen. Deretter følger Hadja Tajik, Trine Skei Grande og hun heite i KrF på delt andre. På femte finner vi Bare Egil, Karoline fra Parradais og Aslak Sirra Myhre. Så kommer jeg ikke på så mange fler, egentlig.
Uansett har jeg ikke noe tro på at Jens noen gang kommer til å komme tilbake fra New York. Jeg har vært der selv en gang, og måtte faktisk deporteres med tvang, etter å ha lenket meg fast inni en T- banevogn som gikk mellom Brooklyn og Harlem 25 ganger i døgnet. Det kommer til å ta to kvelder på hipster-bar i Williamsburg før Jens har glemt klassetilhørigheten sin og begynner å drømme om å starte sitt eget Art Direction-byrå.
Så at vi trenger noen til å erstatte ham er helt klart. Hvem synes du fortjener en av Norges hundreogfemtitusen best betalte stillinger?
Av Kalle Kanin
 Uværet i Mexico ble tydeligvis for sterkt til å vise på TV, så det valgte produsentene å SENSURERE! Fittetryner (Bilde: flickr.com/oshokim)
Som en av våre mest oppvakte lesere har merket seg, fremstår det å kommentere under et Parradais-referat signert oppfinneren av sjangeren, Jazzgeir, som litt av en risikosport. Som fyren med masse H-er i navnet sitt sier: «alt som kan minne om ros, går erfaringsmessig rett til hodet på deg, og vi ser rask utvikling av primadonnanykker, som da du trodde det var greit å bare gi faen i referat fra siste episode i fjor (jeg venter fortsatt!). Det har dog vist seg denne sesongen at noe som tilsynelatende er mye verre en ros, er å komme med kritikk. Minste lille motstand, og du blir skjempe lei deg, trøstespiser, brekker foten, og setter bort parablogging til andre. Og hvis vi kommenterer det, så er det galt også…». Hva kan man si. Faglig innsiktsfullt, og farlig forutseende. Så ja, det er jeg, Kalle Kanin som er her ikke kveld. Og jeg har en liten hemmelighet å fortelle dere: Det Jazzgeir bryr seg om er ikke hva som står i kommentarene, det er hvor mange han får. Så spy ut det dere måtte ha på hjertet, selv om det bare er spy. Aller best er det om dere avtaler mellom dere hvem som skal være positive og negative, så det blir noenlunde jevnt. Forøvrig kan jeg avsløre at jeg befinner meg hjemme hos Massevis, og at han har vist seg fra sin aller mest vertskapelige side, og servert meg ketchup med grillkrydder og lunka vann.
Nok responsfisking og kulinaria, Parradais hotel, episode nitten er i gang.
Les resten av Parradais hotel, nittende episode
Av Kalle Kanin
 Blekkspruter digger også å chillen i hagen. Bilde: flickr.com/exlibris
Her om dagen kom Jimmini Krikket og Jazzgeir overraskende på besøk der jeg bor. De påstod de hadde laget noe de gjerne ville vise meg, og selv om jeg var skeptisk, var de så entusiastiske jeg følte jeg måtte la dem gjøre som de ville. Det viste seg raskt at de hadde prøvd å oversette en kjent og kjær popsang, Octopussy’s Garden av Ringo Starr, fra engelsk til norsk. Og siden ingen av mødrene deres har noe naturlig forhold til dette språket, ville de gjerne vite hva jeg syntes. Så jeg fortalte dem det. Du kan selv høre hvordan det gikk.
Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.
Av Kalle Kanin
 Det første du trenger for å kalle hagen din vellykket er et monstersvært tre. Alt annet blir barnslig.
Som den asfaltfetisjerende, eksosinhalerende og konstant frotteuriserende (slå det opp) rabagasten jeg prøver å være, er det ikke så ofte jeg opplever noen nevneverdig dragning mot naturen. Men når jeg først befinner meg der, vet jeg hvordan jeg vil den skal oppføre seg.
 Det andre du trenger for å kalle hagen din vellykket er fallende vann. Ellers nekter bare plantene dine å vokse, og det er ingen tjent med. Du kan velge selv om du vil investere i regn, hageslange eller foss, men selv har jeg en forkjærlighet for det siste.
Greit, så vil kanskje mange påstå at en søndagstur i en hage ikke kvalifiserer som en nær-naturkreftene-opplevelse av tredje grad. Det får heller bare være. Hager er kanskje ikke livsfarlige, men de befinner seg definitivt utendørs, med begrenset mulighet, dersom flukttrangen skulle bli påtrengende, til å kaste seg lynkjapt og kattemykt på trikken, og forsvinne i en sky av elektrisitet og kommunale bevilgninger. Du er med andre ord fullstendig prisgitt naturens innfall, særlig ettersom denne er blitt domestisert til det ugjenkjennelige, og høyst sannsynlig bærer på en overdådig hevnlyst, som bare venter på å åpenbare seg i form av skogbranner i Sahara, katolsk fundamentalisme og marihøner som angriper med lasere på hodet. Bare vent og se.
 Det siste, og mest avgjørende, av tingene du trenger for å kalle hagen din vellykket, er buskvekst. Det skulle da ikke være så vanskelig?
For å oppsummere vil jeg si at hager kan være trivelige, men at ingenting kan måle seg med å bo i telt på et svært jævla jorde i Danmark. Just saying.
Av Kalle Kanin
Hvis du har holdt ut helt til nå, har du jammen meg fortjent en ferie. Synd den er slutt i morgen.
Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer