Vittighetens Dyd » Kalle Kanin

Hva faen skjedde egentlig i forrige uke? V

Kalle Kanin — Sun, 29 Aug 2010 15:39:51 +0000

Aviser kan brukes til så mangt, men det er fort gjort å glemme å lese dem (Bilde: flickr.com/mbg_photos)

Nok en uke har gått, og i avisene har det stått ting nesten hver dag. Noe av det har vært såkalte nyheter, altså hendelser som har funnet sted nylig, og noe har vært sterke, middels sterke eller direkte svake meninger, også kjent som utspill, gjerne fra politisk hold, eller et eller annet annet hold, i denne ukens tilfelle fra høyre. Altså den politiske retningen høyre, ikke partiet med samme navn. Gikk du glipp av noe? Helt sikkert. Spiller det noen rolle? Høyst sannsynlig ikke, og i alle fall får du her en oppdatering, så du kan late som du ikke gjorde det likevel. Men ikke skryt til sjefen din av hvor godt du følger med, for da gir han deg sikkert bare enda mer å gjøre, og det er det ingen som er tjent med.

Denne ukens viktigste tema i spaltene som inntil nylig var preget av trykksverte, men som i våre dager fremstår mest som svarte streker på en fritt valgt skjerm, var fremmedfrykt og rasisme, eller som Christian Tybring-Gjedde kaller det, hjemmekos og berettiget rangering av tradisjoner og oppvekstvillkår. Og for å ikke henge ut den stakkars lederen av Oslo Frp mer enn nødvendig, vil jeg gjerne nevne at Michael von Tetzschner, leder i Oslo Høyre og utvilsomt adelig av fødsel, allerede på mandag uttalte at han helst vil sette alle som er fattige i fengsel, i hvert fall hvis de er utlendinger. I tillegg fikk vi rapporter fra verdens mest europeiske verdensdel, nemlig Europa, om at Rom-folket, du vet de som griller brødskiver og selvdøde duer utenfor Grønland T-banestasjon, er nøyaktig like forbanna uglesett som de alltid har vært, altså omtrent like mye som om de faktisk hadde vært ugler, og ugler spiste småbarn for moro skyld. Dessuten er det bevist en gang for alle at aliens er nazister. Det er med andre ord best å holde seg hjemme, og tvinge alle andre til å gjøre det samme.

På den mer zoologiske fronten er det født en pandaunge i Østerrike. Daglig leder for dyrehagen lover at dersom den overlever i et par år, skal den tilbakeføres til sitt naturlige habitat, en dyrehage i Kina. Jeg lurer veldig på hvordan folk hadde likt det om man innførte samme praksis for adoptivbarn.

Her hjemme har krangling stått i fokus, blant annet har Nazneen Østrem-Kahn anklaget Per Edgar Kokkvold for å være så glad i ytringsfrihet at han lar det gå på bekostning av muslimer. Kokkvold svarte med å anklage Østrem-Kahn for nøyaktig det motsatte, og som forsøksvis uhildet dommer vil jeg bare si at de antagelig har helt rett, begge to, uten at det gjør det hele noe særlig mer interessant. I det kommunale Norge, derimot, har man lært seg at den beste måten å unngå kranglig på er å la toppledere som driter seg ut fortsette i en annen, mindre ansvarsfull jobb, uten å gå tilsvarende ned i lønn.

Ukens mest overraskende nyhet var utvilsomt at den folkekjære og forhatte dagsavisen Dagbladet faktisk tjener penger på sitt daglige virke. Ja, du leste riktig, Dagbladet går med overskudd! Det gjør imidlertid ikke USA, så det kan fremdeles tenkes at verden står til påske, selv om ryktene sier at den kommer sent til neste år.

Jeg runder som vanlig av med den mest ikke-sportslige sportsnyheten jeg har klart å finne. Nok en gang er det Tiger Woods som skaper overskriftene, denne gangen fordi kona hans, i forbindelse med deres svært godt averterte skilsmisse, benekter å ha denga ham med hans egne golfkøller. Dette er en uttalelse jeg definitivt kommer til å la meg inspirere av neste gang jeg skal rykke inn en kontaktannonse i lokalpressen, hvilket heldigvis kommer til å bli svært lenge til.

Da føler jeg at jeg har gjennomgått det viktigste, og er svært fornøyd med at jeg klarte det uten å nevne at Jonas Gahr Støre, som den gode arbeiderklassegutten han er, ser på kronprinsparet som private venner, ikke profesjonelle samarbeidspartnere. Og hvis du selv har vært i nyhetene denne uken, uten at jeg har lagt merke til det, er det bare å begynne å skjelle meg ut. Men jeg foretrekker at du skriver en kronikk i Aftenposten om det, ikke slår deg løs i kommentarfeltet eller på Twitter. Det blir liksom så mye mer blest rundt det på den måten.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Hva faen skjedde egentlig i forrige uke? IV

Kalle Kanin — Sun, 22 Aug 2010 16:36:19 +0000

Har du latt avisene hope seg opp i det siste? Vi også. (bilde: flickr.com/celinesphotographer)

Det er en hel uke siden forrige uke begynte, samtidig som uka før den tok slutt. Uker er i det hele tatt ganske så forbigående av seg. Men det skjer nesten alltid noe i løpet av dem, selv om det kanskje ikke virker sånn, i hvert fall i et månedsperspektiv. Avisene prøver i det minste skremmende hardt å gi inntrykk av det, at det skjer ting, altså, og aviser er viktige. Helt til de går konkurs fordi ingen gidder å lese dem lenger, og da var de kanskje ikke så viktige likevel. Uansett, hvis du tilhører den utrydningstruede arten som faktisk har dårlig samvittighet for at de ikke følger med i verden, kan du nå støtte deg på denne oppsummeringen, og bruke den til å hindre venner og kolleger fra å mobbe deg og den bunnløse uvitenheten din. Hørte jeg et takk? Ikke det, nei. Men velkommen skal du være, samma faen.

På begynnelsen av uka var den store nyheten at en fyr som tidligere jobbet i Dagbladet, og endelig har kommet så langt i psykoterapien sin at han tør å innrømme det for omverdenen, kanskje gikk litt langt og skrev en hel bok om det. Dagbla’-folk drikker for mye til å lage en skikkelig avis, skrev han, og Dagbladet reagerte sporenstreks med å sende Esthen O. Sæter til Dagsnytt Atten for å motbevise ryktene. At han stilte dritings var kanskje helt etter planen, men det skaffet dem i hvert fall masse oppmerksomhet, og det kan man jo ikke få nok av nå om dagen.

Oppmerksomhet har også DnbNor prøvd å skaffe seg, og hva kan da være mer effektiv enn å ansette et grisedyrt reklamebyrå til bruke navnet til en annen bank, den sentrale, vet du, som slagord. «Hele Norges Bank» kaller DnbNor seg nå, og den faktiske Norges Bank truer følgelig med søksmål. Dessverre var de ikke barske nok til å drive inn alle spenna DnbNor skylder dem, så dette må nok arkiveres som nok en omdømmekrise som bare får konsekvenser for omdømmet.

Russland, derimot, kunne neppe gitt mer faen i omdømmet sitt, og har derfor bestemt seg for å bygge OL-byen som skal brukes i 2012 oppå en massegrav med opprørere, anti-kommunister og annet slarv. For å minne pressen og utøverne på hva som kommer til å skje dersom en kapitalistkukk tar gull, formodentlig.

På den mer moteriktige fronten gikk Oslo Fashion Week av stabelen denne uken, og i et desperat forsøk på å få oppmerksomhet, har de bestemt at man i år ikke trenger å være designer for å være med. Hvis man bare er kjendis og bruker klær i hverdagen, holder det lenge. Det arrangørene kanskje ikke hadde regnet med, var at det stod politikere med markeringsbehov på gjestelisten. Hvis de hadde visst om det, hadde de kanskje holdt de mest anorektiske modellene sine innesperret, så de ikke fikk ødelagt den gode stemningen.

Ukens største nyhet sprakk på torsdag. Da ble nemlig en lamslått nasjon orientert om at de kongelige ikke er født perfekte, men faktisk trenger opplæring og skolegang for å ikke fremstå som arvelig trygdede somadril-misbrukere i all offentlighet. Ingrid Alexandra brukte i følge mediene den første skoledagen sin til å sitte pent, rekke opp hånda, og tvinge stakkars Ole, som satt ved siden av henne, til å bytte geitostskiva si mot en helt motbydelig kreasjon med pochert lakserullade på foccachia-brød. Det er jo godt at den royale unge kvinnen vet å få det som hun vil.

I helgen skjedde det som vanlig ikke stort, annet enn at Wikileaks-stifter Julian Assange ble tiltalt for voldtekt i møkkalandet Sverige. Jeg skal ikke påstå at jeg sitter på noen form for inngående kunnskap om de kulturelle og seksuelle forholdende i vårt ubrukelige naboland, men kan ikke se for meg at en fyr med langt, sølvgrått hår, som attpåtil har vært på forsida av opptil flere aviser, skulle ha noe som helst behov for å voldta noen. Anklagen ble da også frafalt, og Assange var rask til å legge skylden på Pentagon, FN og andre ubetydelige instanser med alt for mye blod, unnskyld, fritid, på hendene.

Til slutt sport. Erik Mykland er tydeligvis blakk igjen, og prøver seg med nok et comeback, denne gangen i sjettedivisjon, for Lyn. Ytterligere kommentarer om dette synes dundrende overflødig.

Jeg håper du nå føler deg grundig, kanskje til og med litt i overkant, oppdatert, og knapt kan vente til slutten av neste uke for neste nyhetsgjennomgang. Så blir det spennende å se om det skjer noe det er verdt å skrive om, da.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Oppvask – hvor nødvendig er det egentlig?

Kalle Kanin — Fri, 13 Aug 2010 14:35:52 +0000

Oppvask er både hyggelig og sjarmerende, synes du ikke? (Bilde av: flickr.com/penumbra)

Når jeg skal lage mat, tyr jeg som mange andre i samme situasjon til det litt avsidesliggende rommet vi i dagligtalen kjenner som kjøkkenet. I beste fall er kjøkkenet et innbydende sted, med diverse varer preget av fargen hvit, skånsomt plassert på strategisk utklekkede lokasjoner, der de er lett tilgjengelige for den husarbeidende, urbane mann, men samtidig ikke står i veien for utførelsen av de mange kulinariske prosjektene som preger vår næringsavhengige hverdag. Kjøkkenet mitt, derimot, har tre utgansdører, og dermed overhodet ingen plass til å putte noe som helst som er større enn enn middels brødrister, kjøpt på Clas Olshon for aller billigste penge og senere rengjort en gang imellom og knapt nok det.

Greit, jeg skal innrømme at jeg har noen skap. Noen av dem har til og med hyller, men den kjølige varianten av disse oppbevaringsinstallasjonene har jeg måttet plassere på verandaen. Det sparer meg for store utgifter om vinteren, og har en slankende effekt om sommeren, da maten uten unntak går ut på dato med en eneste gang, jeg blir kvalm av å spise den, og ufrivillig bulimi er da en slankekur så god som noen, synes du ikke? Komfyren har jeg plassert midt i rommet, slik at den også kan brukes som spisebord. Med noen ekstra høye stoler fungerer det ypperlig. Her i huset har vi ingen problemer med at maten blir kald dersom noen ikke møter opp til avtalt tid, og brannsår på fingrene er et utmerket samtaleemne både i selskapslivet og på arbeidsplassen, uansett om kollegaene er polske, døve, eller bare utrolig kjedelige.

Men en ting jeg ikke har funnet plass til, er en oppvaskmaskin. Det var i utgangspunktet derfor jeg fikk meg en kjæreste, en løsning som så langt har fungert langt dårligere enn optimalt, da hun har en jobb, og jeg bare later som jeg har det. Heldigvis har jeg i min bunnløse visdom funnet en enda bedre løsning på problemet, et grep som er like enkelt som det er genialt: Spis opp maten din, gutt. Alt sammen. Kom igjen nå, det er en liten smak saus igjen helt øverst på tallerkenen, akkurat der. Sånn ja, nå var du flink, og både asjett og bestikk kan brukes igjen til frokost i morgen.

Velbekomme.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Det er august, hurra, hurra

Kalle Kanin — Mon, 09 Aug 2010 10:45:16 +0000

Disse forlatte syklene symboliserer fire tøysete gutter som forlot bloggen sin akkurat da den trengte dem mest (Bilde av: flickr.com/te55)

August er både den beste og den verste måneden i året, fordi det er da sommeren endelig kommer, samtidig som den nesten er slutt. Bare de mest ufyselige av oss har noe ferie igjen, og det er jo som regel de det er hippest å henge med, om ikke annet fordi ingen andre gidder. Dessuten er august selvfølgelig en tid for melankoli og bunnløs sorg, akkurat som resten av året. En måned som tilbyr noe for en hver smak, med andre ord.

August er også måneden vi i Vittighetens Dyd skulle ønske vi hadde en kommunikasjonsrådgiver eller «ekspert» i «sosiale» «medier» til å fortelle oss hvordan vi skal ta det norske internettet med storm, også utenom sesongen. Om vi hadde hatt det, ville den viktigste arbeidsoppgaven hans vært å dele ut blodkjeft hver gang vi plutselig slutter helt å blogge med en gang parradais tar slutt.

«Dere hadde tusenvis av lesere!», ville han skreket på redaksjonsmøtene, «og se på dere nå. Jazzgeir har grått så mye at tårekanalene hans har vokst inn i hjernen på ham, men så lenge han ikke forteller vilt fremmede om hva det er som er så jævla trist, er hele den ufrivillige vannhode-looken hans bare patetisk! At Jimmini Krikket ikke skriver noe er egentlig bare en fordel, for det er ingen i målgruppa deres som kan engelsk likevel. Men Massevis! Jeg vil ikke en gang begynne å snakke om alt som er galt med Massevis.» «Sikter du til den enormt høye sosiale intelligensen min, som hindrer meg i å legge ut historier fra hverdagen min, fordi jeg risikerer å stille meg selv i et dårlig lys?» «Ja, Massevis, du er altfor selvkritisk. Det er akkurat det som er problemet.»

Som observante lesere (hei, Mamma) vil ha merket seg, er det jeg, Kalle Kanin, som er denne manglende PR-duden som burde ha frest og spyttet på resten av den alltid haltende Gjeipegjengen. For man kjefter jo ikke på seg selv, uansett hvor like rævva som de andre man måtte være. Og nå som sommeren er over og hvilepulsen har senket seg over vårt asbestinfiserte redaksjonslokale, kommer jeg til å prøve å tvinge oss til å blogge litt nå og da, kanskje til og med meg sjæl. Forvent enorme gjenoppstartvansker og mye sutring. Jeg tror det hjelper å mase på oss i kommentarfeltet om frekvensen skulle bli for patetisk, men lover ingenting.

God høst, solariumsfitter.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Kunst — godt for noe, eller?

Kalle Kanin — Tue, 08 Jun 2010 13:11:12 +0000

Dette er et bilde av noen som tar bilde av noen som maler et bilde av et bilde. Originalt, eller hva? (Bilde av: flickr.com/globalx)

Billedkunst har alltid vært en forunderlig affære, fra de første huleboerne bæsjet på veggene sine og tvang naboen til å gi resultatet et ærlig men skånsomt terningkast, til våre egne hardt rammede dager, hvor det er blitt hipt å være mainstream igjen, selv om ingen riktig vet hva det betyr lenger. Det er i det hele tatt vanskelig å forestille seg at det går an å lage et originalt bilde om dagen, men kunstnere selv er ikke nødvendigvis enige i dette dystopiske perspektivet på deres eget, dypt visuelle virke . Derfor tok jeg en prat med billedkunster og kråkeoppdretter Oskar Ostebeger, som mener å ha funnet løsningen på alle sine personlige og artistiske problemer.

Velkommen hit til kontoret mitt, Hr. Ostebeger, det kan sannelig ikke ha vært lett å finne frem?
Nei, det kan jeg jammen skrive under på. Med blekk, hvilket ikke akkurat er et medium jeg er komfortabel med i mitt arbeid, men godt egnet til å inngå bindende avtaler mellom likemenn, eller eventuelt gi sin tilslutning til overfladiske og uforpliktende utsagn som det du i din bunnløse ignoranse nettopp fant det for godt å overøse meg med akkurat nå, DIN JÆVLA MØKKAKANIN! Still meg et kunstfaglig relevant spørsmål, NÅ!

Rolig nå. Du nevnte noe om et gjennombrudd på telefonen i sted, hadde det kanskje noe med kunst å gjøre?
Det er helt riktig. Det er virkelig sjokkerende og dypt rystende nyheter jeg har smerten av å dele med deg i dag, Kanin. Jeg har nådd en ny dybdebasert høyde i mitt arbeide. Skal jeg fortelle deg om det med en gang, eller skal jeg fortsette å øse av mitt retoriske overflødighetshort og pjatte rundt grøten i en halvtimes tid først?

Cut for all del to the chase, som man sier.
Utmerket. Jeg har begynt å male usynlige bilder, med usynlig maling, helt uten farger, på usynlig lerret.

Det høres jo ganske meningsløst ut, men det er det kanskje også?
Åneida! Usynlige bilder skaper en unik forbindelse mellom verk og tilskuer, eller, for å være mer nøyaktig, overhodet ingen forbindelse mellom det manglende verket og tilskueren som ikke beskuer noe som helst.

Jeg tror jeg skal klare å late som jeg forstår hva du mener med. Men hvis jeg ikke får se et av disse usynlige bildene, kommer jeg ikke til å tro på at du faktisk har malt dem.
Selvfølgelig skal du få se. La meg bare finne frem ranslen min. Se her ja, her har vi en kreasjon jeg har valgt å kalle Usynlig Bilde nr. 35. Som du ser er dette et litt mislykket bilde.

Ja, for jeg ser det jo ganske tydelig, det er noen røde flekker der, og noe som ser ut som fingeravtrykkene til Petter Stordalen?
Nettopp. Han er en klåfingra kukk, og ødela hele bildet mitt.

Men de røde flekkene, det var ikke ham, eller?
Nei, det var dessverre meg. Det skjer faktisk ganske ofte når jeg maler, malingen har en lei tendens til å sette spor etter seg på lerretet, det blir fargerikt og visuelt tilgjengelig, og jeg klatrer opp i vinduskarmen min, klar til å gjøre ende på det hele i et spektakulært og helt usynlig selvmord, men slapp av, jeg ombestemmer meg alltid i siste liten, og dessuten bor jeg i første etasje.

Det var godt å høre. Kan jeg få se et vellykket bilde nå? Eller har du ikke klart å lage noen ennå?
Joda. Tusenvis.

Hvor er de, da?
Jeg finner dem ikke. De er usynlige. Det var jammen uflaks, synes du ikke?

Jeg vet ikke om uflaks er ordet jeg ville brukt, men uansett tror jeg vi skal si takk til deg, la meg bare…
Hva er det du driver med? Nei! Au!

… finne frem litt gaffateip og bare…
AU! Hpmphf!

… teipe munnen din forsiktig igjen, sånn ja.
MMMMMMMMMMMM!

Nå ble du fin. Og til de yngste av leserne våre vil jeg nok en gang understreke, ikke sniff maling mens du prøver å komme inn på kunsthøyskolen. Det fører bare til sterkere stoffer.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Vi avbryter bloggingen med et kort nyhetsinnslag

Kalle Kanin — Sun, 23 May 2010 15:44:39 +0000

Gjeipegjengens nyheter

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Løsningen på det pågående oljeutslippet er nærmere enn du tror

Kalle Kanin — Sat, 22 May 2010 12:17:54 +0000

Olje -- et brennbart tema (Bilde: flickr.com/skytruth)

Dette er kanskje ikke rykende ferske nyheter, men det renner altså ganske mye olje ut i havet utenfor USA. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, da olje jo som kjent er flytende, og således ekstremt godt egnet til renning. Det at vi her i Norge kaller det for svart gull beror i beste fall på en misforståelse. Gull er metall, det er noe de fleste vet. Dessuten er det ikke svart, men gullfarget. Disse to råstoffene har med andre ord ingenting med hverandre å gjøre, det ene brukes som regel til å lage smykker, mens det andre er mest til å pynte på statsbudsjettet. Eventuelt transport. Statsbudsjettet er jo på flere tusen sider, og dermed grisetungt å frakte rundt om i landet. Har du prøvd å bære et statsbudsjett noen gang, kanskje? Det var det jeg tenkte.

Uansett, oljen renner, og sjøens mange innbyggere, hovedsakelig fisk og fiskere, gråter sine bitre, salte tårer, uten tanke for den kjemiske ubalansen som oppstår i kjølvannet. Så hva faen skal vi gjøre? Løsningen er, som alltid, enkel så fort man har kommet på den: Sett fyr på hele jævla havet.

Men vil ikke dette være utrolig brannfarlig, tenker du kanskje, som det personifiserte motargumentet du er. Til det har jeg bare én ting å si: Skjerpings! Hva er det vi pleier å bruke til å slukke brann? Nettopp, vann. Og hva er det siste det er manko på midt utpå havet? Tenk deg godt om, nå. Der ja, der tok du poenget, og jeg trengte bare å finne frem den minste teskjeen i skuffen for å banke det inn i deg. (Beklager hvis det gjorde vondt, jeg vet jeg kan bli litt hardhendt når jeg hamrer.)

Så hvis du befinner deg på stranda denne helgen, vet du hva du har å gjøre. Finn frem Zippo’n, fyr opp, og hiv den på sjøen. For miljøets skyld.

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

Parradais Hotel, trettifjerde episode

Kalle Kanin — Tue, 11 May 2010 22:56:56 +0000

I dag skulle Carl og Tobias utkjempe en kamp på liv og død (Bilde: flickr.com/seandreilinger

Først og fremst må jeg beklage til utålmodige lesere og tilfeldig forbipasserende at referatet kommer litt sent i dag. Årsaken er at Jazzgeir skulle på Karpe Diem-konsert, Massevis og Jimmini Krikket skulle synge timelange tyske salmer i blandet selskap, og jeg, undertegnede personlig, skulle synge én enkelt strofe, tre ganger, inn i en mikrofon. Jeg fikk ikke gjennomslag på redaksjonsmøtet for at det var mitt prosjekt som kom til å ta lengst tid, men fikk selvfølgelig rett. Vi har altså, alle som en, prioritert sang og musikk over reality, og føler vi slipper greit unna med det.

Nok bortforklaringer og kredboosting, parradais hotel, episode trettifire er i gang.

Carl er sjokkert over å ha våknet alene. Han er ikke vant til det, selv om. Viccy tror ikke han kommer til å chillen sammen med Petter lenger, og gleder seg til å se hva huleboer-Carl kan utrette. Petter ber om unnskyldning, og er fornøyd med egen innsats. Carl på sin side tar frem gjengmedlemsstemmen sin, og sier noen slemme ting om Petter. Dritbarskt,

Mat
Jentene spiser frokost. Viccy prøver å skape spild og intriger blant de andre deltakerne. Jeg begynner å tro jeg har sett denne episoden før. Petter sier han nekter å være dum på TV. Og klipperne straffer ham selvfølgelig det. Viccy avslører at Petter er en kynisk, (sett inn substantiv, ja, det blir) kukk. Alle er sjokkert, selvfølgelig, for de har jo ikke sett hva som egentlig skjedde på TV ennå. Mest sjokkert av alle er Juss-Jeanette, som understreker at kriteriene for å vinne er at man har vært på hotellet siden starten. Hvilket hun selvfølgelig har. Særlig. Ti uker med den spinnville flyfilla der? Selv TV3 skjønner at det er å gå langt over streken.

Carl har vært full, danset, og sagt «Jeg er glad i deg, Tine». Med andre ord ikke noe jeg selv ikke har gjort og kommer til å gjøre igjen. Var det egentlig dette jeg skrudde på for å se. Ordet reality burde ha forberedt meg, men det var liksom så skinnende, og på engelsk. Petter påtar seg, med stor glede, å være fyllefestens hukommelse, som den kukken han er. Blant annet har Tine sugd Carl i skapet, og blitt ferska av bortimot alle de andre. Selv prøvde Petter å kline med henne rett etterpå. Tine synes det er teit å late som man ikke husker å ha blitt sugd i fylla. Jeg kaller det uflaks. Fremover skal jeg prøve å bruke ordet sugd i annehver setning, men jeg kommer til å gi opp etter den neste.

Carl får beskjed om at han står i fare fordi han er på solo. Han skal utfordre noen til duell. Så romantisk. Petter håper han er den heldige utvalgte. Carl håper duellen ikke inneholder vanskelige spørsmål. Han bestemmer seg for å ta spørsmålet om hvem han skal velge opp i plenum, men er for fyllesjuk til å gjennomføre planen i praksis. Thorbjørn liker å snakke om dinging, som betyr puling. Subtil fyr. Han mener Victoria er «våt som en elv», sitat slutt. Men hun er redd for kjønnssykdommer, og for en gangs skyld er jeg helt forbanna enig med henne.

Tine mener Carl bør velge Petter, men han synes det blir for enkelt, rent dramaturgisk. Petter håper duellen blir vanskelige spørsmål. Seriøst, Petter, tror du du er på NRK2? Carl synes Petter er redd for ham, og Petter klarer nesten å benekte det uten å få ticks over hele trynet. Iskaldt pokerfjes, kamerat. Dust. Thorbjørn er skuffa over at han ikke har blitt tvunget til å gå med dameklær ennå, og velger å ta saken i egne hender. Han skal være sånn dame som du ser i Eddie Murphy-filmer fra Tromsø.

Slossing
Carl velger Tobias, fordi han er nyest. Rett og slett. Tine klikker mongo, på en gjennomført åndsforvirret måte. Men det skal ikke være duell likevel, denslags ble jo forbudt på attenhundretallet, så kan dere ikke bare prøve å bli enige om hvem som skal få bli igjen og leke med de andre, da, tøysegutter, sier Triana, og gir dem fem minutter. Det går selvfølgelig til helvete, særlig ettersom Carl ikke klarer å fylle tiden sin, så de får lov til å tvinge en av de andre til å krangle for seg. Mesteparten av dette blir også klippet bort, så det kan ikke ha gått særlig bra det heller. Så Triana må ta på seg det strenge læreransiktet hun fikk til jul i fjor, og sier at hvis Emil og Jon også må ha innbyttere, blir alle som havner på taperlaget satt i fare. Jeg tror dette uttrykket tilsvarer det å få kjeft på barneskolen. Det skal liksom være så kjipt, men etterhvert skjønner du at det egentlig ikke er så farlig. Så begynner du å drikke. Nok om det. Jon tar ikke sjansen, og ditcher Jon. Emil påstår han grått, men det synes ikke på TV-skjermen min, så jeg tror ikke på ham.

Thea synes det var dust av Carl å velge Tobias. Carl påstår at han gjorde det for å forvirrer dem, men det virker som om han har funnet opp forklaringen etter at han skjønte konsekvensene av valget sitt. Han må bo sammen med Jeanette. Det Jeanette sa om sminking var for sært til at jeg klarer å være sarkastisk om det, men jeg nevner det, fordi kommentarorene våre har en tendens til å klage hvis ikke sånne ting er med.

Fest
Thorbjørn prøver å flørte med Chille Vic, men det går helt vilt rævva. Likevel får han kline. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har hatt det motsatte problemet. For et paradoks. Karro har fortalt Petter at det var Vic som tvang Patric til å sende henne hjem. Han føler seg lurt, men understreker likevel at han er dritsmart. Han er bare ikke så lur. Så kler Thorbjørn og Emil seg ut som jenter, og jeg konstaterer at metroseksualiteten har gått inn i den dekadente fasen. Så gir de Jeanette en anledning til å være kjempevulgær igjen, og jeg merker jeg ikke har lyst til å utdype akkurat det noe mer. Til slutt er Emil og Thea forelsket. Og hvis Carl faktisk har tenkt til å prøve å vinne med vår alles favorittjusstudine, blir jeg nødt til å begynne å holde med dem, selv om det byr meg imot.

Oppsummering
Dette er ganske så fornøyelig på sitt beste, men det er litt langt mellom høydepunktene. Og når klipp ser seg nødt til å ta frem de mest utspjåkete saksene i skuffen, tyder vel det på at råmaterialet er tynt. Jeg vil også stille meg kritisk til meg selv, for å ha brukt helt i overkant mange fremmedord og intrikate setningsstrukturer i dette referatet. Skjerpings, Kanin. Terningkast tre

Dele/Lagre

Parradais hotel, trettiførste episode

Kalle Kanin — Wed, 05 May 2010 21:09:39 +0000

Chille Vic er den chilleste av deltagerne på hotellet (Bilde: flickr.com/intherough/)

Som trofaste lesere vil ha merket seg, har jeg en frisyre som ligner ganske mye på Niklas sin, i hvert fall når det kommer til lengde, som er den eneste målestokken jeg forholder meg til. Heldigvis tok det alt for lang tid å dyrke denne frisyren til at noen kan mistenke meg for å ha latt meg inspirere av ham, men uheldigvis gjør de det sikkert likevel. Fittetryner. Uansett er jeg glad for at han er ute, men det ville jeg strengt tatt vært uansett hvem det var som måtte dra hjem. Eller, de drar ikke hjem da. Bare til et annet, enda billigere hotel, hvor de ikke får lov til å snakke med noen, og må spise halm og bringebærdrops fulle av e-stoffer. En passende straff, spør du meg.

Nok dagdrømming og moteblogging, Parradais Hotel, episode trettien er i gang.

Chille Vic er ikke ensom lenger, så hun kan chill’n sykt i poolen. Bare svømme rundt og koble helt ut, liksom. Helt alene. Døds-deilig. Og slett ikke ensomt. Karro og SM påstår de har diskutert taktikk. Akkurat det er jeg jævelig glad for at noen tok ansvar for å klippe bort. Og Viccy skal på date. Hun må lage maten sjæl, da, for det er ikke noen grunn til å tro at Bart kommer til å gidde å hjelpe henne. Juss-bomba synes det er bittert at ikke hun får gå på date, og SM synes det er bittert at ikke Bart digger henne mest av alle. En detaljert sammenligning av de to viser at Juss vinner på både ærlighet og harry, men det siste er jævelig jevnt, altså.

Thorbjørn mumler noe i barten, og SM tolker vrøvlet til å bety at han vil frede henne. Så tar Vic på seg en jævelig chill tråd rundt hodet, og tisser hos naboen. Thea vil ha dopapiret sitt i fred, hvilket tyder på at hun har et helt drøyt forbruk av det akk så livsviktige råstoffet. Typisk.

Jusstudinen som ikke er hypp på å jobbe som adovkat, noen gang, liker ikke å prate dritt om folk. Men SM liker å prate om at hun har lyst til å prate dritt til Vic. I stedet velger hun å stjele hodetråden hennes, og bruke den som tanga. Jentene mistenker Vic for å stjele, men strafferetteksperten mener det ville vært for dumt, siden hotellet er såpass tungt overvåket. Det er godt å se at utdannelsen hennes i hvert fall kom til nytte en gang.

Bart påstår at «ækte tromsøværinga laga ikkje mat, vi spis fesken rett fra havet!» Beinhardt! Vic har traktert kniv før, noe jeg ville blitt svært bekymret over å få vite hvis jeg måtte sove ved siden av henne. Hun synes det er chill med en iskald birra til kokkeleringen, men sigging, det vil hun ha seg frabedt. Så hun lurer Bart til å spise chilli. Så kliner de. Det minner meg egentlig om mitt eget forhold, bortsett fra at jeg vet hvordan chilli ser ut, og kjæresten min er snill.

Jusskrælet mener at de andre er for dumme til å prate om noe annet enn puling med. Hun har dessuten fått seg noen svært kledelige vorter på haka. Carl mener at en ekstremvulgær lesehest er akkurat det hotellet trenger, og kommer i buksa av fittepreiket hennes. Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen som gav oss anmerkning for å si fitte uten å rekke opp hånda. Men hvis vi fikk ham til å le, slapp vi unna. Nevnte jeg at jeg fikk nuggen i orden og oppførsel?

Tobias er en ny dude, og helt lik alle andre mennesker her i verden. Hvis alle andre hadde vært helt fullstendig gjennomsnittlige, og det er vi jo ikke. Han overrasker Bart og Vic på kjøkkenet, og Bart blir helt satt ut. Ny fyr, liksom. Det er jo helt uhørt i en konkurranse som handler om å være slem med nye folk. SM ser på det som en mulighet til å endelig få noen til å like henne, men når han avslører at han heter Tobias til etternavn også ser hun litt skuffa ut. Jusnette ville pult ham. Lett.

SM har ikke tenkt til å smiske for å få Tobias til å like henne. Det er jo mye lettere å dra T-skjorta over hodet, så puppene hennes tyter ut. Jeanett tror det blir vanskelig å konkurrere med henne, men hun skal ta frem så mye harry hun bare klarer. Et løfte jeg ikke tror hun kommer til å ha noen problemer med å følge. Så får Tobias velge hvem han vil bo med, og velger Chille Vic, fordi han ikke kjenner henne. Han avslører også at han synes SM er en litt i overkant vulgær fitte.

Så er det Pandys drittboks igjen
Emil, digger du Thea?
Nei. Ikke se i helt motsatt retning når jeg snakker til deg, Thea. Er det noe spennende der borte kanskje? Nei, jeg sitter her jeg. Er jeg ikke digg, kanskje?
Juss-babe, hvem er du hypp på å pule?
Hvem som helst, præhæhæ
Men hvem er du mest hypp på å pule?
Emil. Og Tobias. Vaskelig å velge, asså, præhæhæ.
SM, hvem ville du sendt hjem i går?
Det vil jeg ikke svare på. Nei, nei, nei. (Her skyter Tine inn at hun lyver, men nei, Tine, det er ikke løgn å nekte å svare på spørsmål. Barnslig, ja, men ikke løgn)
Thea, hvorfor hater du Vic bak ryggen hennes?
Foran ryggen hennes. Preposisjoner er viktig. Hørte dere at jeg klarte å uttale preposisjoner helt riktig? (Neida, hun gjorde ikke det, det var bare noe jeg fant på.)
Karro, hvorfor hater du også Vic?
Fordi hun er teit.
Thorbjørn: Prat litt mer dritt om henne, a.
Karro: Hun er kjempeteit. Nok nå?
Vic, digga du å sende ut Niklas?
Det ville vært taktisk utrolig dumt av meg å si ja, så jeg sier nei.

Carl avslører at det var han som stilte de kjipe spørsmålene. Men det var ikke for å være kjip, da. Mest for moro skyld, i grunn. Jeg tror han kommer til å vinne. Tine synes det må være kjipt for Vic at alle hater henne. Hun angrer på at hun ransaket rommet hennes, og vil gjøre det godt igjen ved å tvinge henne til å shotte hvitvin. Og hvine. Merket du at det nesten var et ordspill?

SM mener den som skrev spørsmålene prøvde å få det til å se ut som det var hun som stilte alle de kjipe spørsmålene. Akkurat det var nok bare flaks fra Carl sin side. Så gråter hun fordi ingen av guttene liker henne. Hun synes det er Chille Vic sin skyld. Og snakker ut med Karoline om det. Hvis refereringen blir litt unøyaktig her, er det fordi de sosiale greiene jenter driver med alltid har vært for innviklet for meg. Carl synes det er helt normalt at Chille Vic er mye mer populær blant gutta enn blant jentene. Det er ikke fordi hun byr seg frem for dem, en etter en, men fordi guttene er kulere enn jentene. Det verste er at han antagelig har rett. Men uff, så feil. Stakkars Carl. Det gir meg fornyet tro på menneskeheten at han fått kline mest av nesten alle der inne.

Bart har bestemt seg for å la Vic bestemme hvem han skal sende hjem. Han konfronterer SM med at hun er en hore (jeg velger i motsetning til TV3 å la ordet stå, men understreker at det er brukt i betydningen bitch, ikke prostituert). «Jeg lager ikke teite tryner og gjentar alt Vic sier med barnslig tullestemme. Det er løgn!» skriker Stine-Marie, nesten uten å lage lyd. Bart setter ned foten. Han nekter å høre på det døve øret, og skjønner rett og slett ikke et ord av hva SM sier, selv om det bare er Nei! Men så drar hun frem trumfkortet: Hun gråt da han kom tilbake. Bart er lamslått. Han har tatt feil?! Han? Igjen? Det eneste fornuftige trekket er å tilkalle en advokat, men den eneste han finner er Jeanette. Uflaks. Bla, bla, bla, sier Bart. Så gråter Jeanette også. Kvinnfolk. Hun ville så gjerne ha det gøy, sier hun. I stedet går hun å prater med SM. Alt er greit, gi meg en klem, sier hun. HÆ? sier SM. Jeg har da for faen ikke sagt til Bart at han skal stemme hjem deg i stedet for meg! Jo, jeg vet det, men jeg er ikke sur, sier Jeanette. SM skjønner umiddelbart at det bare er advokatspråk for «du er en jævla fittehore» og klikker mongo. Som seg hør og bør.

Oppsummering
Stemningen er svært dårlig på hotellet nå, og den norske folkesjelen får virkelig skamvrengt sitt innerste skittentøy. (Jeg gjør oppmerksom på at deltagerne i denne metaforen er skittentøyet, ikke folkesjelen) Det er kanskje ikke så morsomt som det kan være, men den narrative strukturen er sjeldent sterk, og klippet er som vanlig mer enn stødig. Hva som kommer til å skje med fryktelig normale Tobias Tobiassen blir spennende å se. Terningkast fire

Dele/Lagre

Statsminister oppnår konkret resultat etter kun fem år i posisjon; sjokkert befolkning spør seg hva det neste blir

Kalle Kanin — Tue, 27 Apr 2010 12:02:14 +0000

Slik kommer den nye grenseovergangen mellom Norge og Russland til å se ut (Bilde: flickr.com/frankhg)

I dag annonserte Jens «Jeg vil være statminister fordi jeg er blitt så vant til det» Stoltenberg, og Russlands president Dimitri «Jeg ser i hvert fall litt mindre skummel ut enn Putin» Medvedev at de skal slutte å krangle om hvor grensen mellom Norge og Russland egentlig går: Midt uti havet, eller litt til venstre for midt uti havet. Dette innebærer et klart brudd på Arbeiderpartiets stortingsprogram, som går utpå å «se hva som skjer, og så sørge for at det ikke skjer likevel». Nyheten har derfor skapt uro og forvirring blant partiets urolige og forvirrede velgere.

«Jeg stemte ikke på Jens for at han skulle gjøre ting som får konsekvenser for den geopolitiske stabiliteten og bringer Norge og Europa nærmere et stabilt forhold til vår sinnsykt skumle nabo i øst», uttaler utenriksminister og APvelger Jonas Gahr Støre, som foretrekker å være anonym når han blir intervjuet under fullt navn og bilde. «Jens’ styrke har alltid vært uforpliktende festtaler og vakre, blå øyne. Om det skulle vise seg at han har tenkt til å bruke makten sin til å utrette saker og ting, risikerer vi at Norge blir en foregangsnasjon for internasjonalt samarbeid og fredsvilje, og det er det ingen som er tjent med» understreker Støre.

Stoltenberg selv avviser at avtalen innebærer noe som minner om fremskritt. «Å si noe sånt er bare slemt, og vitner om en manglende respekt for Arbeiderpartiets nyere historie som statsbærende garantist for total internasjonal handlingslammelse. Avtalen er inngått utelukkende for å sikre at Norge også i fremtiden skal kunne være en hovedaktør i den pågående utryddingen av planetens fiskebestand, og at vi fortsatt skal kunne tjene oss søkkrike på livsfarlige men dødspopulære energikilder som olje, gass og skipbrudne russerhorer», avslutter Stoltenberg, før han trekker seg tilbake til Nordmarka for å meditere i noen måneder.

Vittighetens Dyd kommer tilbake med mer om denne saken dersom det skulle vise seg at det hele bare var et sleipt triks fra russernes side, og fjerde verdenskrig bryter ut. Følg med!

Dele/Lagre

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også: