Av Jazzgeir
 Det kan være hyggelig for gravide å være sammen. Med andre enn meg. bilde:http://www.flickr.com/photos/quirky/ En av tingene jeg bekymrer meg mest over i verden er å bli en dårlig far, på tross av at jeg på ingen måte har tenkt til å bli det innen de neste fire-fem årene. I utgangspunktet skulle en jo tro at en som har bekymret seg over dette siden fylte 20 år har gode utsikter til å bli en utmerket rollemodell og en gjennomtrygg og grei paps. Jeg tror derimot at min egen selvinnsikt og anerkjennelse av egne svakheter gjør at jeg vegrer meg for å gjøre noen forandringer ved meg selv. Her er noen av punktene som gjør at jeg tror jeg vil bli ræva:
-Jeg går på rød mann i lyskryss.
-Jeg har liten respekt for individet. Om én manns fornedrelse gjør at mange har det moro, syns jeg det er mer enn greit.
-Jeg er liberal i forhold til rusmidler. Selv bruker jeg ikke dop, men jeg har ingenting imot det, og vil slite med å forfekte et nyktert livssyn.
-Jeg kan bli ukontrollert sint.
-Jeg er svak for gruppepress.
-Jeg har bestemt meg for ikke å lyve til barnet. Det betyr at jeg må si til det at jeg syns det er greit å lyve litt.
-Jeg har som regel en nedlatende holdning til folk som vet mindre enn meg. (les: barn)
-All musikk og litteratur jeg liker godt er av misantropisk eller rusforherligende karakter
-Jeg syns det er greit å generalisere store grupper mennesker utifra om de har eksempelvis jakke med vanntette glidelåser, von Dutch-kapser, joggesko med fjæring på helen eller store logoer.
-Jeg oppfordrer meg selv og andre til å utfordre autoriteter.
-Jeg ler høyt.
-Jeg er nudist.
-Jeg misliker korpsfamilier.
-Jeg er inkonsekvent i holdninger og moral.
-Barn er ofte redde for meg.
-Jeg er redd for barn.
Så var det dette med å lage barn også, da.
Av Jazzgeir
 Myten om blide tjukkaser er overdrevet i forhold til egen erfaring. bilde:http://www.flickr.com/photos/cimorenegal/ Det er en kjennsgjerning at mange av oss legger på oss i løpet av vinteren. Selv har jeg sett med vantro på bilder av meg selv vinteren 2005, da jeg var ganske så pløsete i kinnene og hadde rettet ut håret. Jeg var stygg på håret og tjukk. Men i vinter har jeg lagt på meg mye mer, hele ti kilo. Men sveisen er grei. Flaks. Jeg har heldigvis ikke Massevis sin kroppsform, der hoftene er en god del bredere enn skuldrene, men jeg vil ikke si meg noe videre fornøyd av den grunn. Jeg har den ikke så klassisk utformede tønnen av en overkropp og syltynne ben. Når jeg legger på meg ytterligere blir kontrasten mellom over- og underkropp bare aksentuert. Selv har jeg merket vektøkningen mest på disse områdene:
- Jeg trives best på ryggen i en samleiesetting.
- Jeg promper veldig mye mer enn før, og prompen lukter verre.
- Jeg greier ikke rape mens jeg sitter eller ligger, men når jeg reiser meg brøler jeg ut rap ukontrollert.
- Når jeg merker tarmgassene presse på i sittende stilling blir jeg stadig usikker på om jeg egentlig må prompe eller rape eller begge deler, så jeg må sette meg på huk og deretter reise meg opp for å finne ut av det.
- Jeg stønner når jeg reiser meg.
- Jeg blir pinlig andpusten av å gå opp trappen etter lunsj.
- Humøret er blitt dårligere.
- Lysten på å trene øker, men viljen til å gjennomføre svinner hen.
- Jeg kjenner meg igjen i go123-reklamen med den tjukke kroppen før de animerte pilene slanker den.
- Jeg griner mer, ofte foran speilet.
Ikke så gæli, det.
Av Jazzgeir
 Et av kveldens høydepunkt. Bilde: tv3.no. Nilen hadde flommet over om mine tårer hadde fått renne ut i den. Katarinastormen hadde dekket hele USA om dagens grineporsjon hadde blitt helt over i den. Kinas risproduksjon… Ja, du skjønner tegninga. Dagen har vært en tutekavalkade uten like etter alle de sårende og spydige kommentarene etter gårsdagens referat. Herregud, skulle nesten tro noen av leserne våre har gått på spydigkurs, eller såreleirskole eller… Ja, du skjønner tegninga.
Nok tegning, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 14. Les resten av Parradais hotel, fjortende episode
Av Jazzgeir
 I kveldens episode ryker to kortvokste deltagerne i tottene på hverandre. bilde: http://www.flickr.com/photos/enggul/ Nok påskebabling, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 13. Les resten av Parradais hotel, trettende episode
Av Jazzgeir
 Om du trodde dette var et usympatisk tryne, skulle du sett kveldens episode. Bilde: http://www.flickr.com/photos/subspace-eddy/ Nok formaning om falsk snillhet, vi er i gang! Paradise Hotel, episode ti. Les resten av Parradais hotel tiende episode
Av Jazzgeir
 I dag skal det komme en fyr og skremme deltagerne. Bilde av flickr.com/davidking I dag har ett spørsmål surret rundt i hodet mitt: Om solen står lavt nok på himmelen, vil man da kunne ha en skygge helt til den siden av jorden som er mørk, altså som har natt fortsatt? Kan skyggen strekke seg over flere tidssoner? Mest sannsynlig ikke, men det var ikke særlig sannsynlig at noen av årets PH-deltagere skulle få komme på TV, noengang. Men tidene forandrer seg, som Massevis pleier å si, eller han sier det akkurat nå. For vi sitter her nemlig samlet, hele Vittighetens dyd. Vi har spilt inn en påskekrim som vi skal poste her på bloggen. Den er pakket inn i det ultrahippe formatet hørespill, så du, kjære leser, kan nyte våre smattende stemmer hvor du vil! Påskekrimen kommer i syv episoder i påsken. Gled dere! Eller, jeg tror det blir ræva, men Kalle Kanin har så barnslig stor tro på det at jeg måtte nesten bli med.
Nok reklamefitteri, vi er i gang! Paradise Hotel, episode ni.
Les resten av Parradais hotel, niende episode
Av Jazzgeir
 I kveld blir det fjellklatring! Og en av disse skal ha på seg tanga, tro det eller ei. Det blir villt! (Bilde: http://www.flickr.com/photos/workerspartyireland/) Hvem skulle trodd at det hele endte her? I sofaen, alene, kald, svett og bitter. Kalle Kanin ser på Lucy Swann på John Dee sammen med Jimmini Kricket, Massevis har stjålet kjæresten min for å drikke og mest sannsynlig prøve seg på henne, jeg sitter hjemme. Med håndjern til TV’en, den forpulte oppfinnelsen som jeg bruker så alt for mye tid på. I helgen tilbragte jeg to støvete, svette timer med å borre fast fjernsynet på veggen og fitta henger faenmeg skjevt. En joggebukse, en øl, en pizza og det hele er mest av alt trist. Depresjonene fra fjorårets mandag-torsdagsrealitybloggehelvete av en tidstrøyte som ødela hele våren 09 begynner å melde seg tungt og jeg unner ingen å se meg i denne tilstanden. Det er syvende episode av førti og jeg begynner alt å tvile på meg selv. Har jeg fortsatt den sylskarpe pennen, det rå intellektet og formuleringsevnen til en dannet forfatter? Knull meg i ræva, jeg vet ikke om jeg overlever denne episoden. Venter på at programmet skal begynne.
Nok emoblogging, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 7. Les resten av Parradais hotel, syvende episode
Av Jazzgeir
 I kveldens episode skal missegeneralen være stolt. Eller gråte. Les og finn ut! (Bilde: http://www.flickr.com/photos/der_bobbel/) Sett at du står forrerst på trikken og begynner å gå bakover, like fort som trikken kjører fremover, og den svinger til høyre. Må du da gå litt til venstre hele tiden? Sett at du kjører en bil like fort om en pistolkule fremover, så skyter du en pistolkule ut av bakvinduet. Hva skjer da? Sett at jeg hadde et like stort eksponeringsbehov og like lite selvinnsikt som Daniel Hamnes. Så melder jeg meg på PH og oppfører meg som en forbanna kukk. Hva ville skjedd da? Disse spørsmålene og et par til håper jeg å få svaret på i løpet av episoden. Jeg vet det er en stund siden sist, så jeg prøver å overta Massevis sin legendariske skrivearv med dette skribleriet her.
Nok fundering, vi er i gang! Paradie Hotel, episode sex, (høhø).
Les resten av Parradais hotel, sjette episode
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer