Parradais hotel, tredje episode

Dydens statistikk. Jeg ber deg legge merke til at paradise startet for noen dager siden.

I dag har jeg fått besøk av Kristisk, som de mest trofaste av dere vet har skrevet for oss et par ganger for lenge siden. Jimmini er her også, han kom akkurat. Jimmini og Kristisk snakker om nettpornovaner, Jimmini liker gaytube, Kristisk liker å cruise litt rundt og har ikke noen favoritter. Jeg vet at Kristisk har noen ganske så kontroversielle preferanser og mistenker at han lyver. Jeg mistenker også at samtlige av deltagerne på Paradise Hotel er utenfor hans interessearena og at han dermed kan bidra med noen deilige observasjoner i kveldens episode. Jimmini kan forhåpentlig bidra med noen homsete bidrag. Den homoen. Kristisk og jeg klippet oss isted og jeg har endt opp med samme frisyre som Aleksander With. Kjipern. Verre for Kristisk som fikk Niklas sin.

I dag sponser Bruno Banani programmet. Hvem kjøper en parfyme med et så rart navn, en gammel og skallet mann i reklamen og et så lite attraktivt design? For ikke å snakke om drittlukta.

Nok guttejåling, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 3.
Les resten av Parradais hotel, tredje episode

Parradais hotel, andre episode

I kveld får vi besøk av en ny jente. Hun er grei. Neida. (bilde:http://www.flickr.com/photos/darkpatator/


Jeg så til min store fornærmelse at det er flere som har kastet seg på realitybloggebølgen jeg startet og reagerer med mistro, litt gråt og mye snørr. Til og med VG og Dagbladet hermer etter meg. Forbanna tøyter. Paradisebloggen, jeg druser deg i rassen. Det burde være forbeholdt oss intellektuelle å tekstlig tolke dette mesterverket av et program. Camilla Bjørn, for en sugge.

Nok snufsing, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 2.
Les resten av Parradais hotel, andre episode

Parradais hotel, første episode

Omtrent slik utartet kveldens vorspiel seg på hotellet. Vilt, sier du. Ekstremt, sier jeg.

Velkommen til årets fråtseri i andres og egen dumhet forbundet med et hotell, ti over middels brune mennesker og en under middels begavet programleder. Ikke misforstå, jeg elsker serien høyere enn min egen mor, men min mor har alltid mast så jævelig mye om å finne seg selv at hun glemte meg helt. Deltagerne vi skal leke med i år har forhåpentligvis et litt mer nyansert bilde av egen selvrealisering, men kanskje de er mer bevisste på at jeg/vi kommer til å blogge om dem, og derfor tenker mer på meg enn det moren min gjorde.

Årets nettbaserte gjengivelse av programmet stiller med skyhøye forventninger til seg selv og programmet, og vi føler et enormt press er lagt over oss i Vittighetens Dyd. Vi er blitt færre siden i fjor, da de andre skribentene døde. Kjipern for dem, da Paradise gir oss de beste lesertallene siden Toroborgen på sitt skarpeste. Siden sist har jeg selv altså sluttet å studere , blitt feit og begynt å jobbe for å spare opp penger til å ta ferie i månedene Paradise varer. Jeg oppdaget at forbruket og kaloriinntaket økte i takt med inntektene, så jeg greide ikke ta ut ferie. Jeg får nøye meg med å se episodene en gang om dagen, når de går på tv, og skrive om dem så dere, kjære lesere, kan lese dere opp på mine følelsesutbrudd i god tid før neste episode sendes.

Min egen deltagelse ble altså ikke realitet da jeg har lagt på meg rundt ti kilo siden i sommer og dermed ikke kvalifiserer til å drikke og slappe av ved bassengkanten, være meg selv 100% og dra på lavbudsjettsutflukter som minner om egne dater, bortsett fra at jeg har mer mat på min pikknikk.

Vi har enda ikke trykket opp noen bok til å samle Paradisereferatene fra i fjor, da forlagenes tilbud lot vente på seg. Jeg er bitrere enn noen gang og kvesser fjærpennen for å overgå fjorårets nedverdigelser.

Nok catch-up, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 1.
Les resten av Parradais hotel, første episode

Mørkredd, jeg? næsj!

Om du er så jævla redd, så ikke se deg i speilet da

Om du er så jævla redd, så ikke se deg i speilet da

Joda, jeg er det. Ikke alltid. Men jeg er det nå. Jeg er ute av mitt element. Våt, kjempemørk skog. Skygger som danser lett på tå, til trollfløytens forlokkende toner. Nasjonalromantisk skrekk. Nøkken, trollmora, fittetjuven, avgrunnets mørke krefter som strekker en hånd opp, griper meg i ankelen og trekker meg ut i sivet, lenger ut i det dype tjernet. Vann. Nok et element ute av min kontroll.

Det fins så mange skapninger på denne planeten som takler mørket så uendelig mye bedre enn meg. For ikke å snakke om de overnaturlige. Det at de ikke finnes er ikke et argument min fornuft kan bruke mot min følelse. Det ser jo helt likt ut på dagen, forteller jeg meg selv. Men det gjør jo ikke det. På dagen kan jeg jo se.
Les resten av Mørkredd, jeg? næsj!

Kjenner alle mørke hverandre? Og har jeg valgt riktig livsvei?

Dette er moren min

Dette er moren min


For ikke lenge siden skaffet jeg meg en ny leilighet. Med god plass og deilig parkett. Med på kjøpet fikk jeg en kjæreste som er pen. Så skaffet jeg meg en jobb med fremtidsutsikter og grei lønn. Så skiftet jeg musikksmak og begynte å høre nesten utelukkende på hip hop. Jeg har aldri følt meg så ryddelat og dårlig til å vaske, hatt så sterke penisstørrelsekomplekser, kjent meg så utilstrekkelig, dum og asosial. I tillegg har det gått opp for meg hvor ekstremt hvit, urytmisk og ræva jeg er til å danse.
Les resten av Kjenner alle mørke hverandre? Og har jeg valgt riktig livsvei?

Drøbak – en nisseby

Dette makkverket skulle en jente på syv år ha 50 kroner for. Jeg svarte at det gidder jeg ikke bruke ukelønnen min på. Hah

Dette makkverket skulle en jente på syv år ha 50 kroner for. Jeg svarte at det gidder jeg ikke bruke ukelønnen min på. Hah


Som sikkert kjent for de fleste prøver Drøbak å markedsføre seg selv som Norges juleby. Dette greier de fint og mottar hvert år tusenvis av brev fra små unger og litt eldre tullinger som fortsatt tror på nissen. Jeg tilhører sistnevnte kategori og dro med stor iver på byens julegateåpning. Les resten av Drøbak – en nisseby

NIPS

Næ, guri å flott det hjemmet der var a

Næ, guri så flott det hjemmet der var a


Mitt forhold til interiør og tilhørende accessoirer ble snudd på hodet for noen måneder siden da jeg fikk meg kjæreste. Etter å ha bodd seks år i diverse mannlige kollektiver rundt om i hovedstaden var jeg så heldig å få meg en leilighet med tilhørende kvinnelig samboer. Som attpåtil sa seg villig til å ligge med meg, etter en dusj eller to. Og en tannpuss. Husk tanntråd. Og munnskyllevann. Og bruk nå for Guds skyld den Asanflasken i industristørrelse jeg kjøpte til deg. Navelpiercingen må du kvitte deg med nå, Jazzgeir. Og den baklommen du har tatovert på rumpen din, har du sjekket prisen på å fjerne den?

Les resten av NIPS

Min ode til IKEA

Dette er meg.

Dette er meg.

IKEA anbefaler at man tar vare på umbraconøkkelen så man kan etterstramme møblene sine. På den måten unngår man at sengen knirker når man runker, og forsikrer seg om at lampen virker når man akutt trenger den, midt på natten, når man våkner hylende av nok et mareritt om jenta fra The Ring. Sofaen holder stand hvis man må løfte den, for eksempel for å hente frem en sårt trengt tjuekroning, fordi man er ordentlig sugen på en Lohengrin, og sparegrisen er tømt. Lenestolen støtter din ømme rygg når du lener deg tilbake for å se Twilight for niende gang. (Ok, da, ellevte.) Spisebordet holder vekten av Euroshopper-pizzaen man har gledet seg til siden de første timene på den miserable jobben man går til hver eneste dag.

Sengetøyet får man riktignok ikke etterstrammet med umbraco, men det er kjøpt på IKEA og holder fortsatt, selv om det er stivt av snørr/sperm/tårer. Hvorfor vaske tøy bare du selv bruker? Det samme gjelder den ene kniven og den ene gaffelen du har kjøpt på samme sted. Og koppen. Tøysjiraffen du kjøpte på barnas IKEA i 23-årsgave til deg selv kommer til å trøste like godt, om ikke bedre, når det en gang blir en middelaldrende utgave av deg selv som stryker den intenst over den lange halsen og hulker sårt. PC-bordet står fortsatt oppreist, nesten stolt etter alle timene med gaming, fra Unreal Tournament til WoW. Fôret på kontorstolen har kanskje begynt å tyte ut, men en får helt sikkert byttet ut bare puten. Dessuten kiler det litt mot pungen når man ikke gidder å ta på seg bukser om morgenen.

Det er nesten utrolig hvordan IKEA får følge oss i våre liv, og alt en trenger er en umbraconøkkel for å holde det gående. IKEA må være min beste venn. Jeg blir rørt. Og snyter meg i tøyslangen jeg fikk av mamma da vi var der og plukket ut nytt kjøkken i september 1993.

Pia og Jasmin fortsetter å late som de er interessert i menn det er tydelig at de ikke er interessert i

I neste episode er det disse lekkerbisknene menn skal krangle om. Vil du melde deg på?

I neste sesong er det disse lekkerbisknene menn skal krangle om. Vil du melde deg på?


Nok en gang blir verdens beste program, Jakten på kjærligheten, avbrutt av dette heslige konseptet som kunne blitt gøy, om ikke castingfolk i Norge hadde vært så urkjipe. Et tips til dem er å velge ut noen som er skikkelig kleine, og blande dem med noen aktuelle kandidater. Sleng inn en psykopat og en teskje treningsnarkoman med anabol fortid og vips, så har du et realitykonsept med lenger holdbarhet enn to uker. Folka TV3 har hyret for jobben har tatt seg den kreative friheten å slenge inn to franske sjarmører, men når røkla er så konfliktsky som her er tilfellet, blir det lite juice til oss krangletørste seere som sitter og håper på kleine frokoster, knyttneveslagsmål og mannehulking. Jeg tror ikke jeg har sett ett vått øye i denne programserien. Da inkluderer jeg øyeblikket hvor Jasmin latet som hun var rørt av en saksofonsolo på en veranda.

Nok matprat, vi er i gang! Forhåpentlig siste episode av Pia og Jasmin er i gang. Les resten av Pia og Jasmin fortsetter å late som de er interessert i menn det er tydelig at de ikke er interessert i

Pia og Jasmin klamrer seg til en eller annen virkelighet, episode 118

Så fint kan en mor og en datter altså ha det. Så bestemmer de seg for å gå på date sammen.

Så fint kan en mor og en datter altså ha det. Så bestemmer de seg for å gå på date sammen.


Joda, det er mandag igjen, og nå må vi se på Pia og Jasmin. Jeg er på forhånd forferdet over at ikke noen har grepet inn og skåret dette programmet ned til en halvtime. Forrige ukes seertall var på 51 000 og det er akkurat hva dette programmet fortjener.

Nok kjefting, vi er i gang! Pia og Jasmin, episode 8, tror jeg.

TV3 frister med at Pia og Jasmin besvarer spørsmål direkte på nettsidene til kanalen. Spennende. Mannen med det teite skjegget som nå er ganske fint, har anskaffet sixpack for å gjøre opp for manglende personlighet, penisstørrelse og etetisk skjeggsans. Slik så forresten nettmøtet ut:

Petter : Jasmin, du virker som en utrolig jordnær, flott og ikke minst ekte person med hjertet på rett plass. Jeg har sett deg flere ganger i Oslo og omegn, og det virker som om du er en person som smiler til verden og menneskene du omgir deg med. Jeg håper alle smiler tilbake til deg og jeg ønsker deg all hell og lykke. Det tror jeg at du fortjener. :-) Les resten av Pia og Jasmin klamrer seg til en eller annen virkelighet, episode 118