Av Jazzgeir
 Si til svina, slutt å stress meg jeg blir city istedenfor Luux. Penger, biler, alkohol, bitches. Tusen takk til dere alle! (Bilde:http://www.flickr.com/photos/70267096@N00/) Skyld på Lars Vaular for at jeg blir i city
Ikke nok med at jeg gjennom dagen har blitt nedringt av TV 3s desperate informasjonsavdeling, PR-kåte Massevis og tilbakeholdent undrende Kalle Kanin, jeg har også hatt en kjæreste med influensa. I tillegg fikk jeg nyss om en konsert med rapperen Oslo skulle ønske den hadde, nemlig Lars Vaular. Med et stikk av dårlig samvittighet gikk jeg på konserten og istedenfor å se på nølende blinkskudd av realitystjerner stå og lure på hva de skal si til et publikum som tror at de skal ha ett eller annet ordentlig talent å by på når de mottar en overdimensjonert sjekk, så jeg på Vaular pumpe ut følelser til et overveldet og stappfullt John Dee. Jeg angrer ikke. Forresten er Jesse Jones verdens kuleste person, til de som lurte. Nå er jeg derimot hjemme og etter å ha pustet i nakken til kjempeengasjerte Asbjørn Slettemark i et par timer, er jeg nå tilbake i sofaen med laptopen, klar for reprise mens jeg ser for meg informasjonsavdelingen savne oss sårt og ynkelig med masse drikkebonger og ingen å dele med. Sorry til dere.
Nok kulturpreik, vi er i gang! Paradise Hotel en fuckingz finale! Les resten av Parradais hotel, førtiende episode/epilog/outro/slutt/ferdig/finale/finito/sayonara/bless
Av Jazzgeir
 Vick og SM blir venner. (bilde: http://www.flickr.com/photos/philippeleroyer/) Der ble jeg dratt vekk fra kryssordets kryptiske verden for igjen å sette meg tilbake foran tittekassa for å nyte nest siste episode av vårt episke eventyr. I morgen drar vi kanskje på fest for å se dem dumme seg ut i levende live. Kanskje, kanskje ikke. Jeg vet ikke. Kjæresten min er syk og vil fortsette på Hjemmets kryss, Massevis bønnfaller meg om å dra så han kan drite seg mer ut enn deltagerne, Kalle er det motsatte av hypp, Jimmini sitter hjemme og røyker pipe og aner ikke hva som skjer, jeg er fristet av TV 3s glinsende rusbrusbonger og blendende seertallglis. Jeg er ikke spesielt imponert over min siste oppsummering av den personlige dobbeltepisoden fra i går, så kanskje det ikke er mer å hente, kanskje like greit å drikke en øl istedet. Hjernen er tømt, magen er full, alderen tynger og alt er et eneste stort dilemma. Buhu, stakkars deg, tenker sikkert du, men ikke på en sarkastisk måte, mer oppriktig som i stakkars deg på ordentlig, for du har nå skrevet tekst tilsvarende en doktoravhandling i lengde (ikke innhold) om noe så lite håndfast som en realityserie uten noe egentlig innhold, sjarm, humor, vittighet eller konsept. Og du har ikke skrevet spesielt godt heller. Du har gått for kvantitet fremfor noe. Svaret er at ja, det er jævla synd på meg. For hva faen skal jeg ta meg til nå? Sviktende leseroppslutning og bare mitt eget liv å skrive om. Jeg får begynne å oppdatere dere tettere på min kjærestes sykdom.
Les resten av Parradais hotel, trettiniende episode
Av Jazzgeir
 Carl og Emil har en liten maktkamp i kveldens to episoder. (bilde:http://www.flickr.com/photos/probondage/) Da gårsdagens barnelatter og pølsespising satt en stopper for mitt ellers så begivenhetsløse, tv-fylte, feite liv fikk jeg ikke til å sette verden på pause i en time mens våre kjære venner boltret seg i hverandres dårskap på detta hottellet borti Meksiko. Jeg har skjønt at dette virker svært opprørende på mange av dere, så i kveld tar jeg det igjen.
Nok kosepreik, vi er i gang! Paradise hotel, episode 37.
Intro Les resten av Parradais hotel, trettisyvende og åttende episode
Av Jazzgeir
 Nei, det er ikke denne snertne bilens bakgrunnsdanser du ser i introen, jeg mener selvfølgelig dance-artistens. (bilde:http://www.flickr.com/photos/rud66/)
Etter å ha lurt meg unna referatskrivingen de siste dagene gikk jeg i dag rett og slett tom for unnskyldninger. Jeg har lurt de andre tre til å tro at jeg har deltatt på en nittiårsdag, feiring av omskjæring av stedatteren min, audition til neste års runde av Luksusfellen (som økonomiekspert) og en familiegjenforening med pappas søte, men onde tvillingbror. Men i dag gikk jeg tom. Det føles godt å være tilbake, den eneste nedsiden er at jeg ikke kan fortsette med limsniffingen jeg har bedrevet i det siste. Så om jeg virker enten litt i bakrus eller om dagens oppsummering virker litt raskt skrevet så har det sine grunner. Det klør nemlig skikkelig i fingrene etter å komme meg tilbake til å rote rundt i barten til han søte tvillingen til fattern.
Nok bla bla bla, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 36. Les resten av Parradais hotel, trettisjette episode
Av Jazzgeir
 Petter tok med seg kofferten tilbake til hotellet og alle hadde savnet ham kjempemasse. (Bilde:http://www.flickr.com/photos/wernerolsen/)
Da jeg travet frem og tilbake mellom Bunnpris sine tettstående hyller måtte jeg flytte meg fordi en jente skulle forbi. Hun bøyde ned hodet og jeg så det var en jente jeg kjenner godt. Så jeg dyttet henne i skulderen så et par sjokolader gikk bakken og sa halla. Da hun så opp var det noe som ikke stemte.
-Nei, Hanne, har du fått deg en sånn jævla raddispiercing i nesa, spurte jeg, som seg hør og bør.
-Jeg har hatt den der fra da jeg var 16 for å minnes moren min og jeg heter ikke Hanne, din kødd, repliserte hun kjapt. Skaden var skjedd og jeg så det lyste i øynene hennes.
-Minnes du noen med en piercing? Hun rakk ikke svare, eller valgte å la være, da hun allerede var på god vei med sine lillalakkerte negler mot strupehodet mitt. Jeg barberte meg i morges og følte meg litt sår akkurat i halsområdet, så i ren refleks tok jeg tak i jakken hennes, dæljet henne inn i potegullhyllen, mokket til henne og kastet henne i frysedisken før jeg gikk til kassen. De sekundene det tar før man får godkjent på kort-terminalen har aldri virket lenger. Fra nå av handler jeg på ICA.
Av Jazzgeir
 Niklas tok utkledningen litt langt i kveld og ble stemt ut. (Bilde: http://www.flickr.com/photos/benzies/)
Som den karrierebevisste unge mannen jeg mot all sannsynlighet er, har det selvfølgelig slått meg at denne bloggingen kan virke negativt for mitt eget vedkommende. Det har jo allerede skjedd for én svært pr-kåt, kvinnelig parradais-fan som skulle jobbe med kommunikasjon i Lillestrøm og jeg er redd det er en trend for arbeidsgivere å ansette og sparke folk på grunnlag av realityfanatikk og uttalelser om dette på nettsfæren. Heldigvis gikk det et lys opp for meg i dag; ambisjoner fører til lange arbeidsdager og om en bruker hele livet sitt på jobb, har det jo ingenting å si hva en tjener. Så til helvete med alle hemninger, la oss se på TV.
Nok tøffing av seg, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 30. Les resten av Parradais hotel, tredevte episode
Av Jazzgeir
 Carl får en ny look i kveld (bilde:http://www.flickr.com/photos/skinnytie/)
For en helg! Neida.
Nok fyllepreik, vi er i gang! Paradise Hotel, episode 29. Les resten av Parradais hotel, tjueniende episode
Av Jazzgeir
 Vick glemmer helt å være forferdelig slem i kveldens episode. Neida. (Bilde: http://www.flickr.com/photos/jonyong/) Jeg løper andpusten og gråtkvalt inn gjennom døren og første kvarter har gått. Ingen vits i å klage, jeg har slått meg selv i hodet nok på trikken på vei hjem. I tillegg til å nappe egne nesehår, bite meg selv i tungen, brekke lilletåneglen bakover på venstre fot, (jeg orket ikke ta høyre etter den uutholdelige smerten) og knipset meg selv på pungen gjentatte ganger. Faen ta meg selv og det patetiske livet mitt. For et forferdelig press jeg har på meg, takket være dere trofaste, vakre mennesker. Nuss.
Nok smisking, vi er i gang! Paradise Hotel, siste trekvart av episode 28. Les resten av Parradais hotel, tjueåttende episode
|
Gjeipegjengen presenterer
Bli litt bedre kjent med oss
|
Siste kommentarer