Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.
 Emil tar en pause fra fotballen for å bli sugd av brevdua. Nå er det endelig langhelg. Alle barna i barnehagen har blitt låst trygt inn i sine bur og har nok kneip, prim og giftslørsopp til å holde dem i live til tirsdag. Jeg dro altså fra jobb idag med god samvittighet. Tidligere enn vanlig, vel å merke. Nå sitter jeg hos Kalle Kanin som sitter og makulerer familiebilder og teiper dem sammen igjen. Hvordan vil dette gå? Pizza står på menyen ikveld og med tanke på at barten min har blitt parodisk stor må jeg nok gjøre som Nietzsche og spise Grandiosaen med kniv og gaffel. Desverre har jeg fulgt lite med på Paradise i det siste, ettersom jeg har vært opptatt med å skrive en roman. På baksiden av en regning. Med tusj. Jeg har derimot tatt meg tid til å lese de herlige referatene som Jazzgeir, Massevis og Kalle Kanin har skrevet, så heeelt uforberedt er jeg nok ikke. Dette er det jeg har fått med meg av “høydepunkter”: Niklas er ute (altså gjennomsnittshøyden og gjennomsnittsmuskelmassen er ned, mens gjennomsnittskarismaen er opp). SM er ute (er det noe vits å følge med da?). Petter er inne (grøss). Petter er fortsatt en liten padde (lettelse). Tobias er inne. Tobias er ute. Og Viccy er fortsatt en bitch. Jeg tror det er sånn at Meksikansk lov ikke gjelder ved innspilling av norske realityprogram. Kanskje noe de andre deltagerne burde ha i bakhodet neste gang de tilfeldigvis både blir blodtørstige og forbanna på Viccy. It could happen. Ok? Da begynner vi…  Jon og Niklas blir fort gode venner over litt fotballprat. Sånn ja, da var det jeg som skulle skrive referat plutselig. Sitter og er DRIT schtein og ser Freedom av George michael på Youtube igjen. Og plutselig ringer Jazzgeir og er ute med dama. Massevis sin pc er herpa. Og Kalle Kanin er i en eng og sanker bær. Vår gode venn Tim van der Zulu “er ute og rekker ikke hjem i tide” ifølge Jazzgeir. Etter mye kjefting, grining og harking på telefonen ga jeg meg. Greit, jeg gjør det. Fitte. Nå som jeg har kommet meg i et sånt forbanna godt humør, gleder jeg meg til å se hva fittekjerringene og fitteknullerne har å si og gjøre ikveld.
TV3 dama opplyser om at førstnevnte kan få nye muligheter ikveld. Sikkert bedre enn å måtte måle seg til van der Zulus referat. Badabim badaboom! Vi er igang. Parrærn. episode 25: I saw some stuff today. And since I live such an arse-wipingly boring life and have nothing interesting to say, I thought I’d do you all the displeasure of telling you all about the stuff I saw and what the stuff I saw made me think. In my head. Item no. 1 - Canis Imbalancis  Canis Imbalancis I spotted this specimen taking its owner for a brisk walk through the april blizzard (fuck you, Spring) by CC Vest. The dog (which at some point would have been classified as a Newfoundlander) had the hair on its head in a uniquely stylish bunch. Its back end, however, was completely shaved, save of a small chunk of fur on the end of its tail. On seeing this I started to theorise. Theory no. 1: The owner is a total dickhead. Theory no. 4 seemed the most likely, but led to another question – why did the owner find it necessary to shave half the dog. Is the dog troubled by some exploding diarrhea syndrome? No. That doesn’t exist. The owner is just a dickhead. Item no. 2 Musa solo  Musa Solo On arriving at the check-out with my dinner (the usual frozen pizza) I noticed the customer in front of me with her selection of items. Four bananas, a pot of yoghurt and a tin of Macrellytomart. Bananas have made our lives incredibly practical as they can be bought in bunches, rather than loose like apples, pears and dildos. However, instead of choosing a sensible bunch of four bananas, the customer had chosen two in a bunch and two loose ones. What a picky moron. I saw the banana display. They were all equally ripe, but she had clearly spent her valuable shopping time picking out two individual bananas to go with her attached pair. That wasn’t the only thing that pissed me off (Yeah, that’s right. I got pissed off about her bananas). The other thing that befuddled me was how she’d placed everything on the conveyor belt (that’s rullebånd). The two attached bananas were at the front. Fine. Makes sense. They were followed by the yoghurt. Ok… Then one of the loose bananas was unfairly shoved to one side, and the last one was placed neatly on top of the tin of mackerel. What is going on inside this person’s head? Did she just throw her item clumsily on the belt like some pissed-as-a-fart airport baggage handler? Or were they actually placed in this order purposefully? Either way, something was wrong with her. I’m surprised she even managed to leave the shop without spontaneously combusting. What a Wednesday. Bring it on, Thursday!  Bak ethvert hjørne gjemmer det seg en Stine Marie som håper på å bøste deg. Idag lærte jeg hvor hellig noen ting er for noen mennesker. Kuvelting i India er svært lite populært. Det morsomme trynet til en viss profet i avisen hadde en tendens til gjøre noen mennesker litt grinete og nesten aggresive i tonefall. Og da jeg våget å skrive et referat av Paradise hotel på Englesk (capital E, thankyou) fikk jeg et bråk uten like. Eller en skuffet stillhet. Mest bråk egentlig. Nok om det. Gjort er gjort. Jeg hater dere alle sammen. Her er sekstende episode, nedkokt og ferdigoppskåret. For your pleasure (nytelse)  Emotions run high in tonight's Snog-A-Rama. Not really. Sit down and shut up. You probably are. So remain sitting down and remain shut up. Now read. Anyway, I had to cycle to Kalle Kanin’s so I could have somewhere to blog where I wouldn’t resort to mindless self-love. I popped into the shops on the way and spent a full two minutes choosing the same crap I always buy. The I accidentally locked myself to my bike. It’s lucky I’m here writing this at all!!! (I’m putting in some extra exclamation marks there cos I’m not convinced any of you under 24 even notice single ones anymore)  Wow. It's like being on safari. I’m sitting in Kalle Kanin’s flat making his smoke filled living room even smokier. Fuck! I just got smoke in my eye! Aaaaargh! And ash all over the snotting keyboard. Cunt-flaps. We’re sat here in total silence waiting for Massevis to show up so we can listen to and evaluate our Easter crime mystery (Watch this space!). We did the maths and worked out that Massevis, despite being massive, is half as many people as Kalle and I are and that him coming here involves far less effort than the two of us trekking all the way to Grønland with Kalle’s stationary PC. Now Kalle’s hanging up his washing with the plastic clothes pegs he keeps in an old baseball cap on the disused fireplace in the hallway. Nerd. It’s not as if he needs pegs indoors. Is he afraid a tornado is going to pick the lock on his front door, sneak its way inside and clumsily knock over his drying rack with its huge windy arse? I feel I need to have a serious discussion with Mr. Bunny Rabbit about his stormy paranoia. Anyhoo, I’m sat next to a newspaper that demands attention. Possibly medical.  Til og med barn og barn med minoritetsbakgrunn har noe å blogge om. Ja, da var Paradise Hotel i full sving igjen og bloggeaktiviteten her på Vittighetens Dyd har endelig litt mer trøkk på børsa. For meg blir det en stor utfordring å holde samme tempo som Jazzgeir som nå skriver 4 innlegg ukentlig. Heldige fitte. Han sitter i sofaen, blir tjukkere og tjukkere (bortsatt fra fingerene hans som får gjennomgå forbanna intensiv trening), og har alt han trenger å skrive om levert i en lett tilgjengelig og praktisk silikon- og betakaratenluktende pakke. TV3 har til og med gjort sånn at han kan lage seg litt mat hvert 20 minutt. Jeg derimot må lete langt og lenge etter noe å blogge om. Jeg ser nesten ikke på tv i det hele tatt. Nei, vent. Det er balle usant. Jeg ser flere timer tv daglig, men bare programmer jeg faktisk liker. Hvis jeg skal begynne å se programmer som er helt på trynet i tillegg til de jeg allerede har laina opp bare for å ha en dritt å blogge om må jeg kutte ut noe annet fra min daglige rutine. Greit, jeg trenger kanskje ikke runke fullt så mange ganger etter jobb hver dag. De 5 siste tar faktisk unødvendig lang tid. (Hmm… To avsnitt… Det va’kke no’ særlig å legge ut. Jeg får fylle opp med litt nytteløs informasjon om dagen min før jeg vender tilbake til mitt lille dilemma.) |
|
|
Vittighetens Dyd er en uavhengig humorpublikasjon produsert av Gjeipegjengen. |
|
Siste kommentarer