Parradais Hotel, trettifemte episode

I dag skulle Carl og Tobias utkjempe en kamp på liv og død (Bilde: flickr.com/seandreilinger

Nok bortforklaringer og kredboosting, parradais hotel, episode trettifire er i gang.

Carl er sjokkert over å ha våknet alene. Han er ikke vant til det, selv om. Viccy tror ikke han kommer til å chillen sammen med Petter lenger, og gleder seg til å se hva huleboer-Carl kan utrette. Petter ber om unnskyldning, og er fornøyd med egen innsats. Carl på sin side tar frem gjengmedlemsstemmen sin, og sier noen slemme ting om Petter. Dritbarskt,

Mat
Jentene spiser frokost. Viccy prøver å skape spild og intriger blant de andre deltakerne. Jeg begynner å tro jeg har sett denne episoden før. Petter sier han nekter å være dum på TV. Og klipperne straffer ham selvfølgelig det. Viccy avslører at Petter er en kynisk, (sett inn substantiv, ja, det blir) kukk. Alle er sjokkert, selvfølgelig, for de har jo ikke sett hva som egentlig skjedde på TV ennå. Mest sjokkert av alle er Juss-Jeanette, som understreker at kriteriene for å vinne er at man har vært på hotellet siden starten. Hvilket hun selvfølgelig har. Særlig. Ti uker med den spinnville flyfilla der? Selv TV3 skjønner at det er å gå langt over streken.

Carl har vært full, danset, og sagt «Jeg er glad i deg, Tine». Med andre ord ikke noe jeg selv ikke har gjort og kommer til å gjøre igjen. Var det egentlig dette jeg skrudde på for å se. Ordet reality burde ha forberedt meg, men det var liksom så skinnende, og på engelsk. Petter påtar seg, med stor glede, å være fyllefestens hukommelse, som den kukken han er. Blant annet har Tine sugd Carl i skapet, og blitt ferska av bortimot alle de andre. Selv prøvde Petter å kline med henne rett etterpå. Tine synes det er teit å late som man ikke husker å ha blitt sugd i fylla. Jeg kaller det uflaks. Fremover skal jeg prøve å bruke ordet sugd i annehver setning, men jeg kommer til å gi opp etter den neste.

Carl får beskjed om at han står i fare fordi han er på solo. Han skal utfordre noen til duell. Så romantisk. Petter håper han er den heldige utvalgte. Carl håper duellen ikke inneholder vanskelige spørsmål. Han bestemmer seg for å ta spørsmålet om hvem han skal velge opp i plenum, men er for fyllesjuk til å gjennomføre planen i praksis. Thorbjørn liker å snakke om dinging, som betyr puling. Subtil fyr. Han mener Victoria er «våt som en elv», sitat slutt. Men hun er redd for kjønnssykdommer, og for en gangs skyld er jeg helt forbanna enig med henne.

Tine mener Carl bør velge Petter, men han synes det blir for enkelt, rent dramaturgisk. Petter håper duellen blir vanskelige spørsmål. Seriøst, Petter, tror du du er på NRK2? Carl synes Petter er redd for ham, og Petter klarer nesten å benekte det uten å få ticks over hele trynet. Iskaldt pokerfjes, kamerat. Dust. Thorbjørn er skuffa over at han ikke har blitt tvunget til å gå med dameklær ennå, og velger å ta saken i egne hender. Han skal være sånn dame som du ser i Eddie Murphy-filmer fra Tromsø.

Slossing
Carl velger Tobias, fordi han er nyest. Rett og slett. Tine klikker mongo, på en gjennomført åndsforvirret måte. Men det skal ikke være duell likevel, denslags ble jo forbudt på attenhundretallet, så kan dere ikke bare prøve å bli enige om hvem som skal få bli igjen og leke med de andre, da, tøysegutter, sier Triana, og gir dem fem minutter. Det går selvfølgelig til helvete, særlig ettersom Carl ikke klarer å fylle tiden sin, så de får lov til å tvinge en av de andre til å krangle for seg. Mesteparten av dette blir også klippet bort, så det kan ikke ha gått særlig bra det heller. Så Triana må ta på seg det strenge læreransiktet hun fikk til jul i fjor, og sier at hvis Emil og Jon også må ha innbyttere, blir alle som havner på taperlaget satt i fare. Jeg tror dette uttrykket tilsvarer det å få kjeft på barneskolen. Det skal liksom være så kjipt, men etterhvert skjønner du at det egentlig ikke er så farlig. Så begynner du å drikke. Nok om det. Jon tar ikke sjansen, og ditcher Jon. Emil påstår han grått, men det synes ikke på TV-skjermen min, så jeg tror ikke på ham.

Thea synes det var dust av Carl å velge Tobias. Carl påstår at han gjorde det for å forvirrer dem, men det virker som om han har funnet opp forklaringen etter at han skjønte konsekvensene av valget sitt. Han må bo sammen med Jeanette. Det Jeanette sa om sminking var for sært til at jeg klarer å være sarkastisk om det, men jeg nevner det, fordi kommentarorene våre har en tendens til å klage hvis ikke sånne ting er med.

Fest
Thorbjørn prøver å flørte med Chille Vic, men det går helt vilt rævva. Likevel får han kline. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg har hatt det motsatte problemet. For et paradoks. Karro har fortalt Petter at det var Vic som tvang Patric til å sende henne hjem. Han føler seg lurt, men understreker likevel at han er dritsmart. Han er bare ikke så lur. Så kler Thorbjørn og Emil seg ut som jenter, og jeg konstaterer at metroseksualiteten har gått inn i den dekadente fasen. Så gir de Jeanette en anledning til å være kjempevulgær igjen, og jeg merker jeg ikke har lyst til å utdype akkurat det noe mer. Til slutt er Emil og Thea forelsket. Og hvis Carl faktisk har tenkt til å prøve å vinne med vår alles favorittjusstudine, blir jeg nødt til å begynne å holde med dem, selv om det byr meg imot.

Oppsummering
Dette er ganske så fornøyelig på sitt beste, men det er litt langt mellom høydepunktene. Og når klipp ser seg nødt til å ta frem de mest utspjåkete saksene i skuffen, tyder vel det på at råmaterialet er tynt. Jeg vil også stille meg kritisk til meg selv, for å ha brukt helt i overkant mange fremmedord og intrikate setningsstrukturer i dette referatet. Skjerpings, Kanin. Terningkast tre