Det første du trenger for å kalle hagen din vellykket er et monstersvært tre. Alt annet blir barnslig.
Som den asfaltfetisjerende, eksosinhalerende og konstant frotteuriserende (slå det opp) rabagasten jeg prøver å være, er det ikke så ofte jeg opplever noen nevneverdig dragning mot naturen. Men når jeg først befinner meg der, vet jeg hvordan jeg vil den skal oppføre seg.
Det andre du trenger for å kalle hagen din vellykket er fallende vann. Ellers nekter bare plantene dine å vokse, og det er ingen tjent med. Du kan velge selv om du vil investere i regn, hageslange eller foss, men selv har jeg en forkjærlighet for det siste.
Greit, så vil kanskje mange påstå at en søndagstur i en hage ikke kvalifiserer som en nær-naturkreftene-opplevelse av tredje grad. Det får heller bare være. Hager er kanskje ikke livsfarlige, men de befinner seg definitivt utendørs, med begrenset mulighet, dersom flukttrangen skulle bli påtrengende, til å kaste seg lynkjapt og kattemykt på trikken, og forsvinne i en sky av elektrisitet og kommunale bevilgninger. Du er med andre ord fullstendig prisgitt naturens innfall, særlig ettersom denne er blitt domestisert til det ugjenkjennelige, og høyst sannsynlig bærer på en overdådig hevnlyst, som bare venter på å åpenbare seg i form av skogbranner i Sahara, katolsk fundamentalisme og marihøner som angriper med lasere på hodet. Bare vent og se.
Det siste, og mest avgjørende, av tingene du trenger for å kalle hagen din vellykket, er buskvekst. Det skulle da ikke være så vanskelig?
For å oppsummere vil jeg si at hager kan være trivelige, men at ingenting kan måle seg med å bo i telt på et svært jævla jorde i Danmark. Just saying.
mürsomt
Liker bildene. haha :)
Klipp deg litt Kalle :)
Hva er det du sier? Nå som det bare er et halvt år eller så til jeg kan ha en ordentlig hestehale. Jeg tror du er rusk