Det hender rett som det er at det dukker opp en lynsjemobb i redaksjonslokalene våre. Heldigvis er de bittesmå, og ligger veldig usentralt, så det er ikke så lett å finne dem
Vi i Gjeipegjengen fremstår kanskje som noen snille og drøyt fordragelige gladgutter her på Vittighetens Dyd, men innimellom får vi skikkelig blodkjeft av leserne likevel. Og hverandre. Omverdenen generelt, egentlig. Det er ikke annet å gjøre enn å ta det med manisk godt humør. Og presentere noen av høydepunktene i utskjelling her, i den middels store KontroversKavalkaden 2009. Velkommen.
Vi starter selvfølgelig med Massevis. Alt annet ville vært snodig. I høst har han pådratt seg folkets vrede ved å trekke seksualmoralen til Mira Craig i tvil, og å uttrykke skepsis til hvorvidt Jakten På Kjærligheten-folka kommer til å leve lykkelige alle sine dager til ende. På vårparten hadde han dette å si om Josef Fritzl:
Mange ukvemsord er i den siste tiden blitt benyttet i samme åndedrag som navnet Josef Fritzl. Hvem av oss er det som egentlig kjenner han, ikke jeg, gjør du? Jeg vil legge mye av skylda på media, men også dattera som velger å vitne mot sin egen far. Jeg sitter ikke her og forsvarer Josef Fritzl, eller Friske Josef som jeg liker å kalle ham. Poenget mitt er hvordan media har kastet seg over denne saken som en flokk med pusekatter over en skål melk, bare mindre galant, og ikke fullt så søte (dårlig språkbilde, men dårligere presseetikk!). Disse barbariske pusekattene bryr seg sjeldent om annet enn å få i seg mest mulig melk (å selge aviser) og kos fra eieren (anerkjennelse fra publikum). Pusekattene får sjeldent nok, og tenker bare på neste gang matmor setter frem søtsaker (neglisjerer presseetikk og venter på sitt neste bytte). I den siste tiden har altså Fritzl vært den lille, stakkarse melkeskålen med velfrisert bart og et glimt i øyet.
Forøvrig har Massevis hatt sine sterke meninger om både voldtekt og barneporno her på bloggen, og har måttet forsvare dem fra kraftige angrep i kommentarfeltet.
Jimmini Krikket, derimot, later ikke til å være så kontroversiell av natur. Antagelig er han for konstant seksuelt tilfredsstilt til å gidde. På femtitallet ville kanskje besøksvanene hans blitt sett ned på, men i dag er vi så frisynte atte hjælp. Uansett, raseproblematikk er alltid en risikosport, og en av mine mange ekskoner synes i hvert fall dette var litt rart.
Interracial Superiority: Better?
I am not a racist, but I do find caucasians, on the whole, more attractive than black people. I don’t know why this purely superficial preference exists. It’s merely a question of averages. I find the average caucasian more attractive than the average african. This does not mean, of course, that in a room with four white people and one black person that the black person is the least attractive in my eyes. I have close experience of the opposite being the case. (You bet, man)
This is most likely caused by the fact that, as mere animals, we are attracted to that which is familiar in terms of both genes and culture. So, evolutionarily, african people are, on the whole, mainly attracted to other african; asian people tend to be most attracted to other asian people; caucasians prefer caucasians; Belgians prefer Belgians etc. Nature’s way of making the human brain think it’s better to mate with something familiar. A purely instinctive characteristic, but beautiful and fascinating nonetheless. BBC worthy.
This is why people in inter-racial relationships are all superior. They think they’re like way further advanced evolutionary. They’re like proper smug cause they think they’re part of this cool new stage in human evolution. Like X-men or something.
I have no problem with them as individuals or as a couple, I just can’t stand how they think they’re better than everyone else in the whole world. I do think inter-racial couples are a great stage in global togetherness, they break boundaries and boot away ancient taboos.
But they don’t have to condescend to people who are generally attracted to their own genes. People who would, if presented with a person of own race and a person of another, will most likely find the person of their own race most attractive. D’you know what I mean?
Jazzgeir er av en eller annen grunn den tilsynelatende mest populære av oss, og får ikke kjeft for noe annet enn å skulke unne bloggepliktene sine. Men disse to innleggene er sikkert mye å svelge for noen.
Erik og Kriss er musikkens svar på Frp
Tjukk og narkoman? Fy skamme seg!
Og selv får jeg mest kritikk når jeg tar opp betente temaer, for eksempel Gud, Midtøsten, Siv Jensen eller Jens Stoltenberg. Sånn kan det gå.
I morgen blir det enten bildekavalkade eller en samling eksepsjonelt sære historier. Jeg lar være å fortelle hvilken av dem for å holde spenningen oppe, naturligvis. Følg med!
Siste kommentarer