Folk blir født hele tida. Det er ikke noe rart med det
Det skjedde i de dager at en diktator som kalte seg Jens-August, eller noe sånt, bestemte at folka han eide skulle telles, fordi han var så glad i tall. Og for å gjøre det hele litt ekstra kronglete for folk, bestemte han at de måtte komme seg til den byen de ble født i, uten å finne opp kollektivtrafikk først. Selv Josef, som egentlig hadde nok med å tenke på hvordan i helvete kona hans, Maria, var blitt gravid, måtte putte dama i en trillebår, og kjøre henne til et bittelite sted langt uti gokk. Dette stedet het Betlehem, fordi det klinger så godt på hebraisk.
Da de kom frem, viste det seg at hotelleiere er særdeles lite hypp på å gi rom til folk som når som helst kan komme til å glasere veggene med rester av morkake og alt det andre gørret som gjerne kommer ut av kvinner samtidig med nye miniatyrmennesker. Så de måtte ta til takke med en jævla stall. Nedtur! Heldigvis var Josef snekker, så han bygde en såkalt krybbe, hvilket bare er et fancy ord for babyseng, og trykket den fremmede nykommeren hardt nedi den.
Samtidig satt det en flokk med gjetere ute på gata og eksperimenterte med psykedelisk sopp. Og best som det var dukket det opp en svær fyr med vinger foran dem. Gutta fikk noia, så klart, men den hvitkledte hallusinasjonen kunne raskt berolige dem: “Slapp av, sauefolk, det e’kke no’ stress. Jeg sku’ bare si fra at det er blitt født en fyr borti streeten her, og dæven så hipp og kul han er, ass. Dere bør stikke og besøke ham, bare si at jeg sendte dere. Foreldrene hans kommer ikke til å kaste dere ut, for pedofili er ikke blitt ulovlig ennå.” Så dukket det opp et mannskor i bakgrunnen, og de sang, som seg hør og bør, gregorianske salmer. Kor er aldri spesielt originale.
Gjetergutta syntes kanskje dette var litt sært, men de trengte noe å gjøre, så de bestemte seg for å ta en tur. Når de kom frem så de at jaggu hadde ikke vingeduden snakket sant. Her lå det faktisk en liten krabat med ukjent farskap og sprellet og vrælte. Og skravlete som gjetere er, fortalte de like gjerne om hvor hipp og kul de hadde fått det for seg at han kom til å bli.
Ingen trodde på dem, selvfølgelig, trippa gjetere blir sjelden tatt seriøst blant lokalbefolkningen. Men nybakte mødre er ikke så vanskelig å smigre, så Maria svelget alt de sa, og oppdro gutten deretter. Og i motsetning til alle de som senere har basert livene sine på å dyrke ham, ble den lille gutten faktisk ganske snill etter hvert. Men det er en annen historie.
Siste kommentarer