Jakten på kjærligheten, tolvte episode

Nei, og nei og nei. Og jeg som kun skulle legge meg ned for ei litta blund. Klokka er ti på halv ni og jeg har muligens gått glipp av minimum tre ubetalelige TV-øyeblikk når resepsjonen spør bøndene om de vil ha et singel- eller dobbeltrom, forhåpentligvis har TV2 spart det aller beste til etter pause.

Uansett, jeg kommer midt inni ringkjøpet til Clas. Ryktene er altså sanne. Når han ikke har en date å kludre til lenger går han for en hel reise, evt. et liv hvis dama svarer ja. Svarer hun nei blir det det beste jeg noensinne har sett på TV. Og der er det pause etter fire minutter gitt.

Kristian forklarer kamera med null troverdighet i stemmen at han er veldig fornøyd med den usikre situasjonen mellom han og Anita, hvor det er umulig å si noe om kjemien. ”Legger ho armen rundt meg trenger je itte legge noe i det liksom, det fører tel at vi har det veldig avslappende sammen”. Og det er vel litt av problemet, Kristian. Mens de andre er opptatt av passion søker han en jente han kan slappe av med. Kanskje innkjøp av en hund kunne dekket dette behovet bedre, den kan også legges i bånd, så han slipper at den reiser fra deg mens TV2 filmer det hele.

Mens alle gir uttrykk for å kose seg på den TV2-finansierte utenlandsturen, virker det som at Jan Erik sitt plaster på såret er å holde en omvisning for en barnehage. Med neida(!) det er ikke alt, tror du ikke barnehagebestyreren ringer han og tilbyr et tredagersvikariat i nevnte barnehage, denne gangen betalt. Han endte kanskje ikke opp med noen ny kjæreste, men fikk i hvert fall en kjedelig og dårlig betalt jobb på si.

Kristian og Anita lager keramikk sammen, og da begynner det å skje ting. Med det samme Kristian ikke har noe som helst han skulle sagt angående dateomgivelsene slår det gnister. Bare synd begge er med på å ødelegge øyeblikket med å fastslå at nusset var ”koselig” etter første tegn på en seksuell spenning.

Clas og Ann-Mari har ennå ikke noe å snakke om, og Clas bringer stadig opp dette brevet hun sendte, noe han strengt tatt burde blitt ferdig med på det første møtet. Likevel må jeg si jeg deler Clas’ fascinasjon over at en så pen jente tar kontakt, og klarer heller ikke legge det helt bak meg. En god ting er det at Ann-Mari ser ut til å trekke seg mindre unna enn før når hun blir kysset. Dette syns Clas lukter ekteskap og begynner å fri. Neida, så raskt går det ikke. Han åkker seg litt mens han forsøker å få av seg ryggsekken som sitter litt stramt, når dette er unnagjort begynner han å rote i rundt et minutt nedi ryggsekken. For hans skyld håper jeg det er noe mat han leter etter, for mindre romantisk enn dette er det vel ikke mulig å gjøre det. Han går ned på kne… og der slutter episoden, FAEN.

Oppsummering:
Først og fremst skal undertegnede ta selvkritikk for å ha sovet bort halve episoden. Jeg blir kastet ut i det med følgende store problemer for å prestere der jeg sitter trøtt og forvirret de første 10-15 minuttene. Unnskyld. Det jeg fikk se var i hvert fall rimelig god tv og jeg tipper dette var en god firerepisode(?)