Hadde tall vært en person hadde jeg sexet vedkommende, med mindre det viste seg å være en kar da.
Jeg var på bussen i går og ventet som alle andre på neste stopp, vel kanskje 20% av oss, jeg er en liten overdriver når det kommer til historier, men det gjelder bare tall. De er liksom litt hellige for meg, og derfor føler jeg paradoksalt nok at jeg kan tulle med dem. Akkurat som kun jøder kan lage jødevitser og tannleger, ja poenget ble sikkert tatt for lenge side. Jeg blir derfor, på lik linje med andre minoriteter, opprørt når folk tuller med tall.
Jeg kan gi dere et eksempel. For to dager siden kom det en, la oss kalle han en luring, bort til meg og spurte om jeg kunne telle til ti. Jeg begynte på én, og fortsatte til ti. ”Du glemte null”, sa luringen. ”Det er bare tull”, sa jeg lettere irritert, men med et lite fornøyd smil grunnet det freidige rimet. Det jeg ikke visste var at luringen var også en minoritet, en rimer. Og er det noen jeg ikke liker er det disse. Han var riktignok en annengenerasjonsrimer, så det var vanskelig å se, men likevel. ”Tror du det bare er å kaste ut nødrim i hytt og pine?” begynte han. Rimere er så utrolig hårsåre, en ting er å tulle med tall, men med ord og bokstaver, hvem bryr seg om slik? Mulig jeg kaster ut en brannfakkel nå, men annengenerasjonsrimere er noen naut.
Det var på tide å sette inn motangrep/forsvarsmekanisme: vise skikkelig selvironi, håpe han tar det for den smisken det er, og unngå bank. ”Jeg har aldri sex før fem”, sa jeg. Vet ikke om det var måten jeg fremførte materialet på, men rasshølet lo ikke. Og det finnes ikke noe som sårer mer enn når ingen ler av dine selvlagde minoritetsvitser. Spør hvem som helst. ”Hvordan teller nonner til ti?” spurte han meg i stedet. ”Helt vanlig selvsagt”, svarte jeg, i overkant selvsikker. Jeg knyttet høyre hånd, bet meg i underleppa og yeset lavt. ”Feil, en-to-tre-fire-fem-sju-åtte-ni-ti”, lo drittsekken. ”Du glemte seks” sa jeg. ”Det er fordi nonner ikke har sex”. ”Ingen teller til ti uten å nevne seks, det er helt ulogisk” forklarte jeg han. ”Det faktum at nonner lever i sølibat har ingen innvirkning på hvordan de teller. ” ”Du er en dust”, sa han og gikk. ”Åja? Hvis jeg er en dust, hvorfor er det kun jeg som blir såret av tallvitser da?” repliserte jeg med et seirende smil om munnen. Stakkars tulling.
looool!
well played, player!