I gamle dager var det hyggelig å lese aviser. Nå for tida er det ingen som gidder lenger
Skal en tro avisene har det bare skjedd én eneste ting denne uken. Presidenten i det største jævla landet i verden, hvis man ikke teller med Kina, India og en del andre sære steder, tok seg en liten ferietur, og endte av en eller annen syk grunn opp i Oslo, Norges hovedstad. Det ble folk her til lands så glade for at vi bestemte oss for å gi ham ti millioner kroner i feriepenger. Heldigvis utbetalte vi det i svenske spenn, så det synes ikke noe særlig på statsbudsjettet.
Men som de av oss som ennå ikke har klart å riste av oss den svært uheldige avisavhengigheten vi pådro oss på nittitallet vet, skjedde det et par andre ting også. Blant annet begynte en slags konferanse for folk med makt, uten vilje til å bruke den, som noen fantasifulle dansker har bestemt seg for å kalle “Klimatoppmøtet i København — Hvem er Hypp på å Overleve det 21. Århundrede?” Det blir sikkert nesten like spennende som årets Robinsonekspedisjon. Særlig ettersom delegatene allerede har bestemt seg for at noen juridisk bindende avtale kommer ikke på tale, “så vi får satse på en politisk bindende en”. Og som vi vet, er forskjellen på juridiske og politiske avtaler at sistnevnte ikke er bindende. Jordklodens fremtid – diplomatiske spissfindigheter 0-1.
Bondage eller ikke, det danske vertskapet overrasket alle med et forslag til avtaletekst som bare gjør forskjell på helt ekstremt rævkjørte og konkursrammede land på den ene siden, og alle andre land på den andre siden, hvilket spesielt middels fattige land fra Afrika tok som et godt, gammeldags voldtektsforsøk fra kolonialmaktene. Som kjent er voldtekt en gledelig begivenhet i store deler av Afrika, noe man feirer med dans og sang med slekt og venner, så de stakkars fattiglusene som ikke er helt fattige nok dro på seg de fargerikeste klærne sine, og protesterte rytmisk i gatene hele natten til ende. De danske anarkistene var imidlertid mer hypp på å ty til vold, også de mest for moro skyld.
På den mer hjemmekoselige fronten har Norges mest kjente skredderboikotter, Hr. Lomme Mannen, tilstått at han ikke bare lurte en liten gutt til å putte tissen hans i munnen, men at han også likte det ganske godt, og sikkert ville gjort det igjen, om han ikke hadde slått opp i straffeloven noen uker senere, og funnet ut at det han drev med var stein, hakke ulovlig. Jeg siterer fra den aktuelle paragrafen: “Den, der med overlegg anbringer sit læm i annenmands mund, og bevæger nævnte læm frem og tilbage, i den hensigt at ejakulere i det aktuele spiserør, skal, dersom nævnte mand strængt taget er for smaagut at regne, mottage en straf på nævnte læm, utført med ostehøvel, dette vidunderlige og framragende paalægsinstrument vaar Nasjon med rette er saa stolt over at have opfunnet og sat i produksjon ved tvangsarbeide.” Godt at vi har slikt et autoritært styresett her i landet, så folk blir for redde til å drive med noe særlig snusk på fritida.
Livredde ble folk i hvert fall i Nord-Norge, da folk flest plutselig fikk øye på et sært lys på himmelen en rolig vinteraften noen dager tilbake. Panikken som brøt ut handlet nok mest om at dette rippet opp i en del vage men vonde metanolminner blant befolkningen, men det var ikke før Hafrsfjord Bydgekino/Tørrfisktørkeri endelig kom over et utkjørt eksemplar av Independence Day at rikspressen fattet interesse. Senere viste det seg at det bare var snakk om russere som øver seg på å krige, så all eventuell nervøsitet er selvfølgelig helt ubegrunnet.
Utenriks har nok en rettsak mot norske statsborgere kommet i gang, og raskt blitt utsatt på ubestemt tid. Denne gangen er det rettvesenet i Bolivia som skal latterliggjøres i norske medier for slepphendt omgang med prosedyrene. De to arresterte jentene, i Norge kjent som som Kokain-sklutte 1 og 2, er tiltalt for brudd på loven om å alltid tenke før man handler, særlig med narkotika. I en uttalelse sier den bolivianske jusitisministeren at de tiltalte er “noen forbanna, jævla idioter, og må straffes hardt og lenge for sin illegale mangel på intelligens.” Diplomatiske Jonas G var raskt på banen og sa at “idioti er ingen forbrytelse, men det straffer seg fort likevel.” Hvilket vi vel ikke kan være uenige i, diplomatisk og totalt uforpliktende sagt som det er.
Og når vi først snakker om alvorlige forbrytelser i utlandet, har det kommet frem at den tidligere BFFen til George Bush, Tony Jævla Blair, visste godt at Irak ikke hadde masseødeleggelsesvåpen i 2003, men bestemte seg for å bli med på krigen likevel, fordi “millitæret trenger treningen, og Saddam Hussein har altfor folkelig bart til å være statsleder.” Som straff bestemte EU å utnevne en anonym belgier til stillingen Blair har siklet på i årevis, og Oprah Winfrey påstod at neste gang han kommer på besøk til showet hennes, skal hun tvinge ham til å sitte på en skikkelig ubehagelig pinnestol, og bare stille spørsmål om frisyren til kona hans. Det kommer til å svi, tenker jeg.
Det blir liksom ikke noen ordentlig nyhetsgjennomgang uten å avslutte med underholdning og sport. Og her har vi en skikkelig kioskvelter av en historie å rapportere. Jeg vet nesten ikke om jeg klarer å skrive det en gang, jeg merker tårene presser på, og jeg undres om nasjonen Norge i det hele tatt har opplevd noe verre siden 1940. For på fredag kveld skjedde det nemlig noe, noe så grusomt at Rwanda-massakren og Kong Leopolds utskeielser i Belgisk Kongo blekner i forhold. Du har sikkert gjettet hva jeg snakker om, og brutt ut i hylende krampegråt bare ved tanken: Nesoddens og Hviterusslands lille sønn, Alexander Rybak, mistet fela si. I bakken! Oh, humanity! Med slike nyheter regner jeg med at leserne tilgir meg at det ikke har skjedd noe ikke-sportslig på sportsfronten hele uka, selv om det ikke er min skyld, for ekte idrett gidder jeg faen ikke skrive noe om. Det skulle tatt seg ut.
Hehe, nice one! ;)
Skrev själv ett inlägg om Obama-besöket, checka bloggen och lämna gärna en kommentar.