I dag fikk deltagerne besøk fra et parallelt univers, også kjent som hverdagen
Tenk at det allerede er ti uker siden vi satt der, fulle av forventninger, og gledet oss til at årets sesong av reality-klassikeren Robinson skulle begynne. Nå er drømmene våre knust, og bare det triste er igjen. Star Tour kommer til å måtte si opp millioner av partysvensker, ingen gidder å følge med på de ukentlige påminnelsene om at det finnes sol og sommer andre steder, bare man er villig til å betale for det. Og for at ingen skal trenge å begynne med det igjen, stiller jeg med en folkeservice, og fortsetter å se på. Dere kan takke meg senere.
Nok fremmedfrykt og pessimisme, øya har ikke sunket i havet ennå, og det er fortsatt en slags gjeng som holder ut på den.
Deltagerne er glade for at Francois er borte, fordi bitte små øysamfunn ikke takler religiøst avvik, hvor sekulær den dominante kulturen enn måtte være. Eventuelt fordi han prøvde så hard han overhodet kunne å få de andre til å hate ham, og viste seg å være ganske flink til akkurat det.
Jentene på øya har blitt kollektivt deprimerte. Det er neppe et taktisk sjakktrekk, men enkelte vil påstå at det ikke er frivillig. Plutselig kommer han fyren fra en mobilreklame, og legger igjen et brev. Så utrolig åttitalls. Men det passer bra, fordi de fleste deltagerne er vokst opp i denne epoken. Så de føler seg hjemme, selv om de er utendørs hele dagen. Severin påstår han ikke kommer til å gidde å ringe. Paal og Christian prøver å lure Marte og Lina til å tro at de egentlig ikke er hypp på å snakke med noen. Men dette er en konkurranseøy. De blir nok nødt til å sloss om det likevel.
Kappestrid
TV3 har fløyet inn en haug med familiemedlemmer o.l., og plassert dem på en båt. Broren til Kristoffer og kompisen til Severin er de mest harry av dem. De andre ser nokså gjennomsnittlige ut. Men det er kanskje et interessant dypdykk inn i sivilstatusen til deltagerne. Dog ikke noe et skattesøk ikke ville avslørt.
Det skal balanseres. Alle unntatt Paal er ganske flinke. Det er det som er så spennende med å være deltager i Robinson, du vet liksom aldri hvilket talent de skal teste deltagerne i. Som seere trenger vi tydeligvis tungt produsert teknomuzak for å skjønne hvor intenst det hele er.
Marte gråter når hun faller. Pinglete. Kristoffer jubler. Han slipper å stinke av brorens aftershave resten av eksepdisjonen. Til slutt vinner Katrine. Hun gråter også. For noen forbanna konservative kjønnsrollemønstre som oppstår i stammer. Hun skal velge en annen som får besøk, og velger å trekke lodd om det. Marte trekker riktig, og utfører en rituell dans som TV3 ellers aldri ville vurdert å kjøpe av National Geograpic. Hun kan avsløre at kjæresten hennes faktisk er verdens beste gutt, rent kvalitativt. Der har du jammen hatt flaks, Marte. Paal leker romantiker/rebell, og svømmer ut for å kline litt med den overraskende hotte dama hans.
Nå er deltagerne glade. Det er akkurat slik man som kolonimakt må behandle de innfødte, ta fra dem absoulutt alt, så blir de drittakknemlige for nesten ingenting. Bortsett fra Severin, som sutrer over å ikke ha fått prate om damer og fotball med kompisen. Deltagerne må faktisk putte en trebit inn i en pappeske for å få telefonen. Slik man gjør i barnehager landet over. Det tomme hullet som Lina må putte telefonen tilbake i har imidlertid en viss symbolsk estetikk over seg. Mad props til rekvisittfolka.
En eller annen dame som tydeligvis kjenner Katrine kommer, og har med seg en gave til henne. Snacks, selvfølgelig. Kjæresten til Marte påstår han ikke har noe imot ånden hennes, og at han har stor respekt for de andre deltagerne. Minst en av utsagnene må være løgn, men jeg føler ikke jeg kjenner ham godt nok til å avgjøre hvilket. Det er litt morsomt å se forskjellen i kameravanthet hos deltagerne og gjestene, men de prater bare om følelser og annet piss ingen bryr seg om.
Deltagerne mimrer noen minutter om dagen før, så begynner de å snakke om å vinne konkurranser igjen. Jeg er usikker på om dette er et angrep på castingfolka eller den overordnede produksjonen, men det må da for svarte faen i helvete være mulig å banke inn noen overraskelser her og der!? Møkkaøy.
Robinsonkamp
Deltagerne får et rør fullt av baller, som de skal flytte til de andre deltagernes rør. Førstemann til tomt rør vinner. En konkurranse som ville vært fin til å se hvem som liker hvem, hadde det bare ikke vært så uinteressant når det kommer til akkurat disse folka. Alle tyner Severin til å begynne med, så han kommer sist. Etter det blir det hele mer tilfeldig. Christan sørger for å unngå å vinne. Så det blir Kristoffer. Han er liksom den eneste som gidder å legge noe innsats i det.
Deltagerne er stolte av seg sjæl, for at de orker å konkurrere hele tiden. Severin tror han kommer til å bli stemt hjem. Så får de post igjen. Det skal som vanlig være et annerledes øyråd. Det oppfordres til å kjenne sin egen plass. Brevet funker som det var ment, og alle får panikk. Selvfølgelig. Det skal ikke så mye til å massesuggegere en så liten flokk. Katrine er kjempeglad for at de andre har det vondt.
Øyråd
Dere er ikke så mange her, hvorfor har dere stemt hjem nesten alle de andre, Kristoffer?
Fordi de er motbydelige folk
Det er de utstemte som bestemmer hvem som vinner finalen, er du mer populær blant dem enn Francois, Christian?
Ja, selvfølgelig, jeg er drithipp.
Men burde dere ikke da beholdt Francois, for å vinne finalen mot ham? Det var i hvert fall min taktikk da jeg ble kåret til verdens beste Robinson EVER i første sesong.
Kristoffer: Nei, han var for ekkel
Er dere enige?
Katrine: Nei
Er du populær, Paal?
Aner ikke
Kristoffer: Paal er dødskul, da
Hvem er minst populære, Lina?
Vil ikke svare.
Du må.
Marte, Severin og Paal. Det var ganske lett å svare, da.
Severin?
Jeg liker alle. Men ikke Christian. Eller Lina. Eller Paal og Katrine. Katrine minst.
Hvem kan du slå, Marte?
Severin og Paal
Severin?
Christian. Ikke Kristoffer
Overraskelsen er: Dere skal ikke stemme ut noen, dere skal velge de to dere helst vil ha med videre. Lov å dobbeltstemme. Hele samtalen vi nettopp hadde var bare for å fucke med hodene deres. Kom igjen, nå. Stem, for faen!
Marte, Lina og Christian får masse stemmer. Severin får to. Katrine og Paal må sloss om sisteplassen. Eller trekke, da. Vi vil jo ikke at TV3 skal få problemer med påtalemyndighetene. Paal taper. Han later som han ikke er bitter. Det er liksom blitt en tradisjon nå. Akkurat som å tro at man blir stemt ut fordi man er for fantastisk.
Neste uke prøver Severin å vinne. Ingenting annet kommer tydeligvis til å skje.
Oppsummering
Denne episoden er bare litt dårligere enn utrolig middels, og dermed et høydepunkt så langt i sesongen. Jeg heller kanskje bitte litt mot å heie på Katrine, men det er sannsynligvis fordi hun har vært minst på skjermen. De andre er bare kjedelige, på en utrolig lite provoserende måte. Terningkast tre
