Øy, det skjer noe på en øy, øy, øy, det rimer litt på gøy, gøy, gøy, men det er ikke det, da.

Ut på tur, aldri sur, sier deltagerne i Robinson

Denne helgen prøvde jeg desperat å tvinge Jazzgeir til å spise middag med meg, men han hadde dessverre “viktigere ting å gjøre enn å innta næring, Kaninfaen!”. Det er den tiden av året for Jazzgeir. Måned med r og så videre. Så jeg ble nødt til å spise med noen andre. Det gikk helt greit det også, men på en underlig måte savnet jeg krampegråten som alltid avrunder måltider med den anti-sosiale men ensomme islendingen, som en sigar fra den midterste prisklassen på Gardermoen, gjerne en som har ligget noen måneder fordi det tar så forbanna lang tid å røyke faenskapet at ingen gidder lenger. Latsabber!

Nok mobbing og umotiverte angrep, øya har ikke sunket i havet ennå, dessverre, og vi må jo holde oss oppdatert, må vi ikke?

Det skjer som vanlig svært lite i åpningsminuttene. Christian liker visst å sove. Det ville jeg også gjort mye av hvis jeg var på en så kjedelig øy. Kristoffer tror de andre kommer til å stemme på Severin fordi han har så mye flaks. Men det ville jo vært uflaks. Så jentene planlegger å stemme på Kristoffer. Marte later som det er fordi hun liker Lina og Christian bedre, men det er åpenbart blank løgn fra hennes side. Hun tenker bare på seg selv, hun som alle andre. Det gjør Christian også, så han prøver å tvinge Severin til å stemme på Kristoffer, så han skal slippe sjæl.

Postmannen kommer, og sier at det skal være frivillig hukommelseskonkurranse. Vinneren får dobbeltstemme, taperen må dra hjem. Hvis bare en jævel melder seg frivillig, får vedkommende tvinge en annen til å bli med på moroa. Severin synes det høres gøy ut, men de andre er selvfølgelig dritredde for å tape. Men Kristoffer må være med, og håper han vinner. Severin er nemlig hypp på å få ham litt på tomannshånd, og drive litt beinhard male bonding. Fortelle hemmeligheter og baksnakke de andre og sånn. Han skjønner visst ikke at en av dem skal forsvinne, så det er totalt meningsløst å prate taktikk. Men det ser ut som de har det veldig koselig, da.

Kappestrid
Severin og Kristoffer husker ganske mange ting. Men Severin taper. Kjempetabbe av ham. Han later som han tar det som en mann, og synes det er bedre å tape i en konkurranse enn i en annen konkurranse. Eller noe sånt. Bortforklaringer er alltid vanskelige å forstå for de som ikke har laget dem.

De andre er spente på hvem som kommer tilbake, og blir dritskuffa når det er Kristoffer. Lina håper han går utfra at Severin har løyet. Christian er rævva på å skjule at han faktisk ville stemme ut Kristoffer. Men Kristoffer går fem på. Selv om han vet veldig godt at han egentlig ikke er helt sikker. Folk som vet hva de driver med er jævelig dårlig TV, jeg vil ha tilbake Gry Jannicke Jarlum og Barry som ble stemt ut i første episode, fjerde sesong. Nær-døden opplevelser på grunn av idioti. Vi ser ikke på dette for moro skyld, det er antropologi, for faen, og da må man eskponere ekstremer og kollidere motsetninger. Sånn som det er kunne vi like gjerne sett på fotball. Kjempesnork!

Deltagerne prater om hvor glade de er i hverandre. De steker måkeunger for å feire hverandres kjærlighet. Sist jeg stekte en måke var i fjerde klasse, og ja, det var for å imponere en jente. Hun begynte å gråte med en gang de første fjærene gikk opp i flammer. Solsikke het hun. Sært navn.

Robinsonkamp
Kjønnsrollemønstrene på øya er tradisjonelle, selvfølgelig. Jentene kan steke ris, men ikke drepe fisk. Guttene kan ligge på ryggen og mobbe dem. Alle kan gnåle om at de er hypp på å vinne Robinsonkampen. Der skal de holde seg fast i et tau. Sikkert i timesvis. Eller noen minutter. Det blir jo klippa. Heldigvis.

Marte faller først, og bekrefter med det fordommene vi alle sliter med om at jenter er svakere enn gutter, i hvert fall fysisk, og helt generelt. Mer spesifikt har jeg sett jentebodybuildere på TV en gang, og hvem som helst av dem hadde slått meg i håndbak selv om de var sengenliggende med svineinfluensa. Jeg hadde ikke syntes det var så veldig flaut en gang. Christian vant konkurransen, forresten. Og er fornøyd med seg sjæl. Fordi han vinner i kortspill. Jentene innrømmer at de har tenkt til å stemme på Kristoffer. Og han innrømmer at han vet det. Det ville vært et vakkert øyeblikk, hadde bare noen av de psykotisk normale deltagerne hadde vært mentalt ustabile nok til å begynne å hylgråte.

Christian har oppdaget at han har følelser for Kristoffer. Lina er redd for at Kristoffer skal putte noe i drinken hans, og fullbyrde forholdet deres. Klipperne vet å bruke lyd og tilbakeblikk til å formidle følelsene til de to kosekameratene. Dessverre har alle deltagerne som er igjen nøyaktig lik personlighet, så det spiller liksom ikke noen rolle hvem som liker hvem.

Øyråd
Deltagerne er noen jævla løgnere, og de hater hverandre. Dette blir et fryktelig spennende øyråd, altså. Alliansen deres er beinhard, Christian, har dere fortjent å komme hit?
Nei, ikke egentlig, men jo, jeg har det.
Lina: Også liker vi hverandre. I hvert fall later vi som.
Hvorfor har akkurat dere fire kommet så langt, Lina?
Fordi vi stemmer på de andre.
Du gjør ikke alltid det, Marte?
Nei, jeg gjør mye rart.
Kristoffer: Og vi hater deg for det.
Rolig nå. Hvem liker du best, Christian?
Jeg tør ikke å si noen annet enn at jeg liker alle. Men det er Kristoffer.
Hva med deg, Kristoffer?
Christian.
Hvorfor det?
Han er ærlig. Kjempeærlig. Det er viktig for meg rent personlig, det der med ærlighet.
Er du ærlig, Christian?
Flink til å late som, i hvert fall.
Lyver dere til hverandre, Lina?
Nei, bare til Francois.
Ingen løgn i det hele tatt?
Kristoffer: Litt løgn på dere, vel, jenter?
Marte: Neida, vi bare sier ting som ikke er sant hele tiden
Kristoffer: Sleipe kvinner. Kunne dere ikke bare sagt at dere hater meg?
Marte: Nei, vi prøver jo å vinne dette her.
Har du “sagt ting som ikke er sant hele tiden”, Christian?
Nei, Marte ljuger.
Alle sammen ljuger, kanskje?
Alle: Ja, ok da.
Stoler du på avtalen din med Christian, Kristoffer?
Ja.
Hva stemmer du etter, Lina?
Vil ikke stemme. Kommer til å gjøre det likevel, da.
Marte?
Jeg vil vinne sjæl, jeg
Kristoffer?
Stemmer på den jeg hater mest.

Faen for en gjeng dere er. Skulle trodd dere var fra Nord-Sverige hele gjengen. Gå å stem nå, så slipper jeg å se på dere en stund.

Kristoffer taper, og smiler og er blid. Etterpå er han sur og forbanna. Typisk. Neste gang skal Christer leke klovn, og produksjonen prøver desperat å fiske seere med bonusmateriale.

Oppsummering
Denne episoden er så jævelig middels at jeg nesten savner de som var skikkelig rævva. Gidder ikke si noe mer enn det. Castingfolk, skjerp dere til neste gang. Det er jo bare gøy med folk som er så uengnet til å overleve på en øy at de trekker seg, så kan dere heller ha en hel haug med reserver å sende inn, den ene mer hyperrealistisk enn den andre. Terningkast tre, hvilket er så kjedelig at jeg gir terningkastet terningkast én