Jeg var på singelfest i helgen

På lørdag var jeg invitert på en singelfest. Da alle vennene mine den siste måneden har fått kjæreste, var eneste utvei å ta med meg Jimmini Krikket på festen. Som homofil måtte han utgi seg som singel, hetero og på sjekkern. Jeg på min side hadde en litt annen agenda. Som nevnt har altså alle vennene mine fått kjæreste, så en singelfest er en helt ypperlig anledning å få single guttevenner igjen.

Problemet var hvordan man sjekker opp en potensiell singel guttevenn. Det ble litt vanskeligere enn med en jente. Gutter tenker bare på en ting liksom, de ser ikke meg for hvem jeg er. Det var tøft, men omsider møtte jeg både en og to gutter hvor smilet satt løst og hvor samtalen gikk greit. Med jenter vil jeg på dette tidspunktet prøvd å få med dem hjem. Kanskje var det usikkerheten i stemmen min som fikk første gutt til å avslå overnattingsforespørselen min, men det føltes like vel greit å endre litt taktikk. Jeg spurte nummer to om han ville være med å danse, mens jeg snakket skikkelig mye om meg selv, det pleier å virke på gutter. Han takket raskt for dansen da musikken ble roligere. En høfligere avvisning har jeg aldri opplevd maken til. (Ta lærdom jenter, det er altså mulig å gå fra en dans uten å rope voldtekt ut over lokalet og helle en halvliter i fjeset mitt). Uansett, der sto jeg alene, inntil en jente kom bort for å trøste meg. Jeg så hennes skjulte hensikter, hun var ikke interessert i å bli venn med meg, men jeg lot det stå til, uansett om jeg bare var et eller annet nummer for henne. Et godt bilde på hvor knust jeg var på daværende tidspunkt.

”Var det slik det skulle ende? At jeg endte opp med en jente for en natt”, tenkte jeg i det første lek for kvelden, ”nødt eller sannhet” sto på tapetet. Nå kunne de som enda ikke har forsøkt å kline med dama de snakker med, få lov til å bli gruppepresset til det. Her så jeg så klart mitt snitt: Nå kunne jeg bli ordentlig kjent med gutta. Spørsmålene mine var fra før skrevet ned og nøye planlagt: ”Hva ser du i en venn?”, ”Er humor eller sjarm viktigst i et venneforhold?”, ”Hvis du måtte bli venner med en rundt bordet, hvem hadde du valgt?”

Jeg tok meg i det, jeg var blitt alt for desperat. Plutselig var jeg blitt vennehora på festen. Han alle kunne bli venn med. ”Han blir venn med hvem som helst” kunne jeg høre Gunnar hviske til de andre gutta, mens han gestikulerte obskøne håndhilsninger. Jeg var blitt fritt-fram for alle engangsovernattingsgjester.

Jeg pakket sakene mine mens jeg enda hadde noe av verdigheten min i behold. ”Vent”, hørte jeg en fortvilt, men bestemt stemme runge i det fjerne. Det var Gunnar. ”Kan jeg få nummeret ditt eller?” ”Hva skal du med det?” Begynte jeg. ”Jeg er vel ikke noe tess for en kar som deg. Du må vel ha et hav av vennesøkere rundt deg til enhver tid, hva skal du med lille meg?” Før han rakk å si noe mer stoppet jeg leppene hans med pekefingeren min. ”En dag Gunnar, en dag kan vi spille FIFA en hel natt og bølle skikkelig sammen på kollektiv transport, sånn som bare gode kompiser gjør. Akkurat nå er det for tidlig… Min tapre soldat… min lille prins…” Han må ha trodd jeg skikkelig venneprøvde meg på vennen hans eller no, for da jeg rakte frem pannen for et kyss møtte jeg høyre neven hans i stedet. Til mitt store forbauselse var det damen som hadde stått siden av meg og flørtet med Gunnar hele kvelden som han henvendte seg til. Jeg skulle ikke la Gunnar få se meg gråte. Ikke enda, ikke før vi hadde sett en fin romantisk komedie sammen i hvert fall. Jeg klarte det så vidt, og den minimale mengden av verdigheten som muligens var igjen ble beholdt med godt behold. Tapper forlot jeg singelreiret stille hikstende.

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

• Bare unntaksvis homoerotisk bursdagstale til Jens Stoltenberg
• Jakten på kjærligheten episode en
• Konfidensielt, elektronisk dokument sporløst borte fra stortinget
• Lakrisspisere lider av genfeil