
Denne mannen skulle gjerne fulgt nøye med på nyhetene, men synes det blir for tungt å drasse rundt på en hel avis
Vi i Vittighetens Dyd har stor forståelse for at det kan være vanskelig for folk å følge med i det stadig skiftende nyhetsbildet, særlig nå om dagen, når det finnes så mange sære blogger å bruke all tiden sin på. Så for at du, kjære leser, skal kunne slå to fluer i en smekk, har jeg, Kalle Kanin, satt sammen en liten oversikt over hva som egentlig skjedde i rikspressen i løpet av forrige uke. Så trenger ikke du å ha dårlig samvittighet for at du ikke gadd å følge med sjæl. Er ikke det god service fra vår side, kanskje?
Uka begynte med at vår alles kjære administrerende direktør og landsfader, Jens fra Arbeiderklassen, egenhendig bestemte nasjonen for å fjerne avgiftsfritaket på såkalt biodrivstoff, som er en slags bensintype som i hvert fall later som den er littegrann mer miljøvennlig enn tungdiesel. Dette etter at han har brukt store deler av valgkampen til å sende vennene sine på turné til alle som jobber med å lage dette drivstoffet, for å fortelle dem hvor jævelig hippe og kule de er. Jens begrunnet helomvendingen på en pressekonferanse, der han blant annet skal ha uttalt at han “trenger penga. Dessuten, seriøst, hvem faen bryr seg egentlig om miljøet i våre dager? Ansvarlig klimapolitikk er bare så 2004, ass.” Som seg hør og bør viste meningsmålingene at dette var upopulært blant den delen av befolkningen som ikke bare svarer på oppringninger fra skjulte numre, men også tar seg tid til å slå av en prat med den underbetalte partysvensken i den andre enden. Hvilket var hovedgrunnen til at Jens valgte å komme med dette nå, så lenge før neste valg som overhodet mulig.
Og når vi først er inne på Jens som tema, kan det passe å gratulere ham helhjertet med avgjørelsen om å fullstendig gå fra sin tidligere uttalte målsetning, å “fokusere på å late som jeg tilhører venstresiden i norsk politikk.” Jens ønsker nå å hente inspirasjon til å senke sykelønnsutgiftene fra våre nærmeste naboer i øst, møkkalandet Sverige. Dette er, i mine øyne, så nært det er mulig å komme landsforræderi i en post-nasjonal hverdag. Greit, svenskene ligger kanskje ti år foran oss kulturelt og politisk, men det er da for helvete ingen grunn til å kopiere hvert jævla trekk de foretar seg i den økonomiske politikken! Kontrollspørsmål: Har Sverige olje? Nei. Altså har deres og våre statlige finanser bortimot null fellestrekk, selv om det skal innrømmes at begge opererer med kroner og øre. Men der stopper også likhetene. Finn på noe sjæl, Fjolle-Jens!
Utenriks noterer vi oss at universitetsskyting er i ferd med å ta seg opp som hobby også blant Europas angstfylte og psykotiske studentmasse. Øst-Europa, riktignok, men på en skole med mange elever fra vest, deriblant Norge. Slik blir det oppslag av. Jeg spår at den første umotiverte massehenrettelsen i utdannelsesøyemed her til lands vil finne sted i 2016, at det skjer på Landbruksuniversitetet på Ås, at det er en mutert kjemperotte med ildsprutende tentakler som står bak, og at den dreper seg selv rett etterpå, så vi aldri får det direktesendte intervjuet vi som alltid beskuende medieoffentlighet fortjener. Trist, det der.
Videre er Dubai i ferd med å gå skikkelig konk. Dette er både interessant og spennende, fordi vår nåværende, mer eller mindre stabile verdensordning er ganske forbanna avhengig av teorien om at stater ikke gjør sånt. Slutter å betale gjelda si, altså. Særlig fordi det at de ikke har råd til det lenger tyder på at de har ganske mye av den. Brennhett tips til aksjespekulanter: Om Tyskland erklærer seg konkurs i neste uke, er det på tide å flytte porteføljen til hermetikk.
I Kongo skjer det også spennende ting sett med Norske Øyne ™; siste nytt av uken er at Joshua French har fått seg en blogg. Her deler han små hverdagsøyeblikk fra den malariainfesterte jordcellen han deler med sin mentalt underholdende kompis Tjostolv, og går til harde angrep på norske utenrikskorrenspondenter og kongolesisk justisvesen. Noen vil kanskje si at han er lovlig sent ute, og at blogging gikk av moten flere år før gutta ble arrestert med de blodige buksene sine hengende slapt rundt de muskuløse knærne deres. Her i Vittighetens Dyd tar vi avstand fra den slags ondsinnede antydninger, og applauderer Joshua Daniel Odne for å tørre å dele sin tårevåte historie om en tøff oppvekst med et svært fjollete navn.
Vi avslutter denne nyhetsoppsummeringen med underholdning og sport. Siste nytt på TV-fronten er at jojo-slanker og hes kvinne med punktum i navnet, Anne Kat. Hærland, har fått seg et nytt program, hvor hun ser på TV og kommer med sarkastiske kommentarer underveis. Vi på vår side synes dette konseptet høres mistenkelig kjent ut, men innser at Miss Hærland har tilgang på et jævelig mye større arkivmateriale enn oss. Og Peter Meuller, han med krøllene og klappskøytene, han fikk rett og slett sparken. Kjipern det, pølsa.














hahahahahahaha
fine observasjoner! herlig skråblikk!