Ropet etter oppmerksomhet, et øydrama i litt for mange akter, syv foreløpig, for å være nøyaktig, og det skal man jo

Fremdeles er det ingen som liker Francois. Selv om Iris gjorde det sist gang. Men Marte liker Iris. Og viser henne det ved å si at hun bør gjøre som Lag sør sier. Iris blir selvfølgelig kjempesinna, men skjuler det godt.

Peder vil stemme hjem seg selv. Men tror de andre kommer til å gi faen i akkurat det. Og det har han rett i, Iris har ingen tålmodighet med litt sånn homifilt muskuløse pingler. Peder ringer legen igjen. Dansk dude nå. Han gjør akkurat det den danske dama gjorde, men tar ham med seg til sykehuset for sikkerhets skyld.

Francois har en ny taktikk: å smiske med den eneste som ikke har stemmerett. Pluss å håpe at de andre holder løftet sitt om å ikke stemme ham ut. Han synes det er mye verre å ta ham i hånda og lyve enn å sørge for at ingen får mat på mange dager.

Øyråd.
Peder kommer tilbake, og jentene kaster seg over ham.

Hvordan kommer man til sammenslåingen, Marte?
Laget må ikke være rævva. Også må man tåle sult.
Francois: Man må være bra på å lyve også.
Marte: Og det sier du.
Francois: Ja, det sier jeg.
Marte: Og hvordan har jeg løyet, lizzom?
Francois: Har du ikke tenkt til å stemme meg ut, kanskje?
Marte: Ja, fordi du er en kukk.
Francois: Ja, men jeg lyver ikke.
Lina: Du tok maten vår, og spiste på egenhånd.
Må man dele alt, Lina?
Ja, det synes jeg er snillere.
Har noen andre spist uten å dele?
Paal: Ja, men ikke så mye.
Francois: Joda, vi spiste ganske mye den gangen, husker du ikke?
Det snakker vi ikke om. Hvem fortjener minst å vinne?
Marte
Marte: Hva? Jeg trodde vi var bestevenninner.
Iris: Du er en maktsjuk fitte.
Marte: Det beklager jeg.
Francois: Det er ikke lov å beklage. Du ville ha ut Iris.
Marte: Du også.
Iris: Dere er alliansefitter!
Lina: Nei, vi er konkurransefitter!
Iris: Med det er jo ikke noe hyggelig.
Cathrine: De har beholdt Lag sør selvom du sa sammenslåing, Christer. Er ikke det dårlig gjort?
Lina: Men Iris er en iskald fitte.
Iris: Det er fordi du er så jævelig kjip.
Da tenker jeg det holder med dere. Severin, du holder helt kjeft, hva skjer?
Hva, har jeg ikke mistet taleretten også?
Jo, det har du. Peder, hva skjer med deg?
Jeg har vondt, jeg. Stakkars meg. Så jeg ringte lege.
Som sa du var frisk. Også ringte du legen igjen.
Ja, jeg har vondt, sa jeg.
Men det er ikke noe galt med deg?
Jo, men det haster ikke.
Later du som?
Nei. Vondt, nå.
Iris, later Peder som?
Vil ikke svare!
Francois?
Ja, det gjør han
Hva vil du si til de andre, Peder?
Stem meg hjem, vær så snill.
Kristoffer, du er immun, Severin, du stemmer ikke. Forresten, la oss ta fra hele gjengen stemmeretten, dere stemmer jo bare på den dere helst vil skal dra hjem uansett. Jeg er programleder, for faen, og jeg er drittlei pinglehælvetes fitter, særlig deg, Peder. Alle de andre har gitt faen i familien sin, jobben sin, livet sitt, bare for å komme på TV. Du har stjælt den forsida i Se og Hør fra noen som fortjente det, din anorektiske rølpekødd! Dra hjem. Nå. Dustegutt.

Peder blir sendt hjem og synes det er flaut. Neste gang skal Francois gruppevoldtas, og Marte er redd for å måtte bade i bæsj.

Oppsummering
Dette er antagelig den første episoden som ikke er provoserende dårlig. Det er godt å se at Christer er sleip nok til å late som at han klikker på Peder for å beholde Francois, som er en selvhøytidelig faen av helt middels underholdningspotensial. Lovende er det også at Iris er dum nok til å spytte en skikkelig snusklyse i den utrstrakte hånda Marte prøver å gi henne. Men det er fremdeles bare litt over tjue minutter verdt av underholdning, tyna ut til en time for å få plass til all konkurreringa. Terningkast tre.