X-faktor, sjette episode

Forrige episode fikk jeg ikke sett da noe enda viktigere enn disse referatene dukket opp. Siden jeg er den eneste i dyden som har en genuin kjærlighet for disse programmene, var det vanskelig å få noen til å vikariere. Faktisk dønn umulig. Ingen som ville legge ut et bilde med en litt morsom bildetekst engang. I tilegg til å være dårlige venner viste de seg å være utrolig late. Får håpe kveldens episode er mindre skuffende enn livet mitt.

Nå er det ikke audition lenger, men den helgen hvor de siler ut de beste gjennom koreografert dans og duetter, yes, dette er yndlingsdelen min. Dommerne forklarer det selvforklarende konseptet. En gang hver.

Første deltager ut klisser til Kurts ”Dont mind” med påtatt boy band-stemme og fotballspillerpigg. Han og de fleste andre fra gruppen går videre. Nivået på konkurransen virker å være skikkelig dritt.

I neste gruppe får vi se hun som briefet så fint i episode tre. Hun briefer fint her og. Petersen syns det blir kjedelig og avslutter resonnementet med at han liker det han ser. Hun går videre.

Denne runden er i grunnen ganske meningsløs, og jeg tror jeg blir nødt til å trekke tilbake det om at dette er yndlingsrunden min. De synger like lenge som på audition og blir silt ut etter samme kriterier. Det er litt som å stusse gresset før du klipper det.

Og nå starter samme runden bare for grupper. Først ut er ei litta Mira-kopi med en feit korer med seg på laget. Dette er ikke veldig harmonisert, det syns ikke dommerne heller. Men de går videre av en eller annen grunn. Mira synes de hadde gjort en god jobb hva gjelder styling, da fikk vi i hvert fall svar på det.

Mira mener hvis man er nervøs etter å ha kommet videre etter første runde er man ikke stage material. På samme måte som hun ga slipp på personligheten sin etter første gang hun fikk notisplass i lokalavisen.

Jenta som sang ganske dårlig går gråtene ut og erkjenner for programleder at hun ikke var god nok. Jo da, sier Thorstvet og undergraver samtidig dommernes autoritet. Fyssjameg!

Så kommer de to guttene vi kjenner så godt fra reklamen. De gjør et lite revynummer. Et nummer jeg personlig hadde satt midt i 1.akt for å gjemme det litt bort.

Det som er så morsomt med denne runden er at deltagerne er så bevisste på hva de har på seg.
Alle vet de skal på TV og har tatt på seg det flotteste garderoben har å tilby. Her florerer det av schtilige hatter og bleka lugger. Og der er det en 40 år gammel mann som har fått på seg bandanaen.

Første rødtopp for dagen synger ganske bra. Men det er ikke nok for moteikonet Mira ”du kan gjerne roe ned hip hop-stilen, og bli litt mer feminin”. Selv syns jeg Mira kan roe ned den påtatt gebrokne norsken og bli litt slankere. Tenk hvis rødtoppen kunne parert med det, hun hadde nok fremdeles godt videre da hun er en av få der som faktisk kan synge litt.

Men nå er det a capella-yndlingene. De synger ikke bra og tjukken får orgasme hver gang han pusher stemmebåndet. Sang er som sex for han, selv om jeg neppe tror noen jenter har gått lenger enn å gi han et kompliment for jeansene hans. Med mindre han er fra en liten bygd, der er alle jenter skikkelig horete.

Nå kommer indertrønderen, Til tross for at to tredjedeler av juryen består av utlendinger går de rett på. De virker å være alt for integrert. ”Se en neger som både snakker og synger på dialekt!” ”Tror du han bruker bestikk når han spiser?”

Her kommer gruppen med den blinde jenta. Denne gangen velger Mira å ikke gi noen motetips. Merkelig, til og med jeg ser at et blått skjerf og noen freshe øredobber hadde gjort hele antrekket. Dommerne velger i stedet å høre på når hun synger. Hun synger i og for seg fint, men jeg klarer ikke konse når jeg vet hvilken forskjell litt striper i luggen ville gjort for denne jenta.

Oppsummering:
Dette er en tullerunde. Det er selvfølgelig neste runde som er yndlingsrunden min. Dette var forpult forutsigbart, alle vi så langt har fulgt, gikk videre, det var ingen overraskelser, ikke en frysning, ingenting. Terningkast 1