Det kan være vrient å velge, spesielt hvis man er litt uinteressert.
I disse slitsomme valgtider er det vel ikke bare jeg som har latt meg irritere av alle som på død og liv skal fortelle deg hva og hvorfor du skal stemme. I tillegg til alle de forferdelig irriterende menneskene i stygge t-skjorter som partiene selv har sendt ut i gatene, er det en voldsom overflod av idiotiske tester og meningsløse guider på nettet som forteller deg hva akkurat DU skal stemme. Allikevel, irritert eller ikke, jeg har også laget en slik guide.
Jeg skal være smertelig ærlig, og innrømme at jeg vet fint lite om de forskjellige partiene, og jeg orker heller ikke lese noe av det teitingene i de stygge t-skjortene slenger etter meg. Så min guide er for oss som vet lite og er fornøyd med det, men som tross vår selvvalgte uvitenhet er glade i å stemme;
Først har vi to partier som heter arbeiderpartiet (ap) og høyre. Disse er streitingenes valg. Stemmer du en av disse, er det litt som å heie på manchester united eller liverpool. Du velger deg en av de fordi du vet det er en god sjanse for å vinne, men du går ikke på kamper eller begynner å grine hvis de taper. Du gir egentlig litt faen. Så hvis du trives som en i mengden står altså valget mellom høyre og ap, og da må vi se litt nærmere på de to for å finne ut hva akkurat DU skal velge. Ap ledes av snille, kjekke menn som smiler av og til og som trolig er helt på det jevne rent seksuelt. Når det kommer til høyres velbygde kvinnelige leder vil jeg sitere min kjære bestemor; hun virker hyggelig, men hun har jo ikke noe sex-appell. Så valget står litt mellom kjekk og litt sexy eller hyggelig og usexy. hva er du? Videre har jeg inntrykk av at folk på østkanten av Oslo har en tendens til å helle mot ap, mens folk lenger vest velger høyre. Hva gjelder resten av landet har jeg ikke peiling.
Sosialistisk venstreparti (SV)og Senterpartiet (SP) er to små rare partier som du kan stemme på hvis du vil være litt sær. Da må du bare velge, sosialist eller senter-gutt?
Så har vi et parti som kaller seg venstre, men som forvirrende nok ikke er det stikk motsatte av høyre. De ledes av en bonde med skjegg, og av en eller annen sprø grunn virker det som det har blitt ganske trendy å stemme venstre i det siste. Venstre har jo tradisjon på seg for å være et fjolleparti på linje med sp, de to valgte begge fargen grønn og har pleid å være helt ubetydelige. Men nå har altså venstre blitt hipt, og hvis du drar på cinemateket når du skal på kino eller foretrekker berlin fremfor en skikkelig sydenferie så er du en venstremann. Eller kvinne. Ikke tenk på den kjedelige grønnfargen, venstre sin egentlige farge er lilla.
Kristelig folkeparti (krf) er partiet for deg som er glad i å danse. De går til valg med fanesakene mer penger til munn- og fotmalere og mindre penger til postvesenet. I tillegg ønsker krf å kvitte Norge med inndelingen i fylker. De vil heller ha en ordning som de har i Storbritannia, med 4-5 land som på en ganske forvirrende måte også er ett og samme land. Navneforslag; StorNoreg. Ha ha, Neida, krf er selvfølgelig akkurat det det høres ut som, er du kristen så kan du stemme på disse. En artig funfact er at krf en gang for noen år siden hadde statsministerposten. De er bitte små så ikke spør meg hvordan det lot seg gjøre.
Så har vi et parti som heter Rødt. De er sinte, små og ubetydelige, og jeg tror alle hadde blitt glade om de forsvant. Litt som den stygge men jævlig flinke og altfor engasjerte jenta i klassen på ungdomsskolen.
Til slutt har vi et parti som heter Fremskrittspartiet (frp), og de har gått fra å være ganske små og useriøse til å bli partiet alle elsker å hate. Uuuuu den store stygge ulven, uuuu alt kommer til å gå til HELVETE hvis de får makten, uuuu de er rasister og liker ikke eksperimentell kunst, uuu osv. Hvis du er glad i litt blest er dette altså partiet for deg.
Det finnes opptil flere andre bittesmå partier, men husker jeg ikke helt feil er dette de 8 største. En siste ting som er verdt å forberede seg på før man går til stemmelokalet er at du også har den deilige muligheten til å stemme blankt. Det pleier jeg å gjøre. Lykke til!
