Hvorfor vil du vite navnet mitt, du kommer jo ikke å klare å knytte det til noe ansikt uansett
Denne helgens definitive høydepunkt var at Lucy Swann sang en sang om en rar gutt til meg fra scenen, som forøvrig befant seg i Sandvika, et av verdens aller verste steder. Dagen etter møtte jeg en ganske stor jente på et kjøkken på Grünerløkka et sted. Megamias og Kristisk var også der, og hun fortalte meg at Megamias noen minutter tidligere hadde prøvd å klå henne på puppen, og at Kristisk bruker tupé. Den første påstanden kjøpte jeg uten betenkeligheter, da jeg kjenner Megamias fra før, men den andre fant jeg vanskeligere å svelge. Jeg spurte hva slags beviser hun hadde for at den strengt friserte manken til Kristisk er kjøpt og betalt for, men hun bare mumlet noe om at hun studerte psykologi, og ville ikke utdype noe videre.
På dette tidspunktet la vi merke til at noen håndhilste på hverandre på den andre siden av rommet, og innså at vi selv ennå ikke kjente hverandre ved navn. Hun nevnte sitt, og i det jeg sa mitt, lyste det hittil nokså uengasjerte ansiktet hennes opp. “Heter du det på ordentlig?” sa hun. “Ja, jeg har hett det så lenge jeg kan huske,” svarte jeg. “Vet du, nå ble du plutselig mye mer fascinerende for meg. Det er bare sånn jeg er,” fortsatte hun, mens hun stirret intenst inn i det venstre øyet mitt, og smilte, med alle tennene. Det tok meg noen sekunder å komme opp med et passende svar. “Riktig,” sa jeg, “men jeg vil gjerne konfrontere Kristisk med det du sa om håret hans. Jeg føler det ville vært et tillitsbrudd å holde noe sånt skjult for meg, så det haster faktisk litt også. Kan vi gjøre det med en gang?”
“Greit, men etterpå vil jeg høre mer om deg og navnet ditt,” insisterte hun, jeg nikket, og opprettet en slags kommunikativ kanal som vi kunne dele alle tre. Det var ikke så vanskelig, ettersom musikkanlegget ikke hadde særlig rekkevidde, og ingen hadde skrudd på kjøkkenradioen. Etter at Kristisk hadde bekreftet at håret hans er av aller falskeste sort, men laget av ekte hår fra andre mennesker, klarte jeg å sette i gang en krangel mellom dem om hva det er best å være av psykolog og advokat, og snek meg på et nachspiel med Jimmini Krikket og to nesten engelske jenter.
Overflatisk sjekking har jeg nemlig ingenting til overs for.
tusen takk. naa gjorde du dagen min saa mye, mye bedre :) jeg har savnet sjekketriksene dine.
Forbedring av dager er min spesialitet. Når jeg blir stor skal jeg prøve å utvide praksisen til å gjelde hele uker. Måneder blir for amibsiøst.
jess! jeg gleder meg :D