Tredve sekunder etter at dette bildet ble tatt, lå Kjempesnille Kristin blødende på bakken, mens Pål T. Jørgensen stod over henne og lo. Rått. For en iskald mann
Konkurransen i ValgKampen står ikke bare mellom de mange deltagerne og vennene deres, men også mellom produsentene, i dagligtale best kjent som NRK og TV2. I kampen om seerne er de ikke redde for å benytte seg av ekstreme virkemidler, og Pål T. Jørgensen er kanskje det mest ekstreme av alle. For der NRK har valgt å legge seg på et noenlunde saklig nivå når det kommer til deltagerutspørringene, har TV2 bestemt seg for å slippe våre overarbeidede medieyndlinger løs i et lukket, ellipseformet rom med lys som prøver å se ut som det er fra 2010-tallet, til en halvtimes verbal håndbak med Norges noe mindre virkelighetsfjerne svar på Bill O’Reilly. Eller, det vil si, de minner strengt tatt ikke så mye om hverandre. Men det hadde vært gøy om de gjorde det. Jeg er uansett veldig glad for at jeg ikke er Kjempesnille Kristin akkurat nå.
Nok vulgærjournalistikkfetisjisme, vi er i gang med en helt ekte utspørring, av en helt uekte sosialist.
Det finnes opptil flere fattige her i landet, selv om du har lovet at du skal utrydde dem. Skammer du deg?
Nei, sammenlignet med Kristelige Kjell-Magne har vi vært helt ok. Han var fæl, han. Kuttet skatter og greier. Fysjom.
Fattigdom – skikkelig fælt
Men, som du sier, han var fæl mot de fattige. Og du er bare litt bedre. Skammer du deg nå? Ikke? Hva med nå?
Nei, jeg nekter å skamme meg. Men jeg feirer ikke heller. Ser du ikke det, jeg sitter her helt stille og rolig og feirer ikke, ingen ballonger eller noe. Jeg har nemlig skjønt hvordan man måler fattigdom nå, og at grensa for hvem som er fattig går oppover når folk blir mindre fattige, sånn at det blir flere fattige jo mindre fattige de blir, så det med å utrydde dem, det var nok litt i overkant ambisiøst. Men skam, nei, kan ikke si jeg skammer meg.
Jeg har hørt rykter om noen bostedsløse barn. Skammer du deg nå?
Ja, ok da. For barna kan jeg skamme meg litt. Jeg skal skjerpe meg, ok?
Nei, det er ikke bra nok! Du har gjort ting verre etter at du gjorde dem bedre. Be om unnskyldning til ofrene for inkompetansen din!
En unnskyldning, nei, det kommer ikke på tale! Ting er kanskje jævelig, helt forferdelig, faktisk, og jeg snakker om det, lenge, med detaljerte beskrivelser, selv om det er min skyld, og jeg kommer til å tape masse stemmer på det blant de som helst vil stemme på en snill deltager. Og siden det ikke er så mange av dem i utgangspunktet, skal jeg slutte å snakke nå.
Uforberedt lekseprøve!
Greit, da får jeg gå mer systematisk til verks. Forrige gang sa du at det var fem ting som var viktig å fikse. En av dem har du fikset, så den kommer jeg overhodet ikke til å nevne. La meg lene meg godt tilbake, og liste opp, med antydende fingertelling, alle områdene du har feilet på. Og bare for å gjøre det ekstra ille for deg, skal jeg formulere de dokumenterbare påstandene mine som spørsmål, og dele ut verdiløse poeng for riktig svar. Er du klar?
Det kan jeg aldri tenke meg.
Spørsmål én: Er kulturskolene for barn blitt billigere?
Aner ikke. Men de er ganske dyre. Så sikkert ikke. Jeg tipper nei.
Fasit: Nei er riktig. Ett poeng til Kristin. Neste spørsmål: Får de som lever på trygd kontantstøtte i tillegg?
La meg tenke nå. Jeg mener jeg har hørt om noen steder hvor de gjør det. Jeg svarer ja.
Fasiten sier nei. Det var kanskje ikke ordentlige steder du tenkte på?
Nei, bare småsteder.
Ikke Trondheim, f. eks. Der får de det ikke, og du er jo dritglad i skryte i hvor flinke vennene dine har vært til å styre ting der oppe.
Jeg vet ingen ting om Trondheim. Kan jeg få neste spørsmål nå?
Selvfølgelig! Hvor stort barnetillegg vil du gi folk med lav trygd? Og ja, du gjettet riktig, det er et tall, helst med flere sifre, vi skal frem til.
2600 kr?
Fasiten min sier noe helt annet.
Da tar minst en av oss feil. La meg komme tilbake til deg ved en senere anledning.
Dette er din ene sjanse her i livet, Kristin. Har du gitt barna billigere SFO?
Nei, men det skyldes bare at jeg ikke har klart å ordne det. GI meg en sjanse til, så fikser jeg det. Jeg lover. Bare én sjanse til, værsåsnill, Pål, så skal jeg være kjempesnill de neste fire årene, hver eneste dag!
Kall meg T. Jørgensen. Og sist vi snakket sammen sa du dette skulle være enkelt?
Men det var ikke det. Det var dritvanskelig. La meg prøve igjen. Det er viktig å prøve til man får det til. Synes du ikke det?
Slutten av fattigdomsrunden
Jeg synes mest det er jævelig dårlig at du bare svarte riktig på ett av spørsmålene. Er det Jens sin skyld at du ikke får gjort leksene dine?
Det sier jeg ikke. Hemmelig. Lalalala. Kan ikke høre deg. La meg heller presisere alle forutsetingene og premissene som ligger til grunn for at du i hele tatt kan stille meg spørsmål, og så begynne å snakke om noe helt annet, som de andre, borgerlige vil begynne med, nemlig å spørre folk om de faktisk trenger hjelp, før de gir dem det, sånn at de som må si ja blir dritflaue. Selv vil jeg bare dele ut penger i øst og vest, og ikke minst nord og sør, så kan de som føler de trenger det bare forsyne seg. Det er ryddigst sånn.
Men så langt har du ikke delt ut en eneste krone til noen. Si unnskyld!
Nei. Vi prøver igjen. Alle gode ting er tre. Så hvis vi vinner i 2013 også, kommer dette til å løse seg. Jeg har en venn som maser på meg hele tiden, det er ikke så rart jeg ikke får gjort noe. Men hun maser om at jeg skal gjøre noe, så før eller siden blir jeg jo nødt til å høre på henne.
Krig i Afghanistan
Dere er jo mot krig, men folk dør likevel. Nordmenn, til og med. Hvordan klarer du å se på deg selv i speilet om morgenen uten å gråte noen tapre tårer over de tapre soldatene som blir skutt i hjertet fordi du ikke er tapper nok til å be Jens hente dem hjem?
Jeg bruker ikke speil, jeg. Ser frisk og sprudlende ut fra naturens side. Dessuten stakk vi av fra Irak, er ikke det nok, kanskje? Jeg er jo like redde for USA, jeg som alle andre. Og jeg vil dra fra Afghanistan også, men jeg tør ikke å snakke høyt om det, for Jens kan bli sur.
Du har dratt vitser om krigen tidligere. Er krigen mot terror en vits?
Vil ikke svare. Vil ikke, vil ikke. Taliban er slemme. Men vi kriger ikke mot dem, for vi kjenner dem ikke så godt. Men vi vil knuse dem. Militært. Uten å krige. Og helst uten nordmenn. Vi må få en humanitær og politisk løsning før vi kan få på plass det infrastrukturelle. Og nei, jeg vet heller ikke hva det betyr.
Folk i Afghanistan blir drept for å stemme, senest tidligere i dag, og du vil forhandle med Taliban om liturgiske detaljer i lovverket deres? Jeg blir kvalm.
Jeg er også litt kvalm. Og jeg aner ikke hvordan vi skal klare det. Men krig funker ikke, det nekter jeg å tro, først og fremst av ideologiske grunner. Militærmakt er det som må til.
Klima – nok et sårt punkt
Vil du stoppe Jens fra å bore i Lofoten og Vesterålen, og vil du i så fall bruke cyanid eller blåsyre til å gjøre det?
Lurespørsmål! Cyanid og blåsyre er det samme. Kan jeg få slippe å svare på det første spørsmålet?
Nei, du må svare, nå, med en gang.
Men jeg vil ikke, Jens kommer til å bli sur.
Men hva med de som stemmer på deg, har de ikke krav på å vite hva som kommer til å skje?
De som stemmer på meg, stoler på meg. Selv om jeg gjør som Jens sier hele tiden.
Folk kommer til å stemme på FleipeLars med Skjegget hvis du fortsetter sånn.
Jeg har større sjans til å stoppe Jens enn Lars har til å stoppe Rabiate Siv. Så det så.
Har du allerede pratet med Jens om dette, men holder det hemmelig av taktiske grunner?
Nei. Men du kan jo se på hva som har skjedd før når Jens har begynt å utrede ting.
Taktikk, taktikk
Hva skjer hvis du får pinlig få stemmer, men Jens og Liv-Signe likevel vil ha deg med på vinnerlaget?
Jeg står med alliansen i tykt og tynt. Særlig hvis jeg ikke får noe særlig stemmer, for da trenger jeg det jo mest.
Og selv om du får færre stemmer hver jævla gang vi arrangerer denne konkurransen, tar du det ikke som et tegn på at folket ikke liker deg noe særlig?
Nei, på ingen måte. Det ville vært barnslig.
Hva om Liv-Signe og Jens heller ikke får så mange stemmer som de tror. Hva om de skumle, slemme mennene og damene på Den Borgerlige Siden får flest stemmer?
Sånt SIER DU IKKE til meg! Det er bare JÆVELIG DÅRLIG gjort. Skjerp deg, Pål T.
Jørgensen. Takk til deg, Kjempesnille Kristin.
Oppsummering
Dæven døtte, Pål T Jørgensen har intervjuet utendørs, om vinteren og på kveldstid før. Han knuser Kjempesnille Kristin i tre av tre runder, det er ikke egentlig vondt å se på, men det er ufortjent, siden alt Kristin har gjort de siste årene har vært Jens sine ideer. Men hun visste bedre, så noe tyn må hun rett og slett bare finne seg i. Formen TV2 etterstreber her er selvfølgelig mye mer underholdende enn NRKs knusktørre faktaorientering, men dersom den viser seg å bli den mest populære, kommer det til å gi oss et kaldere og mer konfliktorientert samfunn på lang sikt. Terningkast fire
