Agge Ess er den av oss som er mest glad i å henge. Gjerne på en festival langt uti skauen
Festivaler basert på pop- og rockemusikk er morsomme. Derfor takket jeg selvsagt ja umiddelbart da jeg i våres fikk muligheten til å gratis være med på sommerens Storåsfestival. Jeg glemte riktignok å lese det som stod med stor skrift i kontrakten, nemlig at armbåndet jeg skulle kle meg i ble gitt i bytte mot at jeg måtte jobbe der.
At inngangen var gratis betyr likevel at jeg ikke hadde lyst til å bruke penger på festivalen. Dessverre ville de ikke bytte sine innbydende varer mot mine norske penger. Jeg måtte veksle til meg bonger, som kun fantes i valøren 60 kr. Ikke alt går opp i 60-gangen, men det var ikke de hyggelige trønderne så opptatt av. Ikke kunne en få refundert bongene heller, om en hadde investert for mye i disse. Jeg gir Storås-valutaen terningkast 4. Den fortjener kanskje ikke det, men ingen er sintere enn terningkast 3 på festival.
Festivaldeltagelse konnoterer for meg en veldig spesiell livsstil. Man skal tilbringe mesteparten av tiden i en ødelagt campingstol, planlegge konsertene man skal se, la være å se mesteparten av de, drikke varm øl, og sjelden kommunisere med annet enn enstavelsesord, selv om man er glad. På slutten av dagens siste fest kan en forsøke å ligge med jenter, på tross av at potensen for lengst er ødelagt. Uansett eller heldigvis, jentene takker oftest høflig nei. Men hvordan skal altså dette kunne kombineres med harde arbeidsdager? Kontradiksjonen virker åpenbar.
Løsningen skulle likevel vise seg å finnes. Visse plikter er en nemlig nødt til å overholde, og da må en prioritere fornuftig, planlegge dagen, og holde tidsskjemaet. Så får heller forventningene en hadde på forhånd justeres etter hva som faktisk lar seg gjennomføre. Gratis festival anbefales kanskje, men ikke bli for skuffet når du finner ut at du faktisk fikk gjennomført fryktelig lite arbeid innimellom de ufravikelige pliktene som følger livet på festival.
