Det skal være hyggelig å gå på besøk

Av Jimmini Krikket

Vittighetens Dyd vil gjerne benytte denne anledningen til å minne de mest festglade badstuegjengerne som leser oss om at alkohol fordamper ved 76 grader. Til ettertanke

Her om dagen spaserte jeg svært lite målbevisst nedover Torgata med en Belle & Sebastian-sang om dumme gutter på hjernen. Omtrent hundre meter etter Hausmansgate stoppet jeg for å rulle en sigarett. Et slikt prosjekt krever tålmodighet og presisjon, så jeg bestemte meg for å stille meg inni en portinngang, slik at jeg ikke sto i veien for andre fotgjengere, og sigarettrullingen min ikke ville bli hindret av et plutselig regnvær. Idet jeg var ferdig tente jeg røyken, tok et dypt åndedrag, holdt det, pustet ut, følte fordelen med å røyke i hele kroppen, og la merke til noen knapper rett til venstre for meg.

Jeg skjønte fort at det jeg så på var tre sølvfargede ringeklokker, plassert omtrent i brysthøyde (jeg er sånn passe høy). Utifra min tolkning av skriften som ledsaget dem, bodde “Hercules” i første etasje. Jeg hadde selvfølgelig aldri hørt om, langt mindre møtt denne Hercules, og visste derfor ikke om han var den typen som avviser et hyggelig tilfeldig besøk på kveldstid, eller om han tok imot nye mennesker med åpne armer, i håp om å kunne utveksle noen filosofiske betraktninger og lettbente anekdoter. Men et billig, utdatert og svært grafisk bilde av en halvnaken og veltrent ung mann ved siden av ringeklokken hans, overbeviste meg om at denne Hercules garantert var villig til å besøkes, så jeg ringte på. Porten åpnet seg momentant.

Ettersom jeg hadde mer enn en halv sigarett igjen, sto jeg utenfor Hercules’ inngangsdør og røyket ferdig. Før jeg stumpet rullingsen kom en herre på rundt 40 år ut døra. Tydeligvis fikk Hercules mye besøk. Av eldre menn. Midt på natta.

Jeg stumpet røyken og åpnet døra. Deretter måtte jeg opp en smal trappeoppgang. På veien opp så jeg at Hercules hadde pyntet leieligheten sin med plakater av svært lettkledde menn. Jeg antok at dette var familie- og vennebilder, sannsynligvis tatt hos en profesjonell fotograf. Øverst i oppgangen var det en skranke, med et kasseapparat, en stabel håndklær og et utvalg kondomer. Høyst uvanlig. Jeg lurte på om mannen bak skranken var Hercules. Han lignet slett ikke personen på bildet, så jeg gikk ut ifra at Hercules var et annet sted i bygget. Av en eller annen grunn bestemte jeg meg for å la være å spørre etter verten i første omgang, istedet betalte jeg de 80 kronene det kostet å besøke denne mystiske mannen, og gikk innover i leiligheten. Jeg følte 80 kroner var litt i overkant å betale for å besøke en person jeg ikke visste noe om. Men jeg så at de andre gjestene hans, som satt på sofaer kun iført håndkle og så på pornografi, virket svært fornøyde med sin midlertidige tilværelse.

Jeg la klærne mine i et skap, låste, og gikk opp en trappeoppgang til, nå mer passende antrukket et lite, hvitt håndle med en stor H stilfullt sydd på enden. Oppe møtte jeg en sky av damp og løsemiddel. Jeg tok meg en dusj og tenkte “Jøss. Denne Hercules er virkelig opptatt av at gjestene hans skal ha det bra.” Etter dusjen gikk jeg inn på et rom jeg bare kunne anta var badstua. Her satt jeg meg ned og slappet litt av i bena. Plutselig kom en hånd ut fra dampskyen og opp under håndkleet mitt. For en underlig hilsen, tenkte jeg. Når eieren av hånden gjorde seg kjent skjønte jeg at dette ikke var Hercules heller. Han trodde nok heller at jeg var Hercules, og etter et fysj på lanken ble vi enige om at det ville være best for meg å sette meg et annet sted.

Jeg fant boblebadet, og satte meg ned ved siden av en eldre herre og en mann fra Midtøsten, eller deromkring. Plutselig kom mannen fra forvekslingen i badstua inn, og satte seg i badet vis a vis meg og de to andre gjestene. Med armene over hodet lukket jeg øynene og lente meg godt tilbake. Jeg fikk deretter besøk av en ny hånd i skrittregionen. Etterfulgt av to til. Dette var tydeligvis konvensjonen her hos Hercules. Jeg ville ikke skape noe oppstyr midt i festen, om dette nå kunne kalles for en fest, men jeg tenkte fortsatt på Hercules og lurte på hvor han befant seg.

Så fikk jeg øye på en som helt klart var mannen jeg lette etter, og fulgte han inn i badstua. Etter at han var ferdig med å gni seg selv i genitaliene gikk vi sammen inn på det som må ha vært soverommet hans. Vi sto der i hans ekstremt minimale soveværelse. En smal seng med lærtrekk stod inntil veggen, og ved døra var det en krukke med kondomer og en dispenser med glidemiddel.

Det oppstod raskt en meningsutveksling mellom oss, vi gikk vel frem og tilbake en ti minutters tid. Han kom med sine synspunkter, og jeg kom med mine. Men ettersom han var omtrent en halvmeter høyere enn meg, og svært overbevisende rent retorisk, kunne jeg ikke la være å nikke som en hund, bøye meg ned, og ta imot alt han hadde å komme med.

Da vi var ferdige, gikk vi ned til skapet mitt. Jeg kledde på meg og spurte om han ville bli med meg ut for å ta en sigarett. Dette hadde Hercules tydeligvis ikke tid til. Han gikk rett opp i andre etasje igjen, fortsatt med håndkleet rundt livet. “Jaja,” tenkte jeg. “Jeg kan ikke forvente at verten tilbringer hele festen med meg. Klokken er jo tross alt blitt 4.”

Jeg åpnet inngangsdøra, gikk ut porten, rullet meg en røyk og fortsatte spaserturen ned Torgata. Det er så hyggelig at det finnes folk her i verden som alltid er åpne for besøk, og har tid til en dyp meningsutveksling.