Rabiate Siv og Jens fra Arbeiderklassen later kanskje som de blir tvunget til å være på TV, men vi kan se rett gjennom stormannsgalskapen deres
Reality-tv er en sjanger som krever narsissime og kynisme, både hos deltagere og produsenter. I ValgKampen 09 møter vi noen av Norges kaldeste maktmanipulatorer, og ettersom dette er noe så uvanlig som et multikanalshow, sendt på både NRK og TV2, kommer vi også til å se en ikke ubetydelig konkurransevilje også hos de som skal detaljstyre deltagernes hverdag i den kommende måneden. Med andre ord, jeg gleder meg. Likevel må det være lov å påpeke at TV2 synes å ha misforstått reglene totalt. Premieren deres har fått navnet “Din neste statsminister”, og skal være en slags debatt mellom Rabiate Siv og Jens fra Arbeiderklassen, som kanalen åpenbart har bestemt seg for at har de mest forstyrrede personlighetene, og således fortjener mesteparten av skjermtiden. Så langt er jeg enig. Men det finnes ytterligere minst én favoritt til den endelige seieren, og det er, underlig nok, Kjedelige Erna, selv om hun i dag står i en så bred spagat mellom to dypt fientlige allianser (med FleipeLars med skjegget og Kristne Dagfinn på den ene siden, og Rabiate Siv på den andre) at hun risikerer å spontanabortere, selv om hun aldri har hatt ubeskyttet sex. Det eneste som er sikkert i denne sesongen av ValgKampen, er at Torstein Kommunist ikke kommer til å vinne. Ellers har absolutt alle, til og med Bondejenta Liv-Signe, en fair sjans til å vise seg som Norges høyeste overbyder, den glatteste tunga i landet, nasjonens fremste skamløgner, kort sagt Valgvinneren.
Nok forvirring og vage spådommer, ValgKampen er i gang!
Valget står mellom blått og rødt, mener grafikerne til TV2. Redaksjonen er enig. Og utspørringen kan begynne, ledet av Tabloide Trude, spørsmålsstiller av yrke:
Hvorfor hater du Siv, Jens? Er det fordi hun er så rabiat?
Jens: Ja, særlig pengebruken hennes er langt over det anstendige. Nevnte jeg forresten hvor flink jeg er til å bruke penger sjæl?
Tabloiddama vil snakke ideologi, og Jens er med. Han gir kapitalismen skylda for finanskrisen, fordi den er ond. Det sier han fordi man skal si sånt når man er fra arbeiderklassen. Men han har ikke gjort en dritt for å avskaffe den, selv om han kunne gjort det. Med sånne øyne er det mye man kunne gjort, hvis man bare hadde brydd seg om noe annet enn sin egen karriere.
Jens kaster også penger på problemer, sier Siv, før hun begynner å late som hun bryr seg om folk flest, og sier Jens hører hjemme i Nord-Korea. Beinhard åpning. Hun har åpenbart sett den Amerikanske originalserien. Jens nevner blandingsøkonomi, hvilket betyr at det er staten, ikke private aktører, som låner ut penger til folk som ikke vet om noen annen livsstil enn å bruke dem. Siv innrømmer at hun og Jens er enig i det meste, unntatt skattenivået. Utgiftene vil hun beholde på nøyaktig samme nivå, eventuelt gjøre dem enda mer vulgære.
Jens tar æren for at Norge er verdens beste land, fordi nesten alle er lønnsarbeidere. Og så begynner han å skryte av hvor mye penger han klarer å bruke hver eneste dag. (Stalltips: Det blir ikke siste gangen han gjør det.)
Innledningen er over, og begge har så langt vært like ubrukelige. De snakker som om de hører hjemme på åttitallet, og det gjør de strengt tatt også. 0-0
Første runde: hvor mye skatt vil du at folk skal betale, mye eller bare ganske mye?
Siv knuser Jens når det er snakk om formueskatt, men det er bare fordi hun tilfeldigvis har rett, ikke fordi hun er et godt menneske. Det er hun ikke. Men Jens har bare tull å komme med. “Vi trenger penga.” “Formueskatten er kanskje teknisk dårlig laget, men det er nå en god ide, da.” Finnes det noe du ikke vil si for å beholde makten, Jens?
Programleder: Hvor mye skatteletter vil du gi, Siv?
Rabiate Siv: Aner ikke. Masse. Sånn omtrent.
Programleder: Svar skikkelig nå! Et tall, mener jeg.
Rabiate Siv: Du er dum.
Men Jens, den flinkeste gutten i klassen, vet svaret. 50 milliarder er summen Siv vil la være å ta fra folk flest, sier han. Da får vi ikke råd til å la folk leve til de blir 109. Vi må sette eldre ut i skauen, eller skyte dem bak låven, slik man skal gjøre med uproduktive borgere. Hvem er fra Nord-Korea nå, bitch?
Første slag under beltestedet kommer selvfølgelig fra Siv. Hun nevner oljepengene Jens har tapt på børsen, og han rister bedrøvet på hodet. Det har han egentlig gjort hele tiden. Men nå begynner han å bli litt sint også. Uansett har de for faen snakket om samme ting i snart ti minutter, uten at noen av dem sier noe som helst. Hvor er programlederen? Endelig bryter hun inn, men stiller samme spørsmål omigjen. Kjempetabbe. Jens kan plapre om skatter i timesvis.
Med unntak av formueskatten, har Jens mer rett enn Siv her. Likevel prater han for mye til å si noe fornuftig. 1=1
Andre runde: Spiller det noen rolle om jordkloden overlever det tjueførste århundrede?
Et journalistisk spørsmål innleder denne runden. Tabolide Trude påpeker at Jens er i en allianse med Kjempesnille Kristin og Bondejenta Liv-Signe, men at han er den eneste som vil overkjøre alle fiskene som bor utenfor Lofoten og Vesterålen, for å få tak i noen ekle greier man visstnok putter i biler. Selv om han har passet på å stille seg på begge sider, ved å si at han skal bestemme seg senere.
Når?
Vet ikke. Plutselig er vi i gang, også er det for sent å gjøre noe med det.
Han gliser. Ekkel type.
Men Siv er selvfølgelig enda mer rabiat enn Jens på dette punktet. Hun gidder ikke late som om hun bryr seg om noe annet enn hva som skjer mens hun fortsatt er i live.
Så får vi flere minutter totalt abstrakt og fullstendig forutsigbar for eller mot miljøvern-pjatt. Dette er selvfølgelig både Jens’ og Sivs svake sider, så det er egentlig bare pinlig. Fremdeles 1-1
Tredje runde: er Siv en verdig vinner?
Siv er teknisk dyktig på manipulasjon, men hun sier og gjør dumme ting hele tiden, sier Jens. Siv prøver å si at dumheten bare er original. Kort runde. Synd, den kunne blitt den morsomste. Men dessverre er ikke Jens desperat nok til å si hva han egentlig mener om Rabiate Siv ennå. Pluss til produsentene for å være personfokusert. Ingen poeng.
Fjerde runde: Hva faen gjør vi med alle gamlingene her i landet?
Jens innrømmer at han ikke har gjort eldreomsorgen noe bedre på de fire årene han har hatt. Men han vil gjerne prøve igjen. Programlederen presser ham, men de kjenner hverandre nok for godt til at det blir noe kraft i det. Da er det nok bedre å gi ordet til Siv. Hun er kjempefan av gamlinger, og vil at staten, ved Folketrygden, skal ta full kontroll over de skrukkete små kroppene deres. Det høres ut som noe Einar Gerhardsen kunne sagt. Siv kan sine målgrupper.
Jens prøver desperat å snu det hele til sin fordel, ved å snakke direkte til kjernevelgerne sine: Arbeiderne er kjempeflinke og dritsnille, og når Siv sier eldrepleien ikke er god nok, er hun kjempeslem med dem.
Siv vil gi folk rett til å velge sin egen hjemmehjelp. Vil ikke det føre til at de som er flinke hjemmehjelpere må jobbe dobbelt så mye som de som er litt middels?
Kjære TV2: Ikke la dem vri dette også til økonomi, vær så snill! Uenigheten mellom dem på det punktet er så gammel, utslitt og forutsigbar at det aldri kan bli bra TV. Om dere er litt nazi her kan dere få plass til masse flere temaer, morsomme temaer også. EU. Personvern. Legalisering av bigami. Uendelige muligheter.
Jens anklager Siv for å ha ødelagt eldrepleien i Oslo, som vennene hennes driver. Men vennene dine ødela Trondheim, svarer Siv. For være ærlig driter jeg i hvem som ødela Trondheim. Jeg tror det skjedde før jeg ble født. Men hvis det er sant at Siv fucka opp ting i Oslo, tar jeg det mye mer personlig. Men Jens ljuger helt sikkert. Han pleier det. Og det trekker selvfølgelig ned. Men eldreministeren til Siv er bare fjollete. Seriøst, hvor desperat er du? Jeg vil ha en “Single, ensomme og sarkastiske bloggere med brillebart”-minister, men jeg kommer ikke til å få det, gjør jeg vel? Nei. Så ikke gi rynkefolket det heller.
Dette ble til slutt en ganske underholdende runde. Når jeg ikke gir noen av deltagerne poeng i denne omgang heller, er det ikke fordi jeg tror de bare later som de bryr seg om eldrepleien, for folk som riskerer å måtte passe på sine egne foreldre gjør gjerne det, men fordi begge presenterer uintelligente og lite gjennomtenkte løsninger.
Femte runde: hvordan i helvete skal vi komme oss rundt her i landet?
Siv er på. Vi bygger masse vei, sier hun. Uten bompenger. Siv kjenner nemlig en dame som betaler i masse bommer hver dag. Men Jens liker bommer. Det er så koselig å slå av en prat med arbeideren som arbeider der, sier han. Men alvorlig talt, Jens, de fleste av dem er automatiske nå. Farmor pleide å prate litt med en dame som satt i bommen inn til Oslo på nittitallet. En gang ble hun invitert hjem til henne på middag. De spiste kylling. I dag er Farmor fornøyd med eldrehjemmet sitt. Men synes folkene der er fryktelig gamle. Min stemme går til den som klarer å skaffe Farmor noen hippe syttiåringer å henge med.
Siv må få siste ord, sier programlederen, og hun bruker dem til å snakke om asylsøkere. La oss sende dem hjem, og bruke pengene vi sparer til å legge ned bommer, sier hun. En logikk som utvilsomt går hjem på steder som er for små til å ha noen av delene. Ingen poeng.
Oppsummering
For det meste er dette ganske kjedelig, men vi ser noen anslag som kan bli spennende å følge fremover. Jens blir åpenbart ganske hårsår om noen nevner hvor rævva han har vært som statsminister til nå, og jeg har en følelse av at Siv kan komme til å si noen skikkelig hårreisende ting om hun blir stilt de rette spørsmålene. Begge er dessuten nokså pene på håret. Tabloide Trude er ikke spesielt morsom, men ganske streng. Terningkast to.
Andre reaksjoner: Dagbladet, VG. Du kan se hele debatten her
