Det er nødvendig å påpeke at dette er et illustrasjonsbilde, og at Kalle Kanin i virkeligheten ikke er så langt ute av fokus som mannen som her tar hans plass
Jeg møtte en veldig søt jente på et kjempestort og ganske gammelt utested i Oslo sentrum denne helgen. Jeg visste jeg hadde sett henne før, men husket ikke hva hun het. Til gjengjeld ventet jeg litt for lenge med å innrømme det.
Jeg fjollet rundt med henne en times tid, mens vi prøvde å bomme røyk av fremmede, og å finne en hemmelig do uten kø. I totiden sa hun at hun måtte gå til et annet sted og møte noen. Jeg følte meg utålmodig, og dessuten lite interessert i å flytte meg til et lokale der jeg måtte konkurrere om oppmerksomheten hennes med folk hun tydeligvis var villig til å gå til flerfoldige skritt for å treffe, så jeg bestemte meg for å gå rett på sak.
“Kan jeg få lov til å prøve å kysse deg før du går?” spurte jeg, og frembragte med det et drag av angst over øynene hennes. “Nei, det er ikke lov å kysse meg. Jeg har en kjæreste. Han heter Petter, og er en flott fyr, jeg tror du ville likt ham. Er du hypp på å være med og møte ham?” Blikket hennes fløt sakte over i tilfreds betagelse av et mentalt bilde mens hun snakket.
Jeg hadde svært lite lyst til å slå følge med henne dit hun skulle, og gav entydig uttrykk for akkurat det. Men jeg fikk overtalt henne til å ta imot telefonnummeret mitt, i tilfelle hun plutselig ble lei av hvem han nå var.
Senere tok jeg taxi hjem med to surrealistisk vakre venninner. Begge satt mesteparten av turen i telefonen med gutter de ville prøve å få med seg hjem. Ingen ringte meg. Før neste morgen, da Petter fant det for godt å slå på tråden. Han hadde hørt om meg fra kjæresten sin, og syntes jeg virket som en hyggelig fyr. “Jeg vil gjerne ta en kaffe med deg en dag,” sa han. Jeg sa jeg var opptatt med å ta avstand fra koffein, og la på.
I ettertid innser at jeg må ha gjort opptil flere strategiske feilvalg i løpet av denne kvelden. Men jeg klarer ikke putte fingeren på noe konkret. Kanskje fordi jeg føler at den burde plasseres på en ikke helt tilfeldig valgt klitoris. Men det får bli en annen gang.
hehehe, fytti grisen den var morsom!
Kjære gjeipegjengen!
Dere er mitt lys i det store bloggmørket. Jeg vet det er mye å be om fra en usle leser, men kan dere skrive litt oftere? Dere i Vittighetens dyd tok dyden min når det kommer til blogglesning, og nå er jeg hekta.
Jeg vil være dere evige takknemlige :)
Klemz ;-P
Kjære Emilie,
Takk for at du ikke er sint på oss. Eller i det minste skjuler det. Men vi er ganske sinte på oss sjæl, eventuelt hverandre. Og vi vet at vi er ganske rævva om dagen. Hva kan vi si? Ting går opp og ned. Vi kommer til å begynne å karre oss oppover igjen snart. Det kommer til å skje plutselig. I mellomtiden kan jeg anbefale RSS, så slipper du å komme innom mer enn nødvendig. Vi vil jo ikke skuffe deg. Klems (med s, jøss, det var alternativt) tilbake. Og en blunkegjeip. Og et sånt hjerte man lager av et krokodilletegn og et tretall. Så skal jeg slutte, før noen blir overveldet.
Jeg ble litt overveldet. Men på en bra måte. RSS? Hmm… Vel, hva kan jeg si. I’m an old fashioned kind of gal, jeg foretrekker å komme innom bloggen deres jevnlig, og mine klemmer med en “z”.
Koz