Debatt? På TV? Det høres spennende ut

Akkurat sånn burde debattprogrammer artet seg. Faen at jeg ikke bor i Japan

Stortingsopposisjonen har fremmet mistillitsforslag mot Sylvia Brustad, fordi Per-Kristian Foss mener hun ikke var flink nok til å stoppe Røkke fra å selge verdiløse aksjer til staten. Han synes det verste er at Brustad har gitt Røkke fem milliarder, uten å spørre hva han skulle bruke dem til. Før avisene gjorde det, og det viste seg at han skulle putte dem i et svært basseng for å bade i dem.

En skalla arbeiderpartifyr med skjegg mener Høyre er for slemme med Brustad. Han hevder det hele er Aker sin skyld, fordi de ikke sa fra til staten om at de hadde planer om å bøffe masse spenn fra dem. Slik gode kriminelle i Arbeiderpartistaten alltid gjør. Brustad burde sjekket ting selv, sier Foss. Men AP-fyren mener hun ikke hadde fått med seg at det var noe å sjekke. Hun har faktisk latt være å holde seg oppdatert i solidaritet med alle de andre aksjonærene, som ikke har mulighet til å følge opp alle mulige transaksjoner som forgår i selskapene de eier. Dette fordi de som regel er enkeltpersoner, uten landets største embetsverk å støtte seg på.

TV2 har ikke råd til å hente inn faktiske eksperter, og velger å sette sin egen politiske redaktør, Stein Kåre Kristiansen, på saken. Jeg har hørt rykter om at han er alkis, og liker å sjekke på byen. Men i dag mener han mistillitsforslaget er et valgkamptriks. Han synes også Brustad bør gå, selv om det ikke kommer til å skje, fordi regjeringen har flertall i stortinget. AP-fyren kaster seg på, og hevder at alle forslag en ikke får gjennomslag for er spekulative og fjollete. En typisk holdning for politikere med ubegrenset makt.

Foss tar på seg parlamentarikerbuksedressen sin, og påpeker at Stortinget skal kontrollere hva Regjeringen driver med. Skalla AP-fyr vet ikke hva han skal si til det, men heldigvis har Stoltenberg sendt SMS til programlederen, og sagt at han fortsatt liker Brustad. Mest fordi det var han som valgte henne i utgangspunktet, etter at den forrige kompisen hans, Dag Terje Andersen, mislyktes totalt.

Er det ikke dårlig gjort å angripe Brustad for noe Andersen gjorde, før han måtte gå av i skam, spør programlederen. Foss mener at man må angripe den som til en hver tid har jobben som ikke er blitt gjort sikkelig. Så begynner de å snakke om hvorvidt Brustad er blitt svekket av mistillitsforslaget. Jeg vil gjerne påpeke at hver gang noen bruker sånne uttrykk om statsråder, prater de piss. Helt og holdent. Svekket betyr i denne sammenhengen at journalister ikke liker henne like godt lenger. Men siden de ikke kan si rett ut hva de mener, må de formulere det som et spørsmål. “Er Brustad svekket av denne saken?” sier de, men svekkelsen ligger utelukkende i det faktum at spørsmålet blir stilt. Neste gang noen spør deg om noe sånt, foreslår jeg at du slår dem hardt i ansiktet. Helst på kamera, så alle kan se det.

Ny sak! Verdens rikeste mann, Bill Gates, og kona hans er i Norge! Og de prater om å gi bort penger. TV2 sikler så mye over at de fikk et intervju med ham at jeg kjenner jeg er litt våt på beina, og de bruker resten av programmet til å smiske med dem, ved å la en tydelig starstruck programleder be dem om å fortelle mer om hvor fabelaktig snille de er. Før hun spør hva de synes om Norge. De liker både Norge og Stoltenberg. Jeg liker ingen av dem. Hverken programleder, datanerd eller statminister. Norge er helt streit, da.

Programlederen prøver seg på en vits. “Penger kan ikke kjøpe lykke, sier vi i den rike verden, men unga i Afrika er ikke helt enige. De trenger jo penger for å kjøpe medisiner så de kan overleve. Er ikke det hysterisk morsomt? Hva gjør deg lykkelig, Bill Gates?” “I like to help people. And I won’t mention that I’ve spent my career making useless, bug infected, and evil software that seeks to eliminate all competition and control the world’s entire population. Often by illegal and highly immoral tactics. But now I give stuff away. Please love and adore me, Mrs journalist woman.” Programlederen fniser og rødmer.

Og så er intervjuet slutt, uten at et eneste faktisk spørsmål er blitt stilt. I morgen kommer en Kennedy med forstoppelse på Tabloid. Jeg anbefaler en birra i solsteika i stedet. Og innringerne i dag benytter for en gangs skyld ikke anledningen til å gi muslimer skylden for alt som er galt her i landet. Men 100% av dem er bare interessert i å høre sin egen stemme på TV. Som vanlig, antar jeg. Det blir spennende å se om Viggo Johansen klarer å matche dette utrolige lavmålet.

Redaksjon1
Redaksjon1 skal handle om den skadelige innvirkningen realityTV har, ikke på samfunnet, men på de som er dumme og oppmerksomhetssjuke nok til å være deltagere. Sammenbruddet til Susan Boyle er anledningen. Jævla populistiske NRK.

Reporteren som er på åstedet i London for å gi bakgrunnsinformasjon har tilsynelatende aldri vært på TV før. Han kan fortelle rykter om en krakilsk gammel dame med litt over middels bra sangstemme. Viggo prøver å avbryte ham. Det ville jeg også gjort. For det er helt åpenbart at han er totalt uinteressert i det han snakker om. Han klarer såvidt å åpne øynene, og snakker lavt og utydelig. Men han glimter til når han får nevne de politiske nyhetene fra England. Det dreier seg om at hele parlamentet er anklaget for korrupsjon, og ekstremistpartier kommer til å ta over landet ved neste valg. Men Viggo vil ikke høre på det øret, og kutter forbindelsen med London til fordel for sitt eget panel. Med kjendiser. Faen for noen folk.

Jan Fredrik Karlsen, idoldommer, musikkagent og fittetryne, mener det kan være tøft å takle at folk er interessert i hva en driver med. Og at reality er best når deltagerne er totalt uforberedt på hva som venter dem. Boyle-affæren er en solskinnshistorie, hevder han, fordi det har tatt oppmerksomheten til politikerne vekk fra politikk. Jeg mener alt som tar oppmerksomheten vekk fra Karlsen er gode nyheter.

MoskvaMarit er også tilbake på skjermen. Jeg er i utgangspunktet kjempeglad for det. Hun har enda flere haker enn sist jeg så henne, og later som hun har studert psykologi. Mennesker er tredelt, sier hun. Man har et bilde av seg selv, et man prøver å vise frem, og et som folk oppfatter. Men alle bildene må være identiske, ellers må man sperres inn på et asyl. For ens eget beste.

Karlsen er i nøyaktig samme rolle når han prøver å være seriøs debattant som når han skal underholde som knuser av ungdomsdrømmer. Han smiler og ler, og gestikulerer ivrig. Men han prøver å være litt samfunnskritisk, uten å skjønne at han selv er en del av problemet han beskriver.

Endelig kommer en noenlunde seriøs person, Fanny Duckert, professor i psykologi. Hun sier at Boyle antagelig har vært alene hele livet, og ikke er vant til å snakke med folk. Det er klart det kan bli litt mye da. Det dummeste realitydeltagere kan gjøre er å tro det de er med på er ekte, fortsetter hun. Jeg er helt enig. Og ja, jeg ser på deg, Petter jævla Pilgård, der du sitter rett ovenfor professoren og prøver desperat å finne på noe lurt og blodharry å si.

Hvem faen bestemte at Redaksjon1 ikke skal være et debattprogram lenger? Det er ingen i panelet som er mot reality på prinsipielt grunnlag. Alle bare later som de har en eller annen form for analytisk innsikt å dele med det norske folk. Fuckings skoleTV.

Lasse Halberg har laget Big Brother. Og er svensk. Viggo husker ikke hvem han er. Som svensker flest, sier Halberg absolutt ingen ting som ikke alle vet fra før. Og helst ting de andre i panelet har sagt noen få minutter tidligere. Hvis Norge noen gang skal gå til krig med noen, for å bygge opp selvtilliten vår eller noe sånt, håper jeg vi velger Sverige. Møkkaland.

Jeg er svært spent på hva Petter skal si, men føler meg trygg på at det kommer til å være selvdiggende, på en påtatt selvironisk måte. Han mener det var totalt uforutsigbart at folk skulle bry seg om programmet han var med på. Og at ingen har sagt noe dritt om ham, fordi han bare er morsom. Han har tydeligvis bare lest Jazzgeirs referater, ikke mine.

Viggo viser klipp fra hotellet. Jeg må se vekk. Minnene er for vonde. Så konfronterer han Petter med at han mistet jobben på grunn av programmet. Og at foreldrene hans ikke liker ham lenger. Hallberg bryter inn, men bare pjatter. Duckert mener at Petter hadde så oppblåst selvbilde allerede før han kom på TV at det ikke var noe problem for ham.

Viggo namedropper moderne teknologi. Hva skjer når Facebook og Twitter kommer, spør han Hallberg. Hverken han eller jeg vet hva han snakker om. Og Hallberg svarer på noe helt annet. Jeg vet ikke hva.

MoskvaMarit benytter anledningen til å dra frem Holocaust, som hun mener er sammenlignbart med opplevelsen av å være med på reality. Og hun disser Petter for at han ble kjendis uten å ha noe talent. Pluss til deg, Marit. Idol er et freakshow for vår tid, fortsetter hun. Det er du også, Marit.

Duckert tyr til alle akademikeres favorittåkeleggingsstrategi: nyansering. Det er forskjell på noen ting og andre ting, sier hun. Boyle var dessuten en utrolig trist dame i utgangspunktet. Hun har aldri møtt noen som ville snakke med henne, før hun kom på TV. Det ble nok litt mye for henne. Det der sa du i sted også, Fanny.

Karlsen har ingenting å si, men prøver å skjule det med ekstravagante armbevegelser. Viggo angriper ham for drittslenging til idol-deltagere. Jeg er ikke glad for å gjøre det, sier Karlsen, men det er likevel helt fantastisk viktig at jeg gjør det. Hvordan skulle vi ellers fått sortert folk etter hvem som fortjener å lykkes?

MoskvaMarit får siste ord. Hun vil påpeke at alle kan gå på en smell. Hun har gjort det selv mange ganger. Og så er det slutt. Ingen avrunding. Ingen spenningskurve. Ingen krangling. Katastrofe for programmets del.

Oppsummering
TV2 velger å bruke sendetid på å diskutere utfallet av en sak som allerede er avgjort, pluss et kjendisportrett av Bill Gates. Litt pluss for at debattantene faktisk er uenige, men ikke så mye. Terningkast to. NRK har valgt en sak som i utgangspunktet kunne vært interessant, men velger panel utfra hvem som er best til å koseprate med hverandre. Egentlig burde de nok fått en toer, men jeg har litt høyere forventninger til dem, så det blir terningkast en. Uten at det betyr at noen vinner. Begge tapte så det sang. Redaksjon1 litt mer enn Tabloid. Nå går TVen min i søpla. Lykke til videre i livet. Blunkegjeip.