Vi lider oss gjennom tvkvelden (18. mai)

TV er et engasjerende medium, med rom for både gode historier og opplysende samtaler.

Som jeg lovte i forrige uke, skal vi i Vittighetens Dyd begynne å se mye mer på TV, og fortelle dere om det vi ser. Høres ikke det ut som en sikker lesermagnet? Det er i hvert fall det vi håper på. Og jeg, Kalle Kanin, er førstemann ut. Sannsynligvis fordi ingen andre turte. Eller kunne. Kunne var det vi ble enige om at jeg skulle si. (Eventuelt var de forrige setningene bare spill, for å dekke over at jeg sjæl er forfengelig nok til å faktisk ville skrive første ikke-realityreferat. Nå vil du aldri klare å bestemme deg for hva du egentlig tror.) Jeg tenkte jeg skulle satse på en bred og variert meny, og skal derfor rapportere live men forsinket fra premieren på Guiness rekordtv på TV2 og Redaksjon1 på NRK rett etterpå. Det blir sikkert kjempespennende.

Nok teasing og oppklaring, TVen slås på!


Guiness rekordtv
Her skal vi få se tåpelige rekorder settes av folk som har brukt hele livet på å utvikle ett enkelt, ubrukelig talent. Det viser seg raskt at dette bare er klipp fra show i andre land, med forsøksvis morsomme kommentarer fra Thomas Leikvoll, Norges glatteste tjukkas. Men vi kunne jo fått med litt av lyden fra orignalprogrammene. Jeg tror kokkosnøttknekkeren, som er først ut, hadde vært morsommere hvis vi kunne hørt hylet han tydeligvis utstøter før hvert enkelt hugg. Det ville gjort det helt ok å se ham knuse syv, kanskje åtte, kokkosnøtter. Men likevel hadde det neppe holdt til 64.

Neste fyr er fransk, liker å leke hest, og har drøy spenst. Leikvoll prøver å være morsom ved å bringe opp den vonde barndommen til den åpenbart downs-rammede rekordforsøkeren, men siden han ikke har noen glede i stemmen, og i stedet høres ut som han kjeder seg like mye som seeren, blir det mest trist. Galoppgutten river i sprangridning, men får rekord likevel. Det er jo litt synd på ham, sier dommerne. Dette vet jeg kun fordi jeg kan lese fransk på lepper.

Så kommer en fyr som skal stupe ned i 30 cm fra nesten ni meter. Jeg tror han kommer til å dø. Men det gjør han ikke. Hipp hurra! Han brøler uten en lyd, og Thomas gratulerer uten en sjel.

Neste rekordforsøk er en frisbeekjede. Det ser middels vanskelig ut, men jeg har aldri vært særlig imponert for hagelagspill som bare går ut på å kaste og ta i mot et eller annet. Selv om dette selvfølgelig er spilt inn for svært lenge siden, må vi vente på å få vite hvor lang tid det tok. Jeg merker jeg ikke bryr meg nok til å være tålmodig, og går inn på kjøkkenet for å varme opp en gryte med melk, chillipulver og samarin, som jeg pleier å bruke til fotbad. Det bruser så deilig mellom tærne. Når jeg kommer tilbake, har en eller annen ganske glad jente dratt på et kjøpesenter, og funnet en tilfeldig shopper, som slår en tilfeldig Guiness-rekord. Det virker ikke som om produsentene bryr seg om at dette fullstendig ødelegger det eneste premisset showet bygger på: at det er imponerende og vanskelig å sette verdensrekord.

Siste rekord nå, og håpet stiger. Tjukke menn er ofte morsomt, og disse to er spesialister i å snu biler på hodet. Destruktivt og fint. Men Tjukk Mann nr. 1 er ikke i nærheten av å klare å velte noe som helst. Tjukk mann to er mye flinkere. Men det er liksom ikke så morsomt etter å ha sett det et par ganger. Sekvensen varer mange minutter, med Thomas sludrende uinteressert i bakgrunnen. Jeg tror han ser på porno på en annen skjerm mens han kommenterer.

Oppsummering
Dette er helt usannsynlig rævva, men desto billigere for TV2 å lage. Jeg kan for eksempel ikke forestille meg at de gir Thomas lønn. Rekordene er fullstendig uspektakulære, og uten lyd får vi heller ikke noe innblikk i deltagernes utvilsomt svært underholdende sinnsykdommer. Terningkast en

Redaksjon1
Jeg svitsjer raskt til NRK, og er svært spent på hva mannen som har tatt så mye sol at håret hans er blitt hvitt, Viggo Johansen, har valgt som tema for kvelden. Og det er (hold deg fast): Grand Prix! Fortsatt? Seriøst, Viggo, dette er svakt. Og panelet er bredt men knusktørt. Trond Jævla Giske, NRKsjef Hans-Tore Bjerkaas, Arild Rønsen, musikkjournalist med langt hår, en mann i smoking, en albino, og Bettan. Faens folkelige NRK.

Spørsmålet NRK bruker som unnskylding for å fortsette å snakke om Nesoddens heiteste spellemann er altså hvor neste års finale skal finne sted, i Oslo eller på bygda. De har tydeligvis glemt at det bestemmer de sjæl. Viggo tvinger Bjerkaas til å greie ut om problemstillingen. Jeg lurer på om det er kleint å intervjue sin egen sjef på den måten. Uansett bruker Bjerkaas svært lang tid på å si svært lite.

Jeg noterer meg at 22. mai 2010 vil være en fabelaktig dag å dra på byen. Med alle som er interessert i Grand Prix og Champions League-finalen ute av veien, kommer det til å være overtall av hippe og rebelske jenter på steder uten storskjerm fra klokken ni. Og om jeg ikke klarer å sjekke opp noen av dem, kommer det en ny bølge drita popfans rundt midnatt, når alle fotballgutta er for drita til å komme noen vei. Jeg ser fremtiden blidt i møte.

Bettan krever at vi tenker på garderobeplassen til artistene først, og driter i behovet for sysselsetting i distriktene. Arild Rønsen mener Tromsø er like kjipt som Sibir. Bjerkaas får ikke lov til å protestere, siden han er derfra. NRK har alltid stålkontroll på habiliteten til sine debattanter.

Giske: Vi er alle vinnere, særlig Grand Prix, som har fått sin første verdige vinner siden Secret Garden. Og bygd er bra. Men ikke bra nok til å lage TV fra. La oss heller tvinge alle i bygdene til å reise til Oslo akkurat den helgen, så det ikke bare er utlendinger som får se hvor fabelaktig flott vi har det her i Norge, verdens beste land. Hurra for Norge! Nevnte jeg at Arbeiderpartiet bygde landet i sin tid? Nå er vi mest opptatt av å passe på at ingen forandrer på det vi bygde feil, da.

Han er så jævelig glad i seg sjæl og trønder-dialekten sin at jeg begynner å få erotiske tanker om Trine Skei Grande.

Bjerkaas: NRK er flinke og dyktige.

Rønsen: Vits. Middels morsom

Giske: Dette arrangementet handler først og fremst å skryte av hvor mye bedre enn resten av verden Norge er. Derfor må vi passe på at vi ikke fremstår som prangende, slik Russerne gjorde.

Albinoen er en GP-fanboy. Han er fremdeles starstruck. Håret hans står rett opp, så spennende hadde han det i Moskva. Han vil at Norge blåser halve oljefondet på arrangementet, fordi det ville gjort ham personlig så glad. Men det bør være på Gardermoen, for da kan artistene bo på SAShotellet. Og fyren i smoking er musikklæreren til Rybak. Han minner om at Alex fremdeles har en eksamen å stå på. Lærere, ass. Tenker de på noen annet?

Giske smisker hardt med Rybakfansen, den kanskje største velgergruppen vi har i landet for tiden. Bettan klarer nesten å skjule at hun er svensk, men som svensker flest sier hun absolutt ingenting det er verdt å høre på. Rønsen tar Rybak i musikkfaglig forsvar. Jeg har hørt låta et par ganger (helt sant) og antar han har rett. Men han er litt for flink til at jeg liker å innrømme det. Giske gjentar det Rønsen sa, for å få kred i rockemiljøer.
Og musikklæreren og blodfanen er enig. Skulle ikke dette liksom være en debatt? Hvor er Rybak-haterne? De som vil avlyse hele greia for å gi fotballen mer oppmerksomhet? Nina Karin Monsen kunne sagt at Alex burde slutte å jakte på eventyr, og slå seg til ro som familiefar. Bettan kunne lugget henne. Rævva casting, Viggo.

Bettan mener at Rybak er sitt eget budskap. Og passer på å nevne YouTube, så vi skal skjønne at hun følger med i tiden. Giske prøver å smiske til seg multikulturelle stemmer. Og fans av klassisk musikk. Samtidig. Iskaldt. Til slutt sier Bjerkaas det samme som han sa i begynnelsen.

Oppsummering
Det er riktignok et spørsmål som på et eller annet tidspunkt må besvares. Men alle vet at det bare finnes ett alternativ, så at NRK bruker hele programmet på det er ren populisme/egenreklame. Dessuten blir det hele fullstendig tannløst behandlet av Viggo, og utvikler seg til tjue minutter gørrkjedelig Rybak-digging. Jeg hører rykter om at Rønsen og en eller annen GP-homse begynte å klore hverandre i ansiktet på Tabloid tidligere i kveld, så her blir NRK ydmyket. Terningkast to.

I morgen skal Jazzgeir se på TV! Blir det ikke spennende å se hva han velger å kaste bort tiden sin på?