Ubehagelig sosialarbeider

Gitt tar jeg det at flere enn meg føler seg uvell, bare ved dette synet

Gitt tar jeg det at flere enn meg føler seg uvell, bare ved dette synet

 

Trivsel i Oslos gater er noe vi alle burde jobbe for, derfor forstår jeg ikke hvorfor det kun er en type søppel som ryddes av veien. Gatene våre flyter over av menneskesøppel, restene av halvveis påbegynte liv som råtner i mitt åsyn, æsj.

Denne torsdagen var jeg og en kamerat på vei til paleet, for å kjøpe klær ingen andre har råd til. På internett hadde jeg sett en rekke eksklusive klær som nylig var lansert. Eksklusiv forekommer meg som det beste salgsordet i verdenen, du vil selvfølgelig ha noe på deg som ekskluderer at andre har maken. Vanligvis er det da ikke på grunn av kreativitet, eller finurlig leting, men på grunn av prisen på plagget. Det er nemlig ikke sånn at jeg finner noe kult, og deretter tenker; fytte rakkeren, det var dyrt, men det tar jeg meg selvfølgelig råd til. Tvert imot så oppsøker jeg dyre klær, nettopp fordi de er dyre. Dette er naturligvis ikke noe jeg skammer meg over.

På veien nærmer det seg en boms eller en uteligger, jeg lukter lunten og hinter nervøst til min amigo med en albue i siden. Da han tar hintet er det dessverre for sent, og dette motbydelige individet har allerede henvendt seg til oss. Angsten griper meg, jeg blir kvalm og kald, en følelse jeg kjenner for godt allerede. Sjansene for at denne mannen vil rane, voldta, kidnappe eller i verste fall torturere og drepe oss, er mer enn tilstede. Grunnet omstendighetene gjør jeg mitt beste å unngå øyekontakt med avskummet, da sprekker slimboblen og på folkelig vis, foreslår han at vi støtter SoS-Barnebyer.

Blikkene mellom meg og min amigo, røper intet annet enn at vi leser på samme side. Ikke bare har denne ubehageligheten invadert vår lykkelige tilværelse, han har også nervene til å lyve oss rett opp i ansiktet. Det er mer enn gitt hva disse pengene går til, narkotika og hvem vet. Du skal ikke se bort ifra at disse pengene går til å kjøpe en nigeriansk prostituert, som blir tvunget til å henge fra taket smurt inn i griseblod, kun for å tilfredsstille en bisarr fetisj. Da jeg senere fortalte dette til kameraten min, røpte han at han tenkte noe av det samme, bare at det innebar en latvisk prostituert og gurgling av avføring.

Heldigvis klarte jeg å klekke en plan i siste øyeblikk. I det jeg tok frem lommeboken, tømte jeg også alle småmyntene mine i hånden, og kastet det i ansiktet på menneskedritten. Ikke bare ble han distrahert av smerten, men også av pengene som han ikke skydde noen midler for å samle, for å mette sine mørke lyster. Dette fikk vi imidlertid ikke bekreftet da vi var i god sprint det samme øyeblikk. Vi kjøpte oss litt lengre tid her på denne kloden, bokstavelig talt.

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

5 comments to Ubehagelig sosialarbeider

  • Jeg leser disse verkene deres som vedrører å ikke ha råd til trikken, ikke like kontakt med ukjente, ikke like uteliggere og vanskeligerestilte, klager på biblioteket, oppfordringer til kjøp av uønskede varer, og en ting slår meg… Hvorfor bor dere egentlig i Oslo?

    Her på landet sitter alle i samme traktor, gratis, og skulle det komme uønskede fremmedfolk til gards, så drar vi samlet og lynsjer dem i nærmeste tre.

  • Man kan fort la seg lure av landsby-idyllen, men etter jeg så Deliverance er dette helt uaktuelt. Jeg anser det for sunnere å bo i byen da folket som bor der er mer normale. Hvor finner man tilfeller av dyresex? På landet selvfølgelig. Jamfør “Dødens” gård kan man t.o.m. se at de narkomane på bygda er mye mer utspekulerte og jævelige enn de i byen. Våre snille narkomane ville aldri finne på å drukne sine uskyldige medsammensvorne. Nei takke seg til byen.

  • Der beskrev du nettopp landssidens fordeler. Dyresex forhindrer reprodusering av den typen som faktisk foretrekker denslags, og våre narkomane og kriminelle tar livet av hverandre, så slipper vi.

  • Det er kanskje jævelig å by i byen, men ikke på langt nær like grusomt som å bo på bøgda. Ferier blir en helt egen sak. Om noen har en låve langt uti gokk et sted, med god plass til 10-15 rebelske smågutter, hjemmebrentapparat og trådløs nettilgang, er det bare å si fra, så kanskje vi plutselig dukker opp for litt sårt tiltrengt avstand fra byens kjas og mas. Men mest sannsynlig blir vi akkurat her. Det er noe med duften av asfalt dekket av kebabsaus og tam utepils om morgenen. Den er kvalmende til å begynne med, men det er fort gjort å bli hekta. Bruk neseklype om du er på gjennomreise.

  • Jeg er faktisk usikker når det kommer til spørsmålet om kuer og bønder kan få avkom. Av samtlige plasser jeg har vært på i utkantnorge er det svært mye som tyder på at dette lar seg gjøre. Var i Alta i høst og så flere hybrider av typen bonde-sau, bonde-ku etc.

Leave a Reply