Turkis: en glemt farge?

Jeg tror disse steinene er turkise. Men det er så lenge siden jeg har sett noe turkist, at jeg brått ble litt usikker

I dagens hektiske samfunn er det lett å glemme enkelte aspekter ved livet. Ofte glemmer vi å vanne plantene våre. Det hender at vi glemmer å spørre om pose når vi har handlet mat og må finne fram den rustne femtiøringen vi har i baklomma. Noen ganger glemmer vi å ringe mødrene våre for å minne dem på at de skal hente oss klokken 6 på Gardemoen og ikke klokken 7. Og fra tid til annen glemmer vi å fortelle one-night-standen vår at vi har kjønnsvorter. Sånne ting er lett å glemme, og til syvende og sist er det vel egentlig ingen som tar noe særlig skade av slike feil. Men det finnes én ting som har blitt glemt gang på gang og dette føler jeg er fullstendig ufortjent. Jeg snakker selvfølgelig om fargen turkis.

Turkis har ulykken av å være en tertiærfarge (“hva faen er det?” hører jeg selvfølgelig ikke at du sier fordi jeg sitter hjemme i stua mi, men jeg regner med at en del av dere tenker det). Fargene rød, gul og blå er primærfarger (så bra for dem, da). Primærfarge vil si at det ikke kan komponeres av andre farger. Rød kan bare lages av rød. Gul kan bare lages av gul. Og blå bare av blå. Disse fargene er også nokså vanlige. Vi ser dem overalt i våre omgivelser. Rød finner vi lett hvis vi kapper av bakbena på en geit; gul er den typiske fargen på ansiket til en med leversvikt; og blå er den typiske fargen på en Smurfepenis. Etter primærfargene kommer sekundærfargene (du skjønner vel greia nå). Det vil si farger som er komponert av to farger, altså oransje, grønn og lilla. Disse er også svært frekvente i dagens samfunn. Grønn ser vi i glasskåret fra en rødvinsflaske; oransje oppstår når man puler en jente med mensen og det skummer litt i utfloden hennes; og lilla er den typiske fargen på en erigert Smurfepenis. Disse seks farger finner vi også i regnbuen (den syvende fargen i regnbuen, av en eller annen merkelig grunn, er indigo, noe som bare er en mørkere utgave av blå).

Hvilke ting finner vi i hverdagen som er turkise? Vel? Ingenting. Greit nok, edelstenene turkis og topas har en tendens til å være turkise. Men disse finner vi sjelden i hverdagen (jeg vet bare om dem på grunn av min nerdebarndom som steinsamler). Man kan kanskje argumentere at havet er turkis. Men det er feil. Havet er gjennomsiktig. Dette er noe alle vet. Turkis finner vi rett og slett bare i kapitteloverskrifter i fagbøker der de andre, mer populære, fargene har alt blitt brukt.

Jeg føler at det er viktig å poengtere at jeg er fullt klar over at i lyssammenhengen (hvor rød, grønn og blå er primærfarger) er turkis en sekundærfarge. Ja ja, greit. Blander man blått og grønt lys får man turkis lys (eller cyan som det heter på engelsk). Men hvem i helvete er det som går rundt med to lommelykter i lomma, én med blå lyspære og én med grønn. Ingen. Kanskje du, men da føler jeg at du fortjener en halvliter i trynet. Tulling.

Til slutt vil  jeg si at jeg er på ingen måte tilhenger av turkis. Det er ikke favorittfargen min i det hele tatt (siden du spør: blå). Men jeg syns at turkis skal ha den oppmerksomheten den fortjener. Bare fordi vi ikke ser den på jobb eller i fritiden, på skolen eller i hjemmet, i butikken eller i homosauna, er den fortsatt en viktig del av livet, denne blåaktige, grønnaktige, blågrønne, grønnblåe nyansen.

Hvis du syntes dette var morsomt, liker du sikkert disse innleggene også:

• Rasistiske Rogers egentlige problem
• Is football in need of a change? Read the whole article to find out what I, the person who wrote it, thinks
• Kontroverskavalkade — en alliterasjon i syv stavelser
• Lucy Swann på Parkteatret