Folk som står i kø venter ofte på noe. Det er ikke pent å snike
Jeg stod i kø utenfor et nokså hipt utested i går, de to jentene som stod bak meg snakket dialekt. (Det gjør forsåvidt jeg også, men min er fra et uidentifiserbart sted på Østlandet.) Den ene av dem prikket meg på skulderen. “Er dette et nokså hipt sted?”, spurte hun, og jeg bekreftet at det var akkurat der vi befant oss. “Er du kanskje på besøk i Oslo?”, spurte jeg henne, men da ristet hun kraftig på hodet. “Nei, jeg har bodd her i nesten ti år, men har ikke vært ute på byen de siste syv av dem.” “Så du har nettopp blitt forlatt av kjæresten din, skjønner jeg?”
Venninnen hennes var raskt på pletten. “Det snakker vi IKKE om”, sa hun, og smilte strengt, slik bare strenge kvinner kan. “Du er dessuten alt for ung til å prate med oss”, fortsatte hun, underlig nok fremdeles smilende. “Vi er nemlig godt over tredve, og hvor gammel er du, liksom?” “Jeg er godt over tyve”, prøvde jeg meg, men det skulle vise seg å være et øre hun var svært uvillig til å høre på.
Jeg så den nysingle igjen en times tid senere. Hun var veldig full, og jeg tror kanskje hun ville latt som hun kysset tilbake om jeg hadde gått bort og lagt leppene mine på munnen hennes. Men man bør strengt tatt spørre om lov før man gjør slikt, og vi hadde jo begge fått klar beskjed om at noen konversasjon kom ikke på tale. Samfunnet ser ikke nådig på sosialisering mellom aldersgrupper.
