Babyer skaper mye trøbbel. Men de er jo litt søte, da
Jeg satt på en nokså kjølig café i på St.Hanshaugen og leste Morgenbladet en morgen for noen dager siden. (Litt senere kjøpte jeg Dagbladet, men Aftenposten sparte jeg til kvelden.) Kaffen var ganske varm, så jeg gikk for å hente en serviett til å beskytte hånden jeg drakk med. Mens jeg dro de myke papirfirkantene ut av den litt for kraftige dispenseren de befant seg i, støtte en påfallende ung jente inntil meg med barnevognen hun dyttet foran seg. Hun beklaget seg søtt, så jeg forsikret henne om at ingen skade var skjedd, og at jeg bare var glad for litt tilfeldig nærkontakt med den oppvoksende generasjon.
Selv merket jeg raskt at den siste bemerkningen kanskje kunne tolkes i en langt verre mening enn den var tenkt, men hun syntes ikke å feste seg nevneverdig ved de grovt upassende undertonene i det jeg hadde sagt. Jeg tok det som et tegn på at barnet i vognen ikke var hennes eget, ellers ville nok morsinstinktet hennes sørget for at hun kom seg unna meg i høy hastighet. Så jeg bestemte meg for å snakke litt mer, fortrinnsvis høyt nok til at hun ville høre det.
“Det er kanskje en liten nevø eller niese du har der,” sa jeg for å teste min egen hypotese, “hva heter egentlig den lille krabaten?” “Hun heter Ida. Og hun er søsteren min sin, men hvordan gjettet du det?” sa hun overrasket. “Jeg bare synes figuren din var for flott til å ha gått rundt med hele hun her inni deg” sa jeg, og hun smilte. Så bæsjet Ida. Optimalt sett burde jeg ha tilbudt meg å hjelpe med bleieskiftingen, men jeg følte meg ikke voksen for oppgaven, så jeg snudde på hælen og gikk. Det kommer sikkert flere sjanser senere.
etter aa ha blitt tipsa av kaja i kontinuumet har jeg blitt fast leser og stor fan av bloggen, og blir glad hver gang det dukker opp et nytt sjekketriks! keep up the good work – og fortsett aa blogge om det :)
Det bildet topper menskake-bildet til Ida..urgh
Ellers er det forøvrig alltid koselig å høre på sjekkehistoriene dine, kalle kanin, som aldri helt ser ut til å funke så bra.
Hvorfor dumper du ikke borti meg??
Kjære Månster, hvis du insisterer på å bruke ordet dumpe om vårt første møte, allerede før det har funnet sted, tror jeg ikke jeg er mentalt sterk nok til å prøve meg på deg. Men det er lov å insje sjæl. (Dette er gatespråk for å ‘ta initiativ’. Jeg håper ingen ble forvirret. I hvert fall ikke så mye.)
Nei, det var vel ikke å forvente heller. For et klønete ordvalg! Neste gang skal jeg velge mine ord mer med omhu. Kløne.