Familien hadde også en hund, som jobbet på George Lucas-world på Skedsmo
Da jeg var liten, hadde jeg en venn. Han hadde ikke noe navn, tror jeg, men desto flere foreldre. Syv stykker var de, halvparten mødre og fedre. Jeg var på besøk hos dem noen ganger, og tro meg, det gikk hardt for seg rundt middagsbordet på den kanten. Pappa nummer én var uføretrygdet middelhavsseiler, og bar preg av det. Han så ut som en yngre utgave av liket til Erik Bye, men bannet mye mer. Og han røyket opium absolutt hele tiden, jeg vet ikke hvor han fikk det fra. Favorittkona hans var bare 17, så hun spilte forhåpentlig ingen rolle i unnfangelsesorgien som hadde resultert i min venn. Men hun likte best den tvekjønnede mamma/pappa-personen som stort sett lå til sengs og tilfredsstilte seg selv, og det skapte en litt underlig dynamikk i familien. Det var som regel aksjemegler-pappa og den litt tilårskomne pornostjerne-mammaen som gikk i foreldremøter, mens den homofile pappaen, som konstant la an på de to andre fedrene, tok seg av oppvasken, helst mens måltidet fortsatt pågikk. Den siste mammaen så jeg ikke stort til, hun gikk helst i sort, bar rundt på et tent stearinlys uten stake, og luktet gressløk.
Det er særlig en episode jeg husker fra den glade tiden jeg og kompis lekte i hagen deres. Klokken var omtrent fire på en tirsdag, vi hadde vært hjemme fra skolen noen timer, og skulle akkurat til å spørre Pornostjerne om hun kunne lage noen brødskiver med gravlaks og honning til oss, da Sjømann kom inn døra. Han så sliten ut. “Vi har et kjempeproblem!” utbrøt han, og mindre enn tredve sekunder senere var hele gjengen samlet i stua. Jeg hadde aldri sett alle sammen på én gang før, og stemningen var trykket. Sjømannen stilte seg opp foran nisteterssofaen vi satt sammenslynget i, kremtet andektig, og fyrte opp pipa.
“Vi har ventet på denne dagen lenge, og vi visste jo det måtte komme. Ja, det er det hemmelige familie- og heimstadspolitiet som er etter oss. De har jo visst om det litt utradisjonelle opplegget vårt en stund nå, men de har ikke kunnet bevise noe før i dag. Hvem faen sendte julekortet vårt til oppvekstdepartementet?!”
Homoen vred på seg. “Det er en veldig kjekk mann som sitter i skranken og skriver ut sjekker med erstatning til alle oss som ble misbrukt i oppveksten, og derfor sliter med å inngå stabile parforhold som voksne”, unnskyldte han seg. Pornostjerne klappet til ham med flat hånd, og aksjemegler lo hånlig. Gressløkdame satt og messet på noen satanistiske ordspill, selv var jeg forvirret, usikker og litt nervøs.
“Hva er det som har skjedd? Hvorfor vil politiet ta dere?” spurte jeg fortvilet. Sjømann løftet meg opp fra min sammentrykte posisjon mellom Tvekjønn og Tenåringsmamma, plasserte skinkene brutalt mellom dem, og satte meg ned på lårene sine. “Nå skal du høre, gutten min…” “Unnskyld, men jeg er elleve år nå, jeg tror jeg er litt gammel til å sitte på fanget ditt.” “Sludder! Sitt stille nå. Uansett, du har kanskje lagt merke til at ting er litt annerledes i dette huset, enn i de fleste andre hjem?”
Jeg hadde det, men i min barnlige uskyld hadde det ikke slått meg at kreativ samlivsorganisering skulle være noe styresmaktene så på med ublide øyne. Jeg begynte å forestille meg flukten fra de mørkkledde og tungt bevæpnede mennene som var satt til å håndheve myndighetenes middelalderske preferanser for familiedannelse. Det kom til å bli et helvete, alle ville bli innhentet mens de løp som halshugde høns over en grusbane, de ville bli slått overende med tunge klubber, og få stygge skrubbsår på knærne. Deretter ville disse vakre menneskene som jeg var blitt så glad i bli puttet i fengsel, hvor de seksuelle overgrepene ingen ende ville ta. Jeg kjente en klump i halsen. “Mener du virkelig at det er ulovlig å ha tre og en halv mamma og pappa?” sutret jeg. “Hvorfor må det være sånn, kan ikke alle bare være snille med hverandre?” Idet jeg hadde sagt det, brast samtlige foreldre ut i hysterisk latter.
“Nei, nei, du misforstår”, hikstet Sjømann. “Det er ikke sexen og samlivet vårt myndighetene reagerer på, det er det at vi bor åtte stykker i et hus uten vann og avløp. Så nå må vi faen meg tilkalle en rørlegger. Er det ikke forjævelig urettferdig?”
Jeg var lettet, men innså straks at han hadde rett. Jævla sanitærfascister.
I’ve got your point…
Gratulerer med dagen Nina Karin Monsen!
Det er ingenting feil med å være homofil eller lesbisk, gifte seg som homofil eller lesbisk, eller ha sex som homofil eller lesbisk.
Men at to voksne, myndige, ansvarlige mennesker skal kunne sette seg ned og bestille sperm fra en bank, og med dette bestemme for et barn som enda ikke er skapt at det ikke trenger eller skal få kjenne sin biologiske far er for meg ren egoisme og moralsk uholdbart. Det er i så måte ikke kun et homo/lesbisk-problem, men også et problem for heterofile par som gjør det samme.
For homofile og lesbiske er det jo også slik at barnet ikke får en mannlig og en kvinnelig rollemodell og dette tydeliggjør et problem for folk som egentlig burde vært debattert lenge før ekteskapsloven kom på banen samtidig som generelle fordommer mot homofile gjør at motstanden plutselig blir så veldig stor nå og ikke når den burde vært det.
På samme måte er det moralsk uholdbart og gå ut på byen for å bevisst få seg et ubeskyttet ligg med det formål og bli gravid uten noe respekt for, eller ønske om videre kontakt med den mannen man bruker. Det er umoralsk ovenfor barnet både av mannen og kvinnen. Spørsmålet er i så måte hovedsakelig moralsk, og ikke hva som kunne fungert eller en de-evaluering av homofile/lesbiske samliv.
Adopsjon har ikke de samme moralske dilemmaene fordi barnet allerede eksisterer og det kan sies å være i barnets interesse å bli adoptert for å komme seg ut av elendighet og fattigdom (selv om dette også er problematisk, hvem har rett til å bestemme dette andre enn barnet selv? Og er materiell fattigdom nødvendigvis og i alle tilfeller så ille? ). Men med adopsjon kan det ihvertfall sies og være en balanse mellom foreldrenes inderlige ønske om barn og interessen for barnets beste. Den balansen eksisterer imidlertid ikke når et par bestiller seg sperm på internett. Og det er derfor staten ikke burde finansiere eller legitimere verken for heterofile eller andre grupper.
Allikevel må jeg si jeg reagerer på at man ikke engang kan påstå at det er litt bedre for et barn og ha en mor og en far istedenfor to mødre uten å bli sablet ned. Vi snakker om en god del 100 000 års evolusjon, tradisjon, og naturprinsipper som vi bare skal overse med et politisk vedtak. Noe av poenget for mange er at gener, historie, biologiske bånd og familietradisjon er vevet sammen og ikke kan erstattes så enkelt som vi tror.
Politisk korrekthet endrer seg hele tiden, og man kan alltid lage statistikker og rapporter som understøtter en politisk agenda i den ene eller den andre retningen. Men jeg vil påstå at alle som vokser opp med god og sunn kontakt med biologisk far og stefar innerst inne skjønner hva som menes med dette. Påstanden er at ens biologiske far eller mor alltid vil ha større forutsetninger for å forstå og veilede barnet sitt fordi de har flere av de samme genene og egenskapene og er del i en evig lang familiekultur formet av forfedre av samme blod og formet på bakgrunn av ættens erfaringer og egenskaper på tvers av generasjonene. Det er jo dette som er historie og identitet.
Det er jo ikke dermed sagt at det ikke kan fungere eller at homofile er dårlige foreldre (snarere tvert imot tror jeg de er veldig flinke)
Jeg har INGENTING imot homofile! Så lenge de ikke prøver seg på meg da, da smeller jeg dem rett ned!
TrineLill så ”tøff” du er…
En utradisjonell barndom gir karakter.