Jeg har alltid syns det har vært litt rart å se to gutter være intime med hverandre… nuvel, dette innlegget skulle egentlig handle om trening. Så beklager bildet folkens, måtte bare få det ut.
Selv trener jeg på Jimu, har gjort det et par måneders tid nå, og selvtilliten vokser for hver gang jeg ankommer treningsstudioet. Det var noe helt annet i starten, når jeg ikke visste hvor ting sto og ikke skjønte noe av køkulturen. Jeg lot alle gå foran meg for å være på den sikre siden, og for å unngå bank, selvfølgelig. Nå har jeg liksom fått litt peil, veit hvor ting står, går eplekjekt fra apparat til apparat, trikser med vannflaska, knipser på rookiesene og senker de oljefargede Oakley-solbrillene mine med pekefingeren for å blunke til ladiesene.
Her om dagen kommer det plutselig en person med en ukes ansiennitet bort til meg og spør hvor mange reps jeg har igjen på benken. ”Hør her, kamerat”, begynner jeg, og rister litt på hodet som en oppgitt forelder. ”Si meg, hvor lenge har du egentlig trent her?”. Jeg blunker til ham før han rekker å svare, og vifter ham freidig vekk med fire av fingrene på høyre hånd. Så nikker jeg flørtende mot en jente på romaskinen, utformer en påtatt kort og selvsikker latter, og legger meg ned på benken igjen. ”Hvor mange reps har du igjen?” gjentar mannen. Jeg stirrer på ham, tar en slurk av vannflasken, holder blikket hans og sier: ”Du, kan ikke du ta å fylle på denne her for meg?”. Mannen griper vannflasken i den ene hånda og kragen min i den andre, bare litt hardere. ”Har du lyst på juling, eller?”
Hva hadde jeg gjort galt? Hvorfor frykter han meg ikke? Kan det komme av hans Russiske opprinnelse og de vanvittige tricepsene dekorert med hvert sitt hakekors? Jeg merker det blir vanskeligere å fremstå som tøff i denne situasjonen, men akter ikke tape ansikt, han er jo tross alt ny, og kommer til å knekke. Jeg fomler litt i lommene hans og finner en sigg, slikker på den og plasserer den mellom leppene hans. ”Trenger du fyr, el?” Jeg vender hodet nonchalant mot dama på romaskinen, denne gangen biter jeg meg i leppa og markerer med en tommel og lillefinger at hun skal ringe meg. Eventuelt en ambulanse. Mannen drar med meg inn i garderoben, låser døra og lager høye knekkelyder med fingrene. ”Jeg skal drepe deg”, hvisker han meg i øret. Det er vondt, men jeg må svelge stoltheten. ”Greit, du kan få benken snart, jeg har bare en rep igjen”, sier jeg i det jeg rufser ham lekent men nervøst i barten, og spankulerer brydd ut av garderoben.
Nazirussere ass, hva gir ru meg?
Haha, kongelesing for en stakkar i militæret! ;)