De siste ti ukene har halve Norge, og spesielt Jazzgeir, brukt store deler av dagen på å følge intrigene på Mexicos billigste luksushotell. Vi har ledd av og grått med de stadig yngre og bitrere deltagerne på deres sex-løse reise mot en timelønn på rundt tre hundre spenn. For en av dem. Eventuelt 150 hver til to. Eller noe helt annet, vi har ikke akkurat blitt overveldet av Trianas stadige terping på reglene.
Vi i Vittighetes Dyd håper vi har gjort reality-avhengigheten litt lettere å bære for alle dere lesere, og vil dere skal vite at dere har gjort det veldig mye vanskeligere for Jazzgeir å drikke på hverdager. Det har han hatt godt av.
De fleste av oss føler en sunn dose vemodighet i dag, når eventyret går mot en sannynligvis ganske antiklimatisk utløsning. Men ikke Jazzgeir. Han er faen meg helt knust. Dere har kanskje merket at referatene har kommet litt sent denne uken, det skyldes en helt spesiell titteteknikk Jazzgeir har utviklet, for å la opplevelsen vare så lenge som mulig. Han ser på web-tv, og hvert minutt trykker han på pause, for å gråte dobbelt så lenge. Det er seigt, men ikke effektivt.
Dessuten har ingen av oss sett noe til ham siden fredag kveld i forrige uke. Notatene han kopierte av meg på tirsdag? Sendt på epost. Den lange skoledagen han skrøt av? Oppspinn. Jazzgeir har gått inn i totalt eksil, og formodentlig også en middels alvorlig psykose. I morges sendte han meg en tekstmelding: “Referatet kommer sent i dag. Kanskje først i morra, jeg har kjøpt banjo. Men ikke faen om noen andre skal skrive det! Dette er min greie, møkkakanin.”
Nå har det seg slik at vi ikke nødvendigvis hører på Jazzgeir i alle hans redaksjonelle vurderinger. Vi skal prøve å få ut et referat til dere i anstendig tid. Jeg, Kalle Kanin, vil derfor dra på Luux onsdag kveld, gjemme meg i ventilasjonsanlegget over natten, og dekke spetakkelet direkte, men sikkert med et par timers forsinkelse, fra finalefesten. Så får Jazzgeir publisere sitt referat når og hvis han føler seg psykisk klar for det. Svært mye kan gå galt med denne planen, så vi vil gjerne at dere setter av noen timer i dag til å øve dere på tilgivelse.
Så det er altså slik timeplanen ser ut i kveld: Ting kommer når de kommer. For fremtiden tenker vi noe lignende.
Det vil si, vi har lært et par ting av å dekke Parradais såpass intest og inderlig som vi har gjort. Først og fremst at det er kjempegøy, og at vi bør fortsette. Men som de rabiate pønkerne/bortskjemte pappaguttene hver enkelt av oss er, er vi også livredde for ensretting. Dessuten må noen på ett eller annet tidspunkt ta ansvar for Jazzgeirs mentale helse. Derfor vil vi ikke lenger holde oss til en skribent som følger ett program, men slippe flere av oss løs, en hver dag, til å skrive om et eller flere tv-programmer etter eget valg. Vi gidder ikke å se på tv i helgen.
Til å begynne med kommer mange til å føle seg usikre, og ha behov for å trekke mot noe kjent og kjært. Så det blir nok noen danske parradais-referater. Det er lov å kjefte i kommetarfeltet dersom noen ser på teite ting, men prøv å holde utskjellingen på et saklig nivå. Vi vil jo ikke at noen skal begynne å gråte. Bortsett fra at Jazzgeir kommer til å gjøre det.
Dette er det noe av det du kommer til å finne her fra og med mandag, helt til vi kommer på noe bedre. Om vi ser noen av dere på gata i løpet av sommeren, og dere er solbrune og fine, kommer vi til å ta det som et tegn på at dere ikke setter tilstrekkelig pris på innsatsen vår, ettersom både TV og internett best nytes innendørs. Men det kommer neppe til å få oss til å slutte.
Uansett, dette er fremtiden. I dag har vi viktigere ting å tenke på. Og for å korte ned ventetiden, foreslår vi at dere leser dere opp på de tidligere referatene, så dere stiller forberedt når alle rundt dere starter diskusjoner om hvem som fortjener å vinne. Bare trykk på Parradais rett under den spyende mannen med den feite lommeboka helt øverst, og du er i gang. Eller, om du vil lese i kronologisk rekkefølge, følg disse linkene.
- Første episode
- Andre episode
- Tredje episode
- Fjerde episode (for lang for dyden.no)
- Femte episode
- Rune eller Amputert-Afrikaner, hvem har det jævligst?
- Sjette episode
- Syvende episode
- Åttende episode
- Niende episode
- Tiende episode
- Ellevte episode
- Tolvte episode
- Vittighetens Dyd feiger ut når vi ser Triana
- Trettende episode
- Fjortende episode
- Femtende episode
- Sekstende episode
- Vi møter deltagerne på byen.
- Syttende episode
- Attende episode
- Nittende episode(
Massevis og Kristisk leser ingressen høyt.) - Tyvende episode
- Tjueførste episode
- Tim van der Zulu foreslår at noen med Downs sjekker inn
- Tjueandre episode
- Tjuetredje episode
- Tjuefjerde episode
- Jazzgeir byr seg frem for villige lesere
- Tjuefemte episode
- Tjuesjette episode
- Tjuesyvende episode
- Tjueåttende episode
- Tjueniende episode
- Tredevte episode
- Trettiførste episode
- Trettiandre episode
- Trettitredje episode
- Trettifjerde episode
- Trettifemte episode
- Trettisjette episode
- Trettisyvende episode
- Trettiåttende episode
- Trettiniende episode
Jazzgeir forelsker seg i Petter, og begynner å hate Mats. Dårlig spådom: “De mangler hittil en utpreget bitch og noen som helt klart er ute etter drama.” Middels spådom: “Twistene kan typisk være at du plutselig vinner et gullegg. Da må du ligge med partneren til bestevennen din. Så ryker du ut fordi du gjorde det.” Bra spådom: “Noor kan ikke forskjellen på kj og sj – lyden. Ganske irriterende.”
Jazzgeir bitcher for første gang om at han må droppe onsdagsfylla for å skrive. Dette var dagen etter han sa til meg at “det blir bare teit om jeg ikke refererer hver eneste episode.”
Den første livebloggen
Første gangen jeg, Kalle Kanin, vikarierer. Fremsynthet/skryting: “Jentene skremmer meg, hver på sin unike måte”
Den andre og siste livebloggen. Mer leservennlig enn den forrige. Men bare litt.
Negar kommer inn. Jeg blir rørt bare av å tenke på det.
Jeg stepper inn igjen
Med det sannsynligvis ekleste bildet vi har brukt
Iris drar hjem. Noen som husker henne?
Brilleskarr taper som vanlig i stein saks papir, og må referere et show han hater.
Jazzgeir sprer rykter om Petter og poster Facebook-bilder av Ida (ok, bare ett, da)
Jazzgeir begynner å skjønne at alle gode ting tar slutt, og trygler leserne om å inngå skriftlige kontrakter om å fortsette å lese oss etter i dag, som da var flere uker til. Så nå får vi se hva de to underskriftene vi fikk var verdt.
Hei, det er meg igjen! Og jeg har et par ting å si om fascisme.
Jazzgeir prøver å skaffe vikar for andre episode på rad, men blir nødt til å se ener-episoden selv.
Jeg må steppe inn for Jazzgeir fordi han ikke umiddelbart fikk napp på kontaktannonsen sin. Og får gleden av å motta over femti kommentarer, samtlige om hvor jævelig Lene er.
Jazzgeir går på date, som gir ham masse vitser leserne syntes å like.
Men på den andre daten, med en leser som ikke liker ham like godt, blir Jazzgeir myk og pusete. Kommentatorene vet å si fra, men Brilleskarr er på pletten med et varmt forsvar for sin gamle venn. Brilleskarr gjør sånt. Så ofte han kan.
Sex! Jentene imellom. Så koselig.
Det er natt til første mai, vi må sette Kristisk, som har sen jobb, på saken.
Jeg er på plass igjen, for nest siste gang.
Dette leste du jo senest i går. Hvis du har kommet så langt, synes jeg du skal ta en pause. Helst en lang en.
Følg oss i kveld for Parradais-finalen, utover sommeren for generell dokumentasjon av den vestlige kulturs forfall, og over helga for bilder av groupier i bunad. Hvis vi finner noen. Blunkegjeip fra alle oss i Dyden!















Synes dere gjør en strålende jobb her gutter! Det er derfor med stor glede jeg noterer at det er verdt å følge denne bloggen også etter kveldens finale! Takk ;-)
Dere må ikke tro at jeg kommer til å følge den prepubertale drittungebloggen deres, nå som jeg ikke trenger oppdatering lenger… Pærris er over, face it!
(Neida, jeg kommer til å slenge innom syv ganger i timen for å sjekke om jeg bare lever i et horribelt mareritt..noe jeg jo gjør. Tygg litt på den.)
Enda så sørgelig det er å måtte innse at epoken hvor Paradise Hotel var en måte å holde en samtale i gang med hvilken som helst jente, klarer jeg alikevel å holde tårene tilbake. Det mest underholdende i Dyden er ikke Parradais-referatene, men Kalle Kanins endeløse, mislykkede sjekkemanøvere, Gehzandersmecks misnøye med det ene og det andre, Tbones snodige eventyr, og generelt alle andre innlegg.
Retorikken og skrivemåten deres er uansett for overlegen til å være avhengig av å rakke ned på glætte pappagutter i beste sendetid for å bli satt pris på.
Jeg kommer aldri til å slutte å lese Dyden. Masse kjærlige blunkegjeipz i ørene til dere alle fra meg ;P;P;P;P
Stå på gutter! Ser frem til å følge referatene til danske ph fra og med i kveld! Regner med det blir genialt! :D
Husk å pisse i kryss, og litt over og under, men helst ikke til venstre, for da går det galt.
Forferdelig tilstand jazzgeir er i…glad jeg ikke har sett på, men bare lest referatene. Ikke det at det er noe bedre, jævlig vondt å legge seg nå…veit jo at det er noe som har foregått der i par-radise…
skjerpings!
Flaut å innrømme, men jeg kommer til å savne Parradais. Og ikke minst referatene! Men frykt ikke, jeg kommer til å følge dere 4 evah!
I <3 Dyden
Jeg har en bookmark med gjeipefjes i nettleseren min til dyden.no, som mitt tegn på hengivenhet.
;P
Takk for masse fantastisk bra lesing, gode og dårlige kommentarer og en svært hengiven parradais-blogger, Jazzgeir!
Dere får rope ut om dere vil ha en kvinnelig blogger, jeg lover flere vitser leserne vil like enda mer enn de forrige! :)
En epoke er over, gud være med dere alle sammen!